Kino i Bærum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legger inn tekst fra AB-leksikon)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Kino i Bærum
Historien om '''[[kino i Bærum]]''' begynner i 1921 da [[Vestre Stabæk Vel]] forsøkte å få lov til å drive kino for bl.a. å finansiere driften av restaurant og festlokale på [[Strand (Bærum)|Strand]]. Skolebestyrer O. J. Reberg benyttet den gamle kinofestsalen (også brukt som gymnastikksal) til filmfremvisning før salen brant ned i 1922. I en annonse i ''[[Budstikka]]'' i 1922 reklamerte han med at «Stabækhøi kinematograf aapner lørdag 16de i Pensionatskolens gymnastiksal. Nyt program, som regel daglig. Klare billeder. De bedste billeder paa markedet.». Kinopianisten var viktig, og Alda Lae ble kjent som meget dyktig til å illustrere situasjonen på lerretet.


I 1921 forsøkte Vestre Stabæk Vel å få lov til å drive kino for bl.a. å finansiere driften av restaurant og festlokale på Strand. Skolebestyrer O. J. Reberg benyttet den gamle kinofestsalen (også brukt som gymnastikksal) til filmfremvisning før salen brant ned i 1922. I en annonse i Budstikka i 1922 reklamerte han med at «Stabækhøi kinematograf aapner lørdag 16de i Pensionatskolens gymnastiksal. Nyt program, som regel daglig. Klare billeder. De bedste billeder paa markedet.». Kinopianisten var viktig, og Alda Lae ble kjent som meget dyktig til å illustrere situasjonen på lerretet.
Den første offentlige kinosal i Bærum åpnet 1926 i den nye [[Stabekk kino]]. Den hadded 360 sitteplasser. 19.november 1927 ble [[Sandvika kino]] åpnet med 314 sitteplasser. [[Ivar Luitkis]] ble ansatt som første kinosjef i hel stilling 1945. [[Carsten Munch]] var en annen profilert kinosjef (kino- og kultursjef), ansatt i 1969.


Den første offentlige kinosal i Bærum åpnet 1926 i den nye Stabekk kino. Den hadded 360 sitteplasser. 19.november 1927 ble Sandvika kino åpnet med 314 sitteplasser. Ivar Luitkis ble ansatt som første kinosjef i hel stilling 1945. Carsten Munch var en annen profilert kinosjef (kino- og kultursjef), ansatt i 1969.
Stabekk kino var i drift til 1997; bygningen er nå kulturhus ([[Kulturhuset Stabekk kino]]). Sandvika kino ble i 1997 teaterscene ([[Sandvika Teater]]), mens en ny privat kino, [[Kino 1 (Bærum)|Kino 1]], åpnet samme år.
 
Stabekk kino var i drift til 1997; bygningen er nå kulturhus (Kulturhuset Stabekk kino). Sandvika kino ble i 1997 teaterscene (Sandvika Teater), mens en ny privat kino, Kino 1, åpnet samme år.


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}

Sideversjonen fra 18. aug. 2016 kl. 09:10

Historien om kino i Bærum begynner i 1921 da Vestre Stabæk Vel forsøkte å få lov til å drive kino for bl.a. å finansiere driften av restaurant og festlokale på Strand. Skolebestyrer O. J. Reberg benyttet den gamle kinofestsalen (også brukt som gymnastikksal) til filmfremvisning før salen brant ned i 1922. I en annonse i Budstikka i 1922 reklamerte han med at «Stabækhøi kinematograf aapner lørdag 16de i Pensionatskolens gymnastiksal. Nyt program, som regel daglig. Klare billeder. De bedste billeder paa markedet.». Kinopianisten var viktig, og Alda Lae ble kjent som meget dyktig til å illustrere situasjonen på lerretet.

Den første offentlige kinosal i Bærum åpnet 1926 i den nye Stabekk kino. Den hadded 360 sitteplasser. 19.november 1927 ble Sandvika kino åpnet med 314 sitteplasser. Ivar Luitkis ble ansatt som første kinosjef i hel stilling 1945. Carsten Munch var en annen profilert kinosjef (kino- og kultursjef), ansatt i 1969.

Stabekk kino var i drift til 1997; bygningen er nå kulturhus (Kulturhuset Stabekk kino). Sandvika kino ble i 1997 teaterscene (Sandvika Teater), mens en ny privat kino, Kino 1, åpnet samme år.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Kino i Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.