Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Fimbul nr 21 - 2003 (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 07:11

5 916 byte lagt til , 18. feb. 2015

→‎Bondegampens hverdag i de gamle, gode dager

Eivind Sørensen

3 340

redigeringer

@@ Linje 1 562: / Linje 1 562: @@
 ''av Aasmund Strand'', <sub>(Aasmund William Strand 1921-1986)</sub> <br/>
+Min kjære venn og kamerat. Nå er det lenge siden <br/>
-DIKT <br/>
+at vi tok en hesteprat som skikk var før i tiden. <br/>
+Vel hadde vi det stritt og smått, og mangt vi skulle gjøre, <br/>
+men hadde aldri det så brått om langt vi skulle kjøre. <br/>
+Vi stoppet opp og tok en rast og hilste på bekjente, <br/>
+og pratet litt om løst og fast, om hva i bygda hendte. <br/>
+Når Petter-merra, "Gretemor", og Arthur så vi møtte, <br/>
+jeg humret varme hesteord og ømt jeg henne klødde. <br/>
+Så diltet vi av sted igjen, med tømmen slakk i greie, <br/>
+og lasset fikk vi fraktet hen på jernbeslåtte meie. <br/>
+<br/>
+Når snøen dekket vei og vang og veden skulle kjøres, <br/>
+så fredfullt messingbjella klang, og vinden kunne høres. <br/>
+I trav og skritt det bar av sted på vinterstille veier. <br/>
+Her var det ro og sjelefred med sang fra sledemeier. <br/>
+I Teppåssvingen tok vi av og ned mot isen stevnet. <br/>
+Der frie taumer du meg gav, og jeg gav hva jeg evnet. <br/>
+Mot isen jernbeslåtte hover klang. Her var en lek vi likte. <br/>
+Og veien den ble ikke lang før Parten var i sikte. <br/>
+Du strøk meg over hals og bog og takket meg for farten. <br/>
+Så åt vi mat i snøtung skog i Rubbedalen ved Parten. <br/>
+Så lesset du på stokk og skat av tørre savlaupveden, <br/>
+og tok igjen på heimvei fatt. Nå gikk du etter sleden. <br/>
+Men rim i bryn og nesebor vi skritta inn på Sletta <br/>
+og velkomst fikk av gamle mor, og mat som vomma metta. <br/>
+<br/>
+Så skulle møkra kjøres ut fra Påskelin og Prøva, <br/>
+fra sau og geit og liten stut som bare sto og tøva. <br/>
+Han slapp fra slit med tunge lass med ved av bjerk og selja, <br/>
+med vassfustasji, skit fra dass, men bare åt og skeit og bælja. <br/>
+Det var nok artig mang en gang når føret var sånn passe <br/>
+å dilte att og dilte fram med lette møkkerlasset. <br/>
+Ja, det ble mang en tur å gå til Dalen og Krokmyrteigen, <br/>
+for lassene de var jo små, og lang var møkkerveien. <br/>
+Men møkkerkjeller'n ble da tom, jeg alle sammen lystra, <br/>
+og ofte var det Håkon som på møkkerlasset plystra. <br/>
+<br/>
+Med plog og harv vi sammen sleit fra vi var ganske unge, <br/>
+og begge ble vi varm og svett når børene var tunge. <br/>
+Med Albert-merra å gå i spann, se det var rene dansen. <br/>
+På Moa og på Sletta fann de alltid ut balansen. <br/>
+Men det var mange tunge tak når nybrott far sku dyrke <br/>
+av myr så seig, å ve og akk. Der trengtes tolv manns styrke. <br/>
+Men Kvernlands-plogen fram seg skar, og fór for fór vi vendte. <br/>
+Vi svetta både jeg og far og slitne titt oss kjente. <br/>
+Når siste tur med harv var gjort, og sæden lå i molda, <br/>
+og åkern lå der, varm og sort, og dampende i sola, <br/>
+da var det glede, takk og lov. En ny provins var vunnet. <br/>
+Og så ble greie løfta av , og hvil hverandre unnet. <br/>
+<br/>
+Når våronn-slitet var forbi, og plogen satt 'pund tellet, <br/>
+da ble det vel en herlig tid for gamp og merr i fjellet. <br/>
+Ingen blinding voldte kval og iltert stakk i sida, <br/>
+for vinden var så frisk og sval høgt opp i Hellelia. <br/>
+Så grønt var gresset ingen steds som bak i Kvantobotten. <br/>
+Der fant vi kvile, styrke, fred, imellom vår og slåtten. <br/>
+<br/>
+Fra Likkjetindens is og bre en fjellbekk lystig dansa, <br/>
+og Spruten viltert styrta ned med skumsprøyt kvitt omkransa. <br/>
+I Siriåsen Odin skreik. Tok kyrne ned for kvelden. <br/>
+I Merskarosen kjøa beit, det rauk fra kaffe-elden. <br/>
+I Steinlegds bratte li og støyt gikk sauene og beita. <br/>
+Et lite vårlam brekte høyt og etter mora leita. <br/>
+I Rundli-krattet raspa lauv en geiteflokk til Antona <br/>
+og spratt omkring på smale klauv og stanga litt med horna. <br/>
+<br/>
+Til dette sto vår lengsel titt når dagene var svære, <br/>
+og kroppen var av lasset slitt. Her var det godt å være. <br/>
+Men så en dag var kvil og ro og latgampsliv til ende. <br/>
+Jeg visste hva som foresto, det på min teft jeg kjente. <br/>
+Du kom med grima og med band og brødskalk i din neve. <br/>
+Så gikk vi, hest og liten mann for ned til bygds å streve. <br/>
+Du leide meg bort til en stein for på min rygg å bakse, <br/>
+og varm var rygg mot nakne bein, og holdt godt tak i fakset. <br/>
+<br/>
+Det kunne være stritt i blant å slåmaskinen drage <br/>
+i timotei, når sola brant, og flua var en plage. <br/>
+Da kom du fram og klappa meg og løfta litt på greie, <br/>
+og jaga klegg og mygg sin veg som stakk og var så leie. <br/>
+Men slåtta måtte gå sin gang, og trutt vi tida nytta. <br/>
+Med strev og kvil, med sukk og sang, slik tida støtt vi bytta. <br/>
+<br/>
+Så skulle høyet kjøres inn fra hesjer og fra dunger, <br/>
+og oppå lass i tråkkegrind, der lå det fem-seks unger. <br/>
+Inn på la'en høyet kom og puffa ned i stålet. <br/>
+Jeg tygde litt og så meg om med hodet ut av holet. <br/>
+Ho stakkars Grete slit seg opp til la'en hannes Petter. <br/>
+Han Nakor på Lersbakkans topp, han slår så småstein skvetter. <br/>
+Der kommer Elias-merra ut på tur til Kariåsen. <br/>
+Å jo, det blir nok for til stut og geit og ku på båsen. <br/>
+<br/>
+Når heimslåtta så var gjort, da la vi ut på farten <br/>
+og Markeveien kjørtes fort til skogslått oppå Parten. <br/>
+Fra Durmålshågen hørtes kauk. Ho Elen og Tjappa holla. <br/>
+Fra Haldorhytta fint det rauk. Med ljåen Ebba bala. <br/>
+Og onkelungan var på plass, han Dyping slo og pøa, <br/>
+og god var kveld med saftig gress mens dere fiska kjøa. <br/>
+<br/>
+Til meieri med melkespann vi byttes om å kjøre. <br/>
+Og bekkvognhjul på grus og sand du kunne lang vei høre. <br/>
+Fra Lakså hadde Mekkal tur, og vognen de gnall og slarka. <br/>
+Og melkespann blei også kjørt oppifra Evenesmarka. <br/>
+Ho Gisken skreiv opp nummer og navn, Det veides og det ramla. <br/>
+Litt handling hos han Trygve Ravn, så heim igjen vi skramla. <br/>
+<br/>
+<br/>
+_____________ <br/>
 Aasmund Strand var sønn av Aslaug og Andreas K. Strand i Leirosen, bror til Aud og Håkon Strand. Han var født 27.12.1921 og døde 15.7.1986. Aasmund var nr 4 i gutteflokken til Aslaug og Andreas. Aasmund og Helge Bartholsen var nabounger og uadskillelige venner i guttedagene, ja, et vennskap som varte livet ut. Aasmund ble lærer og var gift med Liv fra Salangsdalen. Først bodde de noen år i Sørreisa, men så flytta de til Sandefjord hvor de bosatte seg, og der døde Aasmund. Liv bor der fremdeles. <br/>