3 340
redigeringer
Kjeldearkiv:Fimbul nr 27 - 2009: Forskjell mellom sideversjoner
→Den samiske offerplassen - Sølvsteinen
(→Forord) |
|||
| Linje 78: | Linje 78: | ||
=== Den samiske offerplassen - Sølvsteinen === | === Den samiske offerplassen - Sølvsteinen === | ||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|}} | |||
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|}} | |||
''av Arne Håkon Thomassen'' <br/> | |||
På sørsiden av Vegglandet, mellom Forra og Veggen, finner vi den samiske offerplassen Sølvsteinen. Den første til å beskrive denne var Peter Schnitler i 1743. Schnitler var delaktig i arbeidet med kartlegging av grenseforholdene mellom Norge og Sverige. I løpet av tre omfattende reiser fra Røros i sør til Finnmark i nord i perioden 1742-1745 samlet Schnitler et stort materiale knyttet til distinkte temaer som områdenes geografi, geologi og allmenn kulturhistorie. Dette materialet, kjent som ''Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745'', er senere sammenfattet i 3 bind. <br/> | |||
Ofoten Prestegjeld ble oppsøkt av Schnitler i 1743, og under bolken | |||
''Merkværdigheder i Saltens Fogderi'' finner vi en beskrivelse av Sølvsteinen: <br/> | |||
<br/> | |||
:"Paa denne Fiordz nordre Siø-Bredde er en slet Field-Heje, navnlig ''Faareveggen'' 1 Miil lang fra Vester i Øster, saa steil, som en Vegg, ud i Fiorden; Paa denne ''Faare-vegg'' viises et huult Sted, hvor en slet Steen har staaet i, den for en 40 a 50 Aar. ''Lappfinnerne'' have haft en særdeles Overtroe og Høytid for, at hvergang de fra deres Fiskerie udaf Havet ere komne tilbage, have de besmurt denne Steen med Fiskeblod og Jister, og stukket et Støkke Tobakk i reven, eller Sperkken af Steenen. En Huusmand derved, dette iagttagendes, har brugt sig denne ''Lappfinnernes'' Vantro til Nytte, og naar de vare afdragne, taget Tobakken, ladendes Finnen i sin ''superstition'', at hans Afgud, Steenen, havde vel imodtaget og fortæret Offeret. Steenen er nu borte, og intet til saadant mer fornemmes." <br/> | |||
<br/> | |||
Det som er svært interessant i Schnitlers nedtegnelse er opplysningen om at ''"Lappfinnerne"'' gjorde sitt offer i forbindelse med sitt fiskeri ute i havet - dette må vel være Lofotfisket, og at de ofret først når de var kommet tilbake. Samenes involvering i fisket ''"udaf havet"'' har for øvrig lenge vært et ikke-tema i historiefremstillingen om samisk kulturhistorie. <br/> | |||
Dette skyldes imidlertid <u>ikke</u> at det ikke finnes kildemateriale som uomtvistelig forteller at samene også drev med fiske. En av de eldste kildene til beskrivelse av samenes historie finner vi i Ottars beretning fra 890-tallet. Ottar skriver "...at han bor lengst nord av alle nordmenn, men at landet strekker seg enda lengere mot nord, og der er alt ødeland bortsett fra noen få steder hvor finnene holder til. Disse jager om vinteren og fisker om sommeren". <br/> | |||
Historikeren Alf Ragnar Nilssen har sett nærmere på ''Samene og Lofotfisket i | |||
eldre tid og finner det'' "...interessant i seg selv at den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri, forteller om samiske fiskere". Nilssen viser også til sagaberetningen ''Hisioria Norvægia'', nedskrevet på slutten av 1100-tallet, hvor det beskrives samer som sammen med <u>kristne</u> fisker "stimer av skjellet fisk". <br/> | |||
Vi vet ikke på hvilket tidspunkt man tok til å bruke Sølvsteinen som offerplass. | |||
I Varanger i Finnmark er 5 offerplasser datert, og disse spenner fra 1000-tallet og frem til 1670-tallet. <br/> | |||
Samenes tradisjonelle (natur-)religion har imidlertid røtter langt tilbake i tid. Eksempelvis ligner tegnene på runebommer, helleristningsfigurer. <br/> | |||
Arkeologen Knut Helskog har forsket på helleristningene i Alta siden 1970-tallet og han mener at det er "...sannsynlig at noe av den tro og de ritualer som er forbundet med bildene på trommene har røtter langt tilbake i forhistorien". I | |||
perioden vi kaller tidlig metalltid, altså det siste årtusen før Kristi fødsel, forsvinner gradvis helleristningene som en del av de seremonier og ritualer som knytter seg til de fortidige jakt, fangst og fiskesamfunnene. Kanskje overtok runebommer og offerplasser de funksjoner som helleristningene hadde? Vi vet at bruken av både runebommer og offerplasser avtar ved overgangen fra samenes tradisjonelle (natur-)religion til den kristne troen. Ikke minst var misjonærenes iherdige ødeleggelse av de samiske offerplassene medvirkende årsak til dette. Jens Kildal, som ble Thomas von Westens første misjonær, skriver i en misjonsrapport at han under en reise i Ofoten i 1722 i løpet av kun 14 dager brente 40 alter og bilder knyttet til offerplasser. Dette forteller noe om utbredelsen av samenes tradisjonelle (natur-)religion, og om hvor viktig denne var for den samiske befolkningen. <br/> | |||
<br/> | |||
Just Qvigstad var filolog, folklorist og forsker på samisk språk. I 1926 utgav | |||
han skriftet ''Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen'' der han gir en utførlig innføring i de samiske offersteinene og hellige fjell og har en geografisk oppramsing av hvor disse befinner seg. For Ofotens del finner vi også her en beskrivelse av Sølvsteinen som samisk offerplass. <br/> | |||
Qvigstad beskriver at ''"Lappen"'', ved deres reise til fiskeriene til Lofoten, æret Sølvsteinen ved å gjøre knebøy. Når de lykkelig vendte tilbake ofret de brennevin og annet som et takkoffer. I følge Qvigstad, eller hans informant, skjedde dette ennå på 1800-tallet. Qvigstads beskrivelse skiller seg fra Schnitlers beskrivelse på flere punkter. Schnitler beskrev offerritualet ved at samene smurte steinen med fiskeblod og ''Jister'' og i tillegg ofret tobakk. Dette med at man smurte offersteinen med marine produkter kjenner vi igjen blant annet fra Graksesteinen på nordsiden av Varangerfjorden. Her beskriver historiske kilder at sjøsamene smurte grakse (restproduktet som blir til overs etter at man har kokt tran) på steinen for å få god fiskelykke. Qvigstad på sin side fokuserte utelukkende på at samene ofret brennevin (og annet). Et viktig poeng med Qvigstads beskrivelse av Sølvsteinen som samisk offerplass er at han tar med også den beskrivelse Schnitler gjorde vel 183 år tidligere. Qvigstad reflekterer imidlertid ikke over at Sølvsteinen, ifølge Schnitler, tilsynelatende gikk ut av bruk på slutten av 1600-tallet, begynnelsen av 1700-tallet mens Qvigstad selv bygger på informant-opplysninger om at Sølvsteinen ennå på 1800-tallet var i bruk som offerplass. <br/> | |||
Hvor lenge Sølvsteinen ble brukt som offerplass kjenner vi ikke til. Misjoneringen førte ugjenkallelig til at samene ble tvunget til, og senere lært opp til, å ta avstand fra det som var deres eget; Herunder tradisjonene og forestillingene knyttet til offerplassene. Thomas von Westen var krystallklar på dette punktet: det gjaldt å bryte noaidens makt over det samiske folk og få samene til å følge nye religiøse ledere. Til trods for dette har tradisjoner og oppfatninger knyttet til offerplassene blitt vedlikeholdt helt opp til vår egen tid. Mange samer har vokst opp med mytene, fortellingene og forestillingene forankret i tradisjoner ofte knyttet til landskapet. <br/> | |||
Mange samer har derfor røtter i et landskap, i et område eller territorium som de regner for sitt eget, der forfedrene har satt sine spor. <br/> | |||
I min egen barndom fikk jeg, med min fars hevede pekefinger rettet mot meg, innprentet at man ikke skulle røre noe ved Sølvsteinen, og heller ikke gå på barnlig opdagelsesferd i området ved denne. Min fars klare formaning overfor meg var at Sølvsteinen skulle man vise aktsomhet for. <br/> | |||
Sølvsteinen, som et automatisk fredet samisk kulturminne, og med de tradisjoner og oppfatninger som fortsatt er knyttet til den, vitner om at den fortsatt inngår i en samisk samtidssammenheng ved at den i tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevisthet om atferd i bruk av naturen. <br/> | |||
<br/> | |||
Kilder: <br/> | |||
Helskog, K. 1988 ''Helleristningene i Alta.'' <br/> | |||
Nilssen, A.R. 2005 ''Samene og lofotfisket i eldre tid.'' Forlaget Bårjås. <br/> | |||
Storjord, T. 1993 ''Samene i Nord Salten.'' Th. Blaasværs Forlag. <br/> | |||
Qvigstad, 1926 ''Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen.'' Oslo. <br/> | |||
Qwigstad J. og Wiklund K.B. 1929 ''Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745-Bind II. Oslo. <br/> | |||
Vorren, Ø. 1993 ''Samniske offerplasser i Varanger.'' Nordkalott-Forlaget. <br/> | |||
<br/> | |||
Om forfatteren: <br/> | |||
Arne Håkon Thomassen (født 1968) fra Narvik. Hovedfag i arkeologi fra Universitetet i Tromsø (1996) med avhandlingen "Nazisme og holdninger til fortiden - Et norsk perspektiv". Arbeider som seniorrådgiver ved Sametingets avdeling for rettigheter, næring og miljø, distriktskontoret for Nordre Nordland. Hans arbeids- og bosted er Äjluokta/Drag i Dievdesvuodna/Tysfjord kommune. <br/> | |||
<br/> | |||
=== En liten historie fra forrige århundre === | === En liten historie fra forrige århundre === | ||
=== Gamle bilder === | === Gamle bilder === | ||