Kjeldearkiv:Bruer i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Foto)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.


{{thumb|Ny bru i Leirsund sett fra Østersund.jpg|}}
{{thumb|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund.jpg|Ny bru i Leirsund 1929 sett fra Østersund}}
første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
'''De første bruene over elvene i [[Skedsmo]]''' var i privat eie, og eierne krevde inn bompenger. Dette kunne bli en fin fortjeneste selv om eieren var pliktig til å holde brua i stand.
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.  
Kartet over [[Nitsund]] viser situasjonen på 1770-tallet. Egentlig er kartet en del av en søknad om bevilgning til å bygge bru på dette stedet. Kartet og søknaden er satt opp av generalveimester [[Georg Anton Krogh]], som var «veisjef» sønnenfjelds fra 1767 til 1786.  
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.
Generalveimester Krogh bodde på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]], og han er en mann som har satt spor etter seg i veihistorien på flere måter. Blant annet gikk han inn for det såkalte «franske prinsipp». Veiene skulle da anlegges mest mulig rettlinjet i terrenget, og det var ikke alltid like populært hos bøndene når veiene ble anlagt over tidligere jorder og enger.
Linje 14: Linje 14:
:Som nægter at betale ved Brua
:Som nægter at betale ved Brua
:Hans Block, san.»
:Hans Block, san.»
 
[[Bilde:Nitelv bru 1910.jpg|thumb|400px|Nitelv bru 1910, sett fra Vollasiden i Lillestrøm.]]
Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru (Skedsmo)|Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru (Skedsmo)|Kjellerholen bru]] sto ferdig.
Det ble også drevet [[Leksikon: Gjestgivere|gjestgiveri]] på Nitsund, og gården var svært avhengig av trafikken over sundet. På den bakgrunnen er det forståelig at eieren anla sak mot kommunen da [[Valstad bru (Skedsmo)|Valstad bru]] ble bygd i 1865. Dette tapte han penger på, og enda verre ble det i 1877 da [[Kjellerholen bru (Skedsmo)|Kjellerholen bru]] sto ferdig.


Linje 34: Linje 34:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: Bind 1''.Skedsmo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
{{Bm}}


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Bruer]]
[[Kategori:Bruer]]