Kisebrygga: Forskjell mellom sideversjoner
(begynner på artikkel, kjem mer seinere) |
({{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kisebrygga 1930-åra.jpg|D/S «Gjøvik» ved Kisebrygga i 1930-åra. Torvkoner som skal til Gjøvik?|[[Hedmarksmuseet]]}} | |||
{{thumb|Kisebrygga 1930-åra.jpg|Kisebrygga i 1930-åra. Torvkoner som skal til Gjøvik?|[[Hedmarksmuseet]]}} | '''[[Kisebrygga]]''', nedafor [[Kise (Ringsaker)|Kisegardene]] på [[Nes på Hedmarken]], var en av småbryggene ved [[Mjøsa]] som hadde anløp av lokalbåtene på innsjøen. Dette gjaldt blant annet [[D/S «Hamar»]], D/S «Viken» og [[D/S «Gjøvik»]]. På Kisebrygga, som hadde si storhetstid i tiåra rundt 1900, ble det lasta og lossa både varer og passasjerer. Sjølve brygga var om lag 10 meter brei. Det var ei steinbrygge som var bygd på med ei trebrygge. | ||
'''[[Kisebrygga]]''', [[ | |||
Kisebrygga ble blant annet brukt av torghandlerne på Nes, som skulle selge varer på torget på Gjøvik. Som vi ser nedafor, var ruteopplegget for D/S Gjøvik spesielt godt egna for dette. Også mjølk til mjølkefabrikkene på [[Kapp]] og [[Hamar]] ble | Brygga lå like ved husmannsplassen [[Kiseodden]], og husmannen her hadde ansvar for å ta i mot dampbåtene. Kom det storbåter, som ikke la til ved brygga, måtte han ro ut til disse. Husmannskona hadde blant annet ansvar for å fyre opp stua på Kiseodden, som ble brukt som venterom av båtpassasjerene. Ungene på Kiseodden tjente litt ekstra på å stelle hestene til bøndene mens de var borte. Hestene skulle settes inn i stallen og fôres. | ||
Kisebrygga ble blant annet brukt av torghandlerne på Nes, som skulle selge varer på torget på Gjøvik. Som vi ser nedafor, var ruteopplegget for D/S Gjøvik spesielt godt egna for dette. Blant de faste kundene var Tina Skridshoel, som reiste til Gjøvik med jordbær og epler. Cecilie Sterud hadde med seg søtepler, mens fra garden Aske kom de med kirsebær. Også mjølk til mjølkefabrikkene på [[Kapp]] og [[Hamar]] ble frakta via brygga. Om vinteren ble det kjørt opp isveg mellom Kisebrygga og Kapp. | |||
Det var også enkelte som jobba på Gjøvik, og som reiste daglig. En av disse var E.A. Gjestvang på Kise, som arbeidde på [[Holmen Brænderi]]. Om søndagene var brygga samlingssted for ungdommen i Kisegrenda. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 12: | Linje 15: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{Damp- og motorbåter på Mjøsa}}, s. 134 og 159. | ||
*Kolstad, Gunhild: ''Nes bygdebok : andre bind - fjerde del'', Nes historielag 2004, s. 277-280. | |||
[[Kategori:Nes på Hedmarken]] | [[Kategori:Nes på Hedmarken]] | ||
| Linje 18: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Mjøsa]] | [[Kategori:Mjøsa]] | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 20. apr. 2023 kl. 21:21
Kisebrygga, nedafor Kisegardene på Nes på Hedmarken, var en av småbryggene ved Mjøsa som hadde anløp av lokalbåtene på innsjøen. Dette gjaldt blant annet D/S «Hamar», D/S «Viken» og D/S «Gjøvik». På Kisebrygga, som hadde si storhetstid i tiåra rundt 1900, ble det lasta og lossa både varer og passasjerer. Sjølve brygga var om lag 10 meter brei. Det var ei steinbrygge som var bygd på med ei trebrygge.
Brygga lå like ved husmannsplassen Kiseodden, og husmannen her hadde ansvar for å ta i mot dampbåtene. Kom det storbåter, som ikke la til ved brygga, måtte han ro ut til disse. Husmannskona hadde blant annet ansvar for å fyre opp stua på Kiseodden, som ble brukt som venterom av båtpassasjerene. Ungene på Kiseodden tjente litt ekstra på å stelle hestene til bøndene mens de var borte. Hestene skulle settes inn i stallen og fôres.
Kisebrygga ble blant annet brukt av torghandlerne på Nes, som skulle selge varer på torget på Gjøvik. Som vi ser nedafor, var ruteopplegget for D/S Gjøvik spesielt godt egna for dette. Blant de faste kundene var Tina Skridshoel, som reiste til Gjøvik med jordbær og epler. Cecilie Sterud hadde med seg søtepler, mens fra garden Aske kom de med kirsebær. Også mjølk til mjølkefabrikkene på Kapp og Hamar ble frakta via brygga. Om vinteren ble det kjørt opp isveg mellom Kisebrygga og Kapp.
Det var også enkelte som jobba på Gjøvik, og som reiste daglig. En av disse var E.A. Gjestvang på Kise, som arbeidde på Holmen Brænderi. Om søndagene var brygga samlingssted for ungdommen i Kisegrenda.
Galleri
Rutetider for den nye D/S «Gjøvik», sommeren 1902. Rutetabellen viser at Kise ble anløpt 8.30, med ankomst på Gjøvik 9.20. Klokka 15.30 returnerte båten til Kise, og gikk derfra videre til Hamar.
Kilder og litteratur
- Berg, Arne Julsrud og Arve Marthinus Nordsveen: Damp- og motorbåter på Mjøsa, Mjøssamlingene 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 134 og 159.
- Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok : andre bind - fjerde del, Nes historielag 2004, s. 277-280.