Kjeldearkiv:Fimbul nr 14 - 1994: Forskjell mellom sideversjoner

===== Kleven - fortsettes =====

 

''av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kristian H. Lenvik]]'' <br />

 

Gaarden Lenvik er for tiden gaardsnummer 26 i Evenes herred, Ofotens tinglaug, Nordland fylke, og omfatter for tiden 55 bruksnummer inbefattet tomtebrukene. Fra aar 1667 til 1838 var gaarden registrert som matrikkelnummer 40 med 6 løpenummer 58-63. Etter den tid fik gaarden matrikkelnummer 25, til 1892, da gaarden fik det naaværende gaardsnummer som foran nemnt. <br/>

 

Matrikkelskylden paa gaarden var utregnet til 1838 til 2 woger. I 1838 endret til 6 skylddaler 2 ort 18 skilling og i 1892 endret til 11,64 skyldmarker. <br/>

 

[[Oluf Rygh|Ryg]] anfører blandt annet at gaardsnavnet tidligere har vert skrevet slik: 1567 Lengigen, 1610-14 Lennguigen, 1723 Lenvig, samt at navnet har sitt utspring av lang vik. Personlig er en av den opfatning, at navnet har sit utspring av "lenje" = legge, en vik hvor en legger til lands = "Lenjevika", da landingsforholdet var ideell etter den tids behov for opsetting av baater, mindre og større bruksbaater saasom kjekser, treroringer, firroringer, ottringer og fembøringer og senere større baater og mindre fartøier. <br/>

 

Til aar 1700 var det bispen i Nidaros som hadde raadevelderetten over gaardens eiendommer, og den som inkasserte leieintekterne av brukene = bøxelavgifterne av de forskjellige bruk, men fra den tid kom ogsaa Lødingen kirke som medinteressert i delingen av leieintekterne, intil aarene 1860-70, da det ble bestemt at brukene skulde selges til en fast salgsum + en aarlig avgift som vart kaldt korntiende til Oplysningsvesenets fond, ifølge Lov 29. august 1821, og Nordland Kirke og Skolefond, efter forordning av 1715. Disse tiender blev ved lov av 16. juni 1935, bestemt kunne innløses i sin helhet i kontant sum engang for alle, og som representerte 5-aars verdien av aarsavgiftetienden.<br/>

 

Naartid gaarden fra først vart ryddet og bebygget har en ingen oversikt over, bare skattemanntallene og jordbruketellingerne og folketellingerne utigjennem aarene og holde seg til. <br/>

 

Den første bebyggelse paa gaarden ble anlagt ca 50 meter opp fra sjøen paa en slette av en fremspringende odde midt i den saakalte "Lenjevik i midten av Bogenbukta", da avvirke av sjøen i form av fiske og fangst av smaatorsk = gjedde, hyse, steinbidt, sei, sild, kveite og uer, som var hovednæringen paa den tid. <br/>

 

Plassen ble ved gaardsutflyttingen i 1850-60 aara og utskiftninga = jordskifte i 1865, kalt gammelgaarden. <br/>

 

Omsetning av fisk var vanligvis med salg til distriktets handelsmann, som var bosatt paa Liland, som saa i samlet kvantum skipet den til Bergen for salg der i varebytte med kolonial, mel, korn og manufaktur med videre. Endel omsatt i distriktet ved byttehandel og lignende. <br/>

 

Avkastningen av jordbruket fra først av var til eget bruk paa gaarden, og av jordbrukstellingerne i 1664-66 heter det blandt annet. Saar 4 tønder korn = bygg, 13 kiør, 6 ungnød, 22 søfder, 20 gedder, 2 hester, fordelt paa 5 bruk -bøxlere-, som var brukere tilsammen av 2 woger jordskyld. <br/>

 

Bjørkeskog var det rikeligt av til bruk som brendsel, likesaa byggemateriell av furu. <br/>

 

Ved salg som favneved, ble det ikke tatt opp før omkring aar 1800, som ble skibet -ført- til Lofoten og Vesterålen i fisketiden der, og til Kabelvaag og Harstadmarkederne der fra den tid disse ble opprettet, senere til Narvik da denne by ble anlagt med bygging av Ofotbanen. Likesaa med de øvrige landmannsprodukter, da man begyndte og produsere for salg herav ogsaa. <br/>

 

Det korn som ble høstet ble brukt til eget behov, ble formalt paa haandkverner som hver bruker var i besiddelse av intil aar 1600, da det ble bygget 4 gaardsmøller som vart plassert ved og med kraft fra den saakaldte Mølneelva, som vart oppkrevet skatt av til Staten da. <br/>

<br/>

 

==== Østervik ====