Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930): Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:En seiltur til Lofoten (27-2-1930) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. jul. 2014 kl. 12:52
, 21. jul. 2014ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag fylke|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over Folla, som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». | Den første milepel vil jeg kalle [[Bessaker|Besaker]], i [[Sør-Trøndelag fylke|Sørtrøndelag]], hvor man som regel ankrer op for å avvente noenlunde bra vær over Folla, som ofte kan være stygg med høi sjø. En otte dages venten på Besaker har en seiler ofte måttet nøie sig med i stormende vær. Det gjelder da å ha gode betøininger ute; thi Besaker havn er bekjent for sin hårdførhet, da enhver vindretning her, pleier å gjøre sin rett gjeldende, hvorfor det er sagt, at «Besaker har sitt spesialrokk». | ||
Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og dikterens ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. | Når man så får slippe løs og hele flåten — ofte 20 a 30 fartøier letter anker og [[skjøte av|skjøter av]] for en [[frisk bris]], drivende mot Nordhavets dønning ut [[Buholmråsa]] til Folls, er det et stolt syn og vidner om, at det er tradisjon i en seiltur langs Norges kyst. Og [[Bjørnstjerne Bjørnson|dikterens]] ord: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt» er man villig til å innrømme. | ||
Når strekningen til neste havnplass [[Rørvik]] er 44,9 [[kvartmil]] må man ha en fin bris for å nå frem i dagslys, f. eks, i januar md. Det hender ikke alltid. Men da får man glede sig til fyrene: «[[Gjæslingan fyr|Gjeslingene»]], | Når strekningen til neste havnplass [[Rørvik]] er 44,9 [[kvartmil]] må man ha en fin bris for å nå frem i dagslys, f. eks, i januar md. Det hender ikke alltid. Men da får man glede sig til fyrene: «[[Gjæslingan fyr|Gjeslingene»]], «[[Grinda fyr|Grinna]]» og «[[Nærøysund fyr|Nærøsund]]»s fyre, alle til venstre, som i siktbart vær lyser en inn til Rørvik. | ||
Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør. | Fra Rørvik fortsetter man nordover den bekjente, men i sjøsproket så unaturlig betegnede «[[Svinstien]]», en ben renne der skiller [[Vikna|Viktna]] fra fastlandet. Uten denne renne (åpning) har visstnok mange vestlendinger måttet opgi sin seilads på [[Lofoten]] og [[Finnmark]]. Når [[Risvær]] er passert får man [[Leka]] med den navnkundige «[[Lekamøy]]» kneisende, rank som alltid, tross sin høie alder, tilvenstre. Videre: [[Melstenen]], [[Helgelandsflessa]] og [[Helbergsøya]], samt [[Torghatten]] til venstre, og man er da i [[Brønnøysund|Brønøysund]] med de mange øyer, holmer og skjær, 12 mil fra Rørvik. Brønøysund som ligger på samme breddegrad som [[Reykjavík|Reykjavik]], blev by i [[1923]], er et pent sted, har ca. 1200 innbyggere og er selvfølgelig centrum for [[Sør-Helgeland|søndre Helgeland]]. Man fortsetter og får [[Tjøtta]] til høire og likeså [[Alstahaug|Alstadhaug]], hvor [[Alstahaug kyrkje|kirken]] og nordlandspresten [[Peter Dass]]’ minnesten på en haug tett ved kirken kan sees stor og mektig. Datidens nordlendinger har æret sin prest på en måte, som aldri dør. | ||