Kjeldearkiv:Fimbul nr 28 - 2010: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Fimbul nr 28 - 2010 (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. sep. 2015 kl. 10:20

5 208 byte lagt til , 13. sep. 2015

→‎Mitt livs skihopp

Eivind Sørensen

3 340

redigeringer

@@ Linje 235: / Linje 235: @@
 <br/>
 === Mitt livs skihopp ===
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''Reidar Hansen har tegnet bildet med utgangspunkt i Arnulf Linds fortelling om sitt livs skihopp. '' }}
+{{thumb|Fimbul bilde.JPG|''På bildet ser vi fem flotte skiløpere, kledt som "moten" var sist på 20-tallet, først på 30-tallet. Legg spesielt merke til at Even og Arnulf har fått seg "speiderbelter", noe som var svært populært på den tida. <br/>Barna er fra venstre: Even Svendsen, Arnulf Lind, Solveig Jensen, Ingrid Pettersen (gift Nilssen) og Arvid Pettersen, bror til Ingrid. <br/>Bildet er utlånt av Eva Svendsen. '' }}
+''av Arnulf Lind, Ramsund, 25. juni 2008 '' <br/>
+::''Redaksjonen anmerker at vi fikk inn denne artikkelen den 13. januar 2010. <br/>
+Når man er kommet opp i åran (87), har man gjerne hang til å minnes episoder fra oppveksten i 1930-åran som skjedde på gården Nøysomheten på Tårstad. <br/>
+Spesielt minnes æg et hopprenn på Liland som æg var med på, trolig i 1937. Som gutvarga flest i den tida, dreiv vi med skihopping i selvpreparerte bakka hvor skråninga var sånn høvelig. Ofte blei det landing på rompa på flatmark til stor fornøyelse for bivånere, men du verden kor artig vi hadde det! Vi kopierte selvsagt stilen til datidens helter, nemlig Birger Ruud og Reidar Andersen. Vi syntes vi var god når vi tøyde lengden til 20 meter, målt fra spretthoppet til nedslag. <br/>
+Skiene vi hadde var ofte heimlaga og bruktes til alle formål, og bindingan var en kombinasjon av tauverk og reimer. Skoen var det så som så med, og i blant måtte luggan klare seg når skoen meldte pass. I bakken følte vi selvfølgelig at vi var verdensmestre og kunne slå hvem det skulle være. <br/>
+Men så kom året 1937. I Narvik-avisene blei det annonsert stort skihopprenn på Liland med skriftlig påmelding. Klart dette var noe for meg med årelang erfaring fra spretthopping i Tårstadbakkan. Påmelding blei sendt, og forberedelsene begynte. Lurte på om skiene mine ville holde, for ikke å snakke om bindingan. Men så begynte ryktene å gå på bygda om at en av bygdas hoppkometer skulle ut og representere, men mangla hoppski. Redninga kom fra Roald Svendsen som hadde et par hoppski liggende på låven. Æg kunne gjerne få låne dem. <br/>
+Etter å ha fjerna høystøv, så æg at de var noe slitt, rund i kantan og fri for spenn, men de hadde tross alt bindinga med reimer! Hoppski hadde æg aldri prøvd, og nå var det heller ikke tid til å få prøvd skiene. <br/>
+Så opprant dagen. En søndag i april med fint vær og bare veia. Mor mi syntes nok synd på meg, for æg fikk to egg til frokost, noe som kom godt med på 14 kilometer-marsjen til Liland. Med hoppskiene på skuldra starta marsjen i ti-tida. Med på turen var yngre kamerater som heiagjeng, blant annet Even Svendsen, Eilif Jenssen og Randulf, bror min. De var sikkert spent på hvordan dette skulle fyke av. <br/>
+Ved ankomst Liland var vi innom kaféen, veit ikke hvorfor, for ingen av oss hadde penger. <br/>
+Så rusla vi opp til hoppbakken som lå i høyden bak Ravn-fjøset. Møtet med bakken blei et sjokk. Den var gigantisk og bratt! Æg begynte allerede å få ondt i magen. Bakkerekord hørte æg, var ca 40 meter. Uhørt! Verre blei det da æg kom opp til hoppet. Det var minst 6-7 m høyt, og i tillegg holdt en kar på med å legge på mer snø for å det høyere. Æg antyda forsiktig at det var høyt nok, men han hadde fått beskjed fra de voksne hopperne om at det var for lavt. At motet sank noen hakk, er å si det forsiktig. Så prøvde æg å fortelle han karen at dette var æg ikke vant til og tenkte på å trekke meg. Kommer ikke på tale! Vi var bare seks deltakere, og var æg påmeldt, så var det bare å hoppe. Vi skulle hoppe seks omganger slik at tilskuerne fikk noe igjen for pengene. <br/>
+Heiagjengen min så meget betenkt ut og lurte på hvordan dette skulle fyke av. <br/>
+Vel, æg rusla opp i ovarennet som æg syntes var uhorvelig bratt. Der oppe sto de andre fem og voksa skiene sine for å få dem glattest mulig. Skiføret var skarpt, så æg skjønte ikke vitsen. Mine ski syntes æg var glatt nok selv om de var trekvit under. <br/>
+Var æg sjokka ved hoppet, var dette atskillig verre. Det eneste æg så over hoppkanten, var fjøstaket hans Ravn, og æg tenkte at nerimella der skal æg. <br/>
+Magen var en ting, men nå begynte æg å bli veik i knean. <br/>
+Rennet begynte. Æg hadde startnummer fire. Da signalet kom, fikk æg tak i ei bjørkegrein for å holde meg i løypa. Et startsignal blei gjentatt. Æg var i tvil, men omsider slapp æg greina og nerover bar det i ei forrykanes fart. Knean blei veikar og veikar jo nærmar æg kom hoppet, og da æg for utfor hoppkanten, nærmest satt æg på skien, landa på kulen og for kast i kast nedover til sletta. Stor jubel blant tilskuerne mens heiagjengen min holdt seg for øyan. <br/>
+Men da, da var ilddåpen gjort, og æg følte meg helt ovenpå. Gikk opp og fullførte mine seks hopp hvorav fire stående med bra stil. Rimeligvis blei æg sist på lista. Vant giorde lærer Varmedal fra Breistrand med ca 40 meter. <br/>
+På turen hjemover var giengen godt fornøyd. Æg hadde tross alt overlevd og var bra kry sjøl. <br/>
+<br/>
 === Gårdsnummer 10 Fjellaksel i Evenes ===
 '' av Aslaug Olsen'' <br/>