Karl Sagvold: Forskjell mellom sideversjoner
(FT-lenker) |
(om familiebakgrunnen) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga. | '''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga. | ||
== Bakgrunn == | |||
Karl Sagvold vokste opp i Vestre Toten, som sønn av Lars Johansen Dahl (1825-1900) og Helene Pedersdatter Danielrud. Faren var lærer i samme krets i 51 år, først som omgangsskolelærer og deretter ved fastskolene Solvoll og Sagvoll. Familien bodde for det meste på garden [[Roksvoll]], som Lars Dahl eide, men i perioder holdt de også til på skolestedet Sagvoll, og det var derfra sønnen Karl tok etternavnet sitt. | |||
== Sløydinspektør og landmåler == | |||
Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte». | Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte». | ||
I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret. | I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret. | ||
Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold|Lars]], | == Ettermæle == | ||
Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold|Lars]], oppkalt etter farfaren, og tredje generasjons lærer. | |||
Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap. | Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap. | ||
| Linje 16: | Linje 22: | ||
*{{folketelling person|pf01037091000180|Karl Sagvold|1900|Østre Toten herred}}. | *{{folketelling person|pf01037091000180|Karl Sagvold|1900|Østre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling person|pf01036441009984|Karl Sagvold|1910|Østre Toten herred}}. | *{{folketelling person|pf01036441009984|Karl Sagvold|1910|Østre Toten herred}}. | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 577 og 605. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 535-536, 577 og 605. | ||
*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad). | *[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad). | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2014 kl. 13:15
Karl Sagvold (født 8. februar 1856 i Vestre Toten, død 2. januar 1915 i Østre Toten) var lærer ved Nordli skole i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren Lars Madshus gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da Petra Laeshaugen ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.
Bakgrunn
Karl Sagvold vokste opp i Vestre Toten, som sønn av Lars Johansen Dahl (1825-1900) og Helene Pedersdatter Danielrud. Faren var lærer i samme krets i 51 år, først som omgangsskolelærer og deretter ved fastskolene Solvoll og Sagvoll. Familien bodde for det meste på garden Roksvoll, som Lars Dahl eide, men i perioder holdt de også til på skolestedet Sagvoll, og det var derfra sønnen Karl tok etternavnet sitt.
Sløydinspektør og landmåler
Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da kirkegarden i Nordlia ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det rettssak om størrelsen på garden Anekstad. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».
I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.
Ettermæle
Sagvold døde i 1915, og Knut Fugllien ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, Antonette, søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen Lars, oppkalt etter farfaren, og tredje generasjons lærer.
Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer Ole Jakob Berg i nabokretsen Bjørnsgård var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 12. januar 1915: Dødsannonse.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 535-536, 577 og 605.
- Retstidende 1910 (rettssaken om Anekstad).