Kirsten Brunvoll (1895–1976): Forskjell mellom sideversjoner
m (formatering i starten (parentes)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Kirsten Brunvoll.jpg|Kirsten Brunvoll.|Faksimile fra artikkel om Brunvoll og hennes bok "Veien til Auschwitz" i bladet ''Bygningsarbeideren'' nr. 7/8 1967.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Kirsten Brunvoll (1895–1976)|Kirsten Brunvoll]]''' (født ''Sørsdal'' 24. desember 1895, død 5. april 1976) var forfatter, dramatiker, journalist og motstandskvinne under [[Andre verdenskrig|krigen]]. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>'''[[Kirsten Brunvoll (1895–1976)|Kirsten Brunvoll]]''' (født 24. desember 1895, død 5. april 1976) var forfatter, dramatiker, journalist og motstandskvinne under [[Andre verdenskrig|krigen]]. </onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 10: | Linje 9: | ||
== Motstandskvinne == | == Motstandskvinne == | ||
[[Fil:Hvite busser 1945.jpg|miniatyr|Grev Folke Bernadottes hvite busser henta mange hjem fra de tyske konsentrasjonsleirene i 1945.]] | |||
Hele familien Brunvoll var med i spredning av avisa ''«Norge»''. I oktober 1941 gjennomførte [[Gestapo]] razzia hjemme hos familien, som del av opprullinga av nettverket rundt avisa. Gunnar klarte å flykte, mens de andre tre ble arresterte og etter hvert sendt til flyktningleire i Tyskland. Etter opprulling av avisredaksjoner for illegale aviser ble 16 av de 24 kjente motstandskvinnene sendt til tyske konsentrasjonsleire, som [[Ravensbrück]] og [[Stutthof]]. Kirsten Brunvoll ble sendt til Ravensbrück som [[Nacht und Nebel|NN-fange]] for sitt arbeid i redaksjonen for avisa ''«Norge»''. <ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'', s. 316. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.</ref> | |||
Brunvoll satt på [[Grini fangeleir|Grini]] til februar 1943 med fangenummer 1438. Så ble hun sendt til Tyskland, først til kvinnefengsel i Hamburg, deretter til Alexanderplatz i Berlin, deretter Ravensbrück, så [[Majdanek]] (Lublin) i Polen og til sist å havne i [[Auschwitz]]. Men den sovjetiske frammarsjen nærma seg, så hun måtte være med på evakueringa fra Auschwitz og kom dermed tilbake til Ravensbrück, der hun til slutt ble evakuert med [[Bernadottes hvite busser]]. Hele familien overlevde krigen. | |||
Brunvoll satt på [[Grini]] til februar 1943 med fangenummer 1438. Så ble hun sendt til Tyskland, først til kvinnefengsel i Hamburg, deretter til Alexanderplatz i Berlin, deretter Ravensbrück, så [[Majdanek]] (Lublin) i Polen og til sist å havne i [[Auschwitz]]. Men den sovjetiske frammarsjen nærma seg, så hun måtte være med på evakueringa fra Auschwitz og kom dermed tilbake til Ravensbrück, der hun til slutt ble evakuert med [[Bernadottes hvite busser]]. Hele familien overlevde krigen. | |||
=== Radiointervju === | === Radiointervju === | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
</ref> | </ref> | ||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
I 1947 reiste Brunvoll og [[Kai Feinberg]] til Warszawa, der de var de første vitnene i rettssaken mot [[Rudolf Höss]], den tidligere kommandanten for Auschwitz. <ref>* ''Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa.'' Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470401_60_77_1}}.</ref> Samme år ga Brunvoll ut boka ''«Veien til Auschwitz»'' der hun skriver om opplevelsene sine under krigen. <ref>* Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.</ref> | I 1947 reiste Brunvoll og [[Kai Feinberg]] til Warszawa, der de var de første vitnene i rettssaken mot [[Rudolf Höss]], den tidligere kommandanten for Auschwitz. <ref>* ''Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa.'' Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470401_60_77_1}}.</ref> Samme år ga Brunvoll ut boka ''«Veien til Auschwitz»'' der hun skriver om opplevelsene sine under krigen. <ref>*Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.</ref> | ||
I åra etter krigen var Brunvoll aktiv i [[Arbeiderpartiet]], spesielt i saker som angikk kvinnerepresentasjon og avholdssak. På landsmøtet i 1949 argumenterte hun for at kvinnesekretariatet skulle ha to representanter i sentralstyret, heller enn bare den ene som flertallet ønsket. Her argumenterte hun mot blant andre [[Einar Gerhardsen]] og [[Martin Tranmæl]]. Så overmakta blei for stor og forslaget hennes ble nedstemt. | I åra etter krigen var Brunvoll aktiv i [[Arbeiderpartiet]], spesielt i saker som angikk kvinnerepresentasjon og avholdssak. På landsmøtet i 1949 argumenterte hun for at kvinnesekretariatet skulle ha to representanter i sentralstyret, heller enn bare den ene som flertallet ønsket. Her argumenterte hun mot blant andre [[Einar Gerhardsen]] og [[Martin Tranmæl]]. Så overmakta blei for stor og forslaget hennes ble nedstemt. | ||
== Ettermæle == | |||
I en omtale av Kirsten Brunvoll i ''Akershus Amtstidende'' 11. februar 1976, av signaturen "Viso", ble hun beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|Kirsten Brunvoll kan med full rett kalles husmor, forfatter, politiker, fremtredende godtemplar, en pioner innen amatørteatret - og som om det ikke skulle være nok - begynte hun som kunstmaler i en alder av 65 år. ... Kirsten Brunvoll er en kvinne som har levd et innholdsmettet liv til gagn for folk og samfunn. Hun kan i sannhet betegnes som Kvinnen med stor K. En kvinne av i dag fra i går.}} | |||
Kirsten Brunvoll og ektemannen er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. | |||
== Utgivelser== | == Utgivelser== | ||
| Linje 41: | Linje 47: | ||
* ''Aust-Agder under okkupasjonen''. Friluftsforlaget, 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020051248131}}. | * ''Aust-Agder under okkupasjonen''. Friluftsforlaget, 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020051248131}}. | ||
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-02317P ''Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz.''] (NRK/Frode Rinnan,1945). | * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-02317P ''Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz.''] (NRK/Frode Rinnan,1945). | ||
*''Akershus Amtstidende 1976.02.11''. 19760211. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19760211_94_23_1}}. Omtale av Brunvoll. | |||
* Gjerde, Åsmund Borgen: [https://snl.no/Kirsten_Brunvoll ''Kirsten Brunvoll i Store norske leksikon''] på snl.no. Besøkt 15. desember 2021. | * Gjerde, Åsmund Borgen: [https://snl.no/Kirsten_Brunvoll ''Kirsten Brunvoll i Store norske leksikon''] på snl.no. Besøkt 15. desember 2021. | ||
* Gran, Bjarne: ''Kvinner i inferno.'' Bokanmeldelse av Kirsten Brunvolls bok ''Veien til Auschwitz''. I Verdens gang, fredag 7. november 1947, s. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19471107_3_258_1}}. | |||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Brunvoll nevnes på sidene 27, 316, 436, 438, 447, 449-452, 458-460, 503, 549. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. | * Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Brunvoll nevnes på sidene 27, 316, 436, 438, 447, 449-452, 458-460, 503, 549. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. | ||
* Lewinska, Pelagia:''Tyve måneder i Auschwitz''. Forord skrevet av Kirsten Brunvoll. Bladkompaniet, 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073008130}}. | * Lewinska, Pelagia:''Tyve måneder i Auschwitz''. Forord skrevet av Kirsten Brunvoll. Bladkompaniet, 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073008130}}. | ||
| Linje 48: | Linje 56: | ||
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | * {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | ||
* [https://www.fanger.no/persons/34335 Fra Norsk digitalt fangeregistrer 1940-45.] | * [https://www.fanger.no/persons/34335 Fra Norsk digitalt fangeregistrer 1940-45.] | ||
* {{Hbr1-1|pf01073681003102|Kirsten Sørsdal}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Brunvoll, Kirsten}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1895]] | [[Kategori:Fødsler i 1895]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1976]] | [[Kategori:Dødsfall i 1976]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]] | [[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | [[Kategori:Grinifanger]] | ||
[[Kategori:Tysklandsfanger]] | [[Kategori:Tysklandsfanger]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Jar]] | |||
{{KL}} | {{KL}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. jan. 2024 kl. 09:29
Kirsten Brunvoll (født Sørsdal 24. desember 1895, død 5. april 1976) var forfatter, dramatiker, journalist og motstandskvinne under krigen.
Familie
Brunvoll bodde på Jar i Bærum kommune med mannen Jonas Brunvoll (annonsesjef i Arbeiderbladet) og sønnene Jonas Brunvoll jr. (gift med danseren Grete Møller) og Gunnar Brunvoll.
Dramatiker
Brunvoll debuterte med skuespillet Forviklinger: lystspill i to akter i 1932. Etter dette skrev hun blant annet en rekke skuespill for arbeiderteaterbevegelsen og framlagene. Et gjennomgangstema i skuespillene var alkoholmisbruk og dens innvirkning på arbeiderfamilier.
Motstandskvinne
Hele familien Brunvoll var med i spredning av avisa «Norge». I oktober 1941 gjennomførte Gestapo razzia hjemme hos familien, som del av opprullinga av nettverket rundt avisa. Gunnar klarte å flykte, mens de andre tre ble arresterte og etter hvert sendt til flyktningleire i Tyskland. Etter opprulling av avisredaksjoner for illegale aviser ble 16 av de 24 kjente motstandskvinnene sendt til tyske konsentrasjonsleire, som Ravensbrück og Stutthof. Kirsten Brunvoll ble sendt til Ravensbrück som NN-fange for sitt arbeid i redaksjonen for avisa «Norge». [1]
Brunvoll satt på Grini til februar 1943 med fangenummer 1438. Så ble hun sendt til Tyskland, først til kvinnefengsel i Hamburg, deretter til Alexanderplatz i Berlin, deretter Ravensbrück, så Majdanek (Lublin) i Polen og til sist å havne i Auschwitz. Men den sovjetiske frammarsjen nærma seg, så hun måtte være med på evakueringa fra Auschwitz og kom dermed tilbake til Ravensbrück, der hun til slutt ble evakuert med Bernadottes hvite busser. Hele familien overlevde krigen.
Radiointervju
I et radiointervju fra 1945 forteller Brunvoll om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Majdanek ved (Lublin) og Auschwitz. Hun beskriver hvordan det i Ravensbrück i 1943 ble gitt ordre om "transport" for mange fanger, deriblant tre norske fanger. Først måtte de inn i «badet», fikk dårlige klær og hvite hodeplagg og etterpå ble de stua inn i ei trang brakke. Om morgenen ble de drevet ut porten til jernbanestasjonen og stua inn i "kuvogner" med 60 fanger og to SS-vakter i hver. Tre forferdelige døgn på reise. Ankomsten til Lublin, der de ble stua inn i lastebiler. Innmarsjen til konsentrasjonsleiren ved Lublin. Den ubeskrivelige stanken fra krematoriet. Nok en gang skyfla inn i «badet». 400 mennesker, syke og friske omhverandre, stua tett sammen. De mange døde om morgenen. Nytt bad, flere døde. Dødskampene, ropene. Likene som ble kasta ut i snøen hver morgen. Kjevene som ble brukket opp for å finne eventuelle gullplomber, stabla i hauger og kjørt bort på gjødselkjerrer. Om hvordan de skjøt ned fanger som ikke gjorde som de ble beordra til – fort nok. Ny transport til Auschwitz. Vokterne som var kroater og, om mulig, enda verre enn tyskerne. De mange fangene som ble skutt før avreise. «Badet» i Auschwitz. Haugene med lik, der mange ennå levde. Og den tyske gutten som ropte på "mor". [2]
Etter krigen
I 1947 reiste Brunvoll og Kai Feinberg til Warszawa, der de var de første vitnene i rettssaken mot Rudolf Höss, den tidligere kommandanten for Auschwitz. [3] Samme år ga Brunvoll ut boka «Veien til Auschwitz» der hun skriver om opplevelsene sine under krigen. [4]
I åra etter krigen var Brunvoll aktiv i Arbeiderpartiet, spesielt i saker som angikk kvinnerepresentasjon og avholdssak. På landsmøtet i 1949 argumenterte hun for at kvinnesekretariatet skulle ha to representanter i sentralstyret, heller enn bare den ene som flertallet ønsket. Her argumenterte hun mot blant andre Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl. Så overmakta blei for stor og forslaget hennes ble nedstemt.
Ettermæle
I en omtale av Kirsten Brunvoll i Akershus Amtstidende 11. februar 1976, av signaturen "Viso", ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Kirsten Brunvoll kan med full rett kalles husmor, forfatter, politiker, fremtredende godtemplar, en pioner innen amatørteatret - og som om det ikke skulle være nok - begynte hun som kunstmaler i en alder av 65 år. ... Kirsten Brunvoll er en kvinne som har levd et innholdsmettet liv til gagn for folk og samfunn. Hun kan i sannhet betegnes som Kvinnen med stor K. En kvinne av i dag fra i går. | ||
Kirsten Brunvoll og ektemannen er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Utgivelser
- Brunvoll, Kirsten: Det spøker: lystspill i 1 akt. Aschehoug, 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Enebarn: skuespill i 2 akter. Aschehoug, 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Forviklinger: lystspill i to akter. Aschehoug, 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Har de sett min sønn: skuespill i 3 akter. Tiden, 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Kamerater: seks sketcher for framlagene og andre barnelag. Oslo: Tiden, 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: På venteværelset: komedie i 2 akter. Aschehoug, 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Sjømenn går ombord: lystspill i 6 avdelinger. Aschehoug, 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Tre ulykkelige: skuespill i 2 akter. Tiden, 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945., s. 316. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
- ↑ * Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz. (NRK/Frode Rinnan,1945).
- ↑ * Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa. Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ *Brunvoll, Kirsten: Veien til Auschwitz. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Aust-Agder under okkupasjonen. Friluftsforlaget, 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz. (NRK/Frode Rinnan,1945).
- Akershus Amtstidende 1976.02.11. 19760211. Digital versjon på Nettbiblioteket. Omtale av Brunvoll.
- Gjerde, Åsmund Borgen: Kirsten Brunvoll i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 15. desember 2021.
- Gran, Bjarne: Kvinner i inferno. Bokanmeldelse av Kirsten Brunvolls bok Veien til Auschwitz. I Verdens gang, fredag 7. november 1947, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Brunvoll nevnes på sidene 27, 316, 436, 438, 447, 449-452, 458-460, 503, 549. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
- Lewinska, Pelagia:Tyve måneder i Auschwitz. Forord skrevet av Kirsten Brunvoll. Bladkompaniet, 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa. Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ottosen, Kristian: Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene. Aschehoug, 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fra Norsk digitalt fangeregistrer 1940-45.
- Kirsten Sørsdal i Historisk befolkningsregister.