Kjølhalingssteinen i Snig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Kjølhalingssteinen i Snig er en stein som lå på "Sandan" i Snig i Lindesnes i Vest-Agder, men som nå er savnet. Steinen var ca. 80-90 cm i alle retninger, og det sies at man i eldr...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Kjølhalingssteinen i Snig er en stein som lå på "Sandan" i Snig i Lindesnes i Vest-Agder, men som nå er savnet.  
{{thumb|Steinen i Snig.jpg|Snig 2005|Rolf Steinar Bergli}}Kjølhalingssteinen i Snig er en stein som lå på "Sandan" i Snig i Lindesnes i Vest-Agder, men som nå er savnet. Den lå plassert på 58,05243°N 7,27082°Ø (Euref89 UTM32 6435854N 397946Ø).


Steinen var ca. 80-90 cm i alle retninger, og det sies at man i eldre tid hadde hentet steinen ned fra heia. Bakgrunnen var at når en skulle kjølhale skuter i Snig, trengte man noe på denne siden av bukten til å feste tauet i.
Steinen var ca. 80-90 cm i alle retninger, og det sies at man i eldre tid hadde hentet steinen ned fra heia. Bakgrunnen var at når en skulle kjølhale skuter i Snig, trengte man noe på denne siden av bukten til å feste tauet som skulle holde skutene klar av land.


På s. 43 i boken "Strandstedet Snig" er steinen omtalt:
{{thumb|Snig 1959.JPG|Snig 1959. Steinen midt i bildet.|Ukjent}}På s. 43 i boken "Strandstedet Snig" er steinen omtalt:
{{sitat|
{{sitat|
Å kjølhale et skip er å krenge et skip så mye over til den ene siden ved hjelp av taljer og tauverk, fra mastene til gode festepunkter i land slik at kjølen kommer fri fra vannet. På denne måten kunne arbeide og kalfatre (etterse) bunnen på en side om gangen. Denne metoden forsvant da dokken og slippen overtok.  
Å kjølhale et skip er å krenge et skip så mye over til den ene siden ved hjelp av taljer og tauverk, fra mastene til gode festepunkter i land slik at kjølen kommer fri fra vannet. På denne måten kunne arbeide og kalfatre (etterse) bunnen på en side om gangen. Denne metoden forsvant da dokken og slippen overtok.  
Linje 9: Linje 9:
Slike kjølhalingsplasser var det mange av langs kysten. Her i Snig var plassen mellom stranden utenfor Bedehuset og Johannes bu, der en den dag i dag kan se en stor stein som var en del av «verktøyet» under denne prosessen. Det var til denne steinen tauet og linen ble festet for å holde skuten klar land der arbeidet skulle utføres. Utover det ble utstyr leiet til formålet. Når arbeidet var utført på den ene skutesiden var det å snu skuten for å kalfatre den andre siden. Dette arbeidet med å drive skutesiden, om den var gått lekk, kunne utføres lettvint fra en pram. Det skjedde ofte at mastene lå over veien når man arbeidet med store fartøy. Skulle en hestetransport passere under arbeidet måtte mastene løftes opp.}}
Slike kjølhalingsplasser var det mange av langs kysten. Her i Snig var plassen mellom stranden utenfor Bedehuset og Johannes bu, der en den dag i dag kan se en stor stein som var en del av «verktøyet» under denne prosessen. Det var til denne steinen tauet og linen ble festet for å holde skuten klar land der arbeidet skulle utføres. Utover det ble utstyr leiet til formålet. Når arbeidet var utført på den ene skutesiden var det å snu skuten for å kalfatre den andre siden. Dette arbeidet med å drive skutesiden, om den var gått lekk, kunne utføres lettvint fra en pram. Det skjedde ofte at mastene lå over veien når man arbeidet med store fartøy. Skulle en hestetransport passere under arbeidet måtte mastene løftes opp.}}


Etter å ha ligget på samme sted i over hundre år, forsvant plutselig steinen en vinterdag. Det har vært lett etter den også under vann, ute hell. Steinen stod på et fundament, og dette kan påvises så det kan være at isen eller annen påvirkning har skjøvet steinen av dette underlaget og den har seget ned i sanden.
Etter å ha ligget på samme sted i over hundre år, forsvant plutselig steinen en vinterdag i 2009(?). Det har vært lett etter den også under vann, ute hell. Steinen stod på et fundament, så det kan være at isen eller annen påvirkning har skjøvet steinen av dette underlaget og sunket ned i sanden.

Sideversjonen fra 6. mai 2015 kl. 20:24

Snig 2005
Foto: Rolf Steinar Bergli

Kjølhalingssteinen i Snig er en stein som lå på "Sandan" i Snig i Lindesnes i Vest-Agder, men som nå er savnet. Den lå plassert på 58,05243°N 7,27082°Ø (Euref89 UTM32 6435854N 397946Ø).

Steinen var ca. 80-90 cm i alle retninger, og det sies at man i eldre tid hadde hentet steinen ned fra heia. Bakgrunnen var at når en skulle kjølhale skuter i Snig, trengte man noe på denne siden av bukten til å feste tauet som skulle holde skutene klar av land.

Snig 1959. Steinen midt i bildet.
Foto: Ukjent

På s. 43 i boken "Strandstedet Snig" er steinen omtalt:

Å kjølhale et skip er å krenge et skip så mye over til den ene siden ved hjelp av taljer og tauverk, fra mastene til gode festepunkter i land slik at kjølen kommer fri fra vannet. På denne måten kunne arbeide og kalfatre (etterse) bunnen på en side om gangen. Denne metoden forsvant da dokken og slippen overtok.

Slike kjølhalingsplasser var det mange av langs kysten. Her i Snig var plassen mellom stranden utenfor Bedehuset og Johannes bu, der en den dag i dag kan se en stor stein som var en del av «verktøyet» under denne prosessen. Det var til denne steinen tauet og linen ble festet for å holde skuten klar land der arbeidet skulle utføres. Utover det ble utstyr leiet til formålet. Når arbeidet var utført på den ene skutesiden var det å snu skuten for å kalfatre den andre siden. Dette arbeidet med å drive skutesiden, om den var gått lekk, kunne utføres lettvint fra en pram. Det skjedde ofte at mastene lå over veien når man arbeidet med store fartøy. Skulle en hestetransport passere under arbeidet måtte mastene løftes opp.

Etter å ha ligget på samme sted i over hundre år, forsvant plutselig steinen en vinterdag i 2009(?). Det har vært lett etter den også under vann, ute hell. Steinen stod på et fundament, så det kan være at isen eller annen påvirkning har skjøvet steinen av dette underlaget og sunket ned i sanden.