lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:52

29 588 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 2 - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 2 - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976)
 
(30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Illustrasjon av Birger Gulljord}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forsidebilde: Illustrasjon av Birger Gulljord}}
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/>
'''[[Fimbul]]''' er et småskrift fra [[Evenes bygdeboknemnd]]. <br/>
=== Fra nemnda ===
=== Fra nemnda ===
''ved Turid Leiros''<br />
''ved Turid Leiros''<br />
Linje 361: Linje 363:


=== Håløygminne ===
=== Håløygminne ===
''av [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


Av interesse eller om Evenes i [http://www.hminne.no/ Håløygminne]. <br/>
Av interesse eller om Evenes i [http://www.hminne.no/ Håløygminne]. <br/>
Linje 413: Linje 416:
=== Haugbakkveien ===
=== Haugbakkveien ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|<u>Minnesmerke:</u> På flaberget ca 1 kilometer fra fotballbanen mot Evenes har de gamle hogget sine bumerker med årstall. Disse finnes og er leselige til tross for at de var hogd midt i veibanen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|<u>Minnesmerke:</u> På flaberget ca 1 kilometer fra fotballbanen mot Evenes har de gamle hogget sine bumerker med årstall. Disse finnes og er leselige til tross for at de var hogd midt i veibanen.}}
''av O. Parten'' <br/>
''av O. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>


Kommunikasjonsmulighetene i gamle dager var ikke så rare, men datidens folk var flinke til å ta seg fram gjennom daler og høyder. Slik er tilfelle med Haugbakkveien, altså strekningen mellom Evenes og Hovangseidet, også sjøveis. Denne veien ble benyttet til alle kirkelige handlinger. Verst var begravelsesfølge - etter at følget var kommet til Vika måtte kistelokket lettes og liket ordnes før følget fortsatte til kirka. Men nå var ikke veien bare benyttet til gjennomgangsvei. Haugbakken var bebodd så sent som ca 1930-35. Tufteplassene finner du den dag i dag. Videre er denne veien ellers nyttet i siste verdenskrig. <br/>
Kommunikasjonsmulighetene i gamle dager var ikke så rare, men datidens folk var flinke til å ta seg fram gjennom daler og høyder. Slik er tilfelle med Haugbakkveien, altså strekningen mellom Evenes og Hovangseidet, også sjøveis. Denne veien ble benyttet til alle kirkelige handlinger. Verst var begravelsesfølge - etter at følget var kommet til Vika måtte kistelokket lettes og liket ordnes før følget fortsatte til kirka. Men nå var ikke veien bare benyttet til gjennomgangsvei. Haugbakken var bebodd så sent som ca 1930-35. Tufteplassene finner du den dag i dag. Videre er denne veien ellers nyttet i siste verdenskrig. <br/>
<br/>
<br/>
=== Stedsnavn ===
=== Stedsnavn ===
''av O. Parten'' <br/>
''av O. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>


<u>Anfinnkollen:</u> Navnet stammer fra en same som begikk selvmord ved å henge seg utfor berget. Denne mannen hette noe slikt som An-Ant og finn var bare tillegg. <br/>
<u>Anfinnkollen:</u> Navnet stammer fra en same som begikk selvmord ved å henge seg utfor berget. Denne mannen hette noe slikt som An-Ant og finn var bare tillegg. <br/>
Linje 427: Linje 430:
=== Evenesmark ===
=== Evenesmark ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
''av H. Hvassing'', <sub>(Henny Karine Hvassing 1930 - 2013)</sub> <br/>
''av H. Hvassing'', <small>(Henny Karine Hvassing 1930 - 2013)</small> <br/>


De fleste som kjører gjennom Evenesmark har som regel et bestemt mål for øyet. Her er liksom ikke noe storslått natur og heller ikke noe spesielt som kan trekke turistene til seg. Ikke engang en søndagskjører som er ute med sin familie finner noe spennende med bygda vår. Det eneste som vel blir registrert er asfalten fra Osmarkdalen til flyplassen. Så her kan man bare spidde på, uten å se seg til siden. Spesielt ja. - La oss stoppe litt her: Ca 15 - 20 meter fra Lensmannsparten, oppover mot Annfinnskardet finner man den fineste naturen for en søndagstur. Her kommer man inn i selveste naturens "finstue". Myke teppebelagte myrer. Bergknausene jamt fordelt utover. Sitteplassene er dekket med moseputer - med eller uten ryggstøtte. Forratrærne står som et kunstverk i seg selv - dekorativ fra toppen til røttene som forsvinner ned i mellom bergsprekkene. Her er ingen årstider prioritert. Dr Bang som de fleste minnes, hadde sin faste mosjonsløype her oppe. <br/>
De fleste som kjører gjennom Evenesmark har som regel et bestemt mål for øyet. Her er liksom ikke noe storslått natur og heller ikke noe spesielt som kan trekke turistene til seg. Ikke engang en søndagskjører som er ute med sin familie finner noe spennende med bygda vår. Det eneste som vel blir registrert er asfalten fra Osmarkdalen til flyplassen. Så her kan man bare spidde på, uten å se seg til siden. Spesielt ja. - La oss stoppe litt her: Ca 15 - 20 meter fra Lensmannsparten, oppover mot Annfinnskardet finner man den fineste naturen for en søndagstur. Her kommer man inn i selveste naturens "finstue". Myke teppebelagte myrer. Bergknausene jamt fordelt utover. Sitteplassene er dekket med moseputer - med eller uten ryggstøtte. Forratrærne står som et kunstverk i seg selv - dekorativ fra toppen til røttene som forsvinner ned i mellom bergsprekkene. Her er ingen årstider prioritert. Dr Bang som de fleste minnes, hadde sin faste mosjonsløype her oppe. <br/>
Linje 451: Linje 454:
=== Bygdemøter som arbeidsmåte ===
=== Bygdemøter som arbeidsmåte ===
:'''fra et bygdemøte på Tårstad'''<br/>
:'''fra et bygdemøte på Tårstad'''<br/>
''av [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


Småskriftet til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] "[[Fimbul]]" skal være en måte å snakke med folk på, men fordi vi gjerne vil vite hvem vi snakker med, har [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] planlagt en del bygdebokmøter rundt omkring i kommunen. <br/>
Småskriftet til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] "[[Fimbul]]" skal være en måte å snakke med folk på, men fordi vi gjerne vil vite hvem vi snakker med, har [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] planlagt en del bygdebokmøter rundt omkring i kommunen. <br/>
Linje 474: Linje 478:


=== Tårstad ===
=== Tårstad ===
''av R. Svendsen'' <sub>(Roald Maar Svendsen 1916-1999)</sub> <br/>
''av R. Svendsen'' <small>(Roald Maar Svendsen 1916-1999)</small> <br/>


===== Gruvedrift =====
===== Gruvedrift =====
Linje 584: Linje 588:
=== Dyr & mennesker i Ofoten ===
=== Dyr & mennesker i Ofoten ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
''av Magnus Røger'', <sub>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</sub> <br/>
''av Magnus Røger'', <small>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</small> <br/>


Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 4. 1971. <br/>
Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 4. 1971. <br/>
Linje 603: Linje 607:


=== Tema: Jordbruk ===
=== Tema: Jordbruk ===
<gallery>
Fil:Fimbul bilde.JPG|
Fil:Fimbul bilde.JPG|
</gallery>
<br />


==== Om bosetning ====
=== Om bosetning ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Lokalisering av usammensatte naturnavn i Evenes. }}
''av Terje Bautz'' <br/>
''av Terje Bautz'' <br/>


Jordbruket trenger inn. <br/>


=== Lokalisering av usammensatte naturnavn i Evenes ===
Da værlaget endret karakter engang før vår tidsregning, var det ikke lenger mulig å overleve på gammelmåten. Selv om både fehold og korndyrking var kjent kunne man ikke lenger ha fe ute året rundt eller flytte midlertidig etter viltet. Da våre forfedre hadde funnet sin form og hadde bygd helårsbolig og skaffet ly og for til dyra, var nok lang tid gått og mange var bukket under i Fimbulvinteren. I følge pollenanalyser av nyere dato var klimaendringen gradvis og strakk seg sannsynligvis over flere hundre år, så sagnet om Fimbulvinteren og den brå endringen i værlaget er diskutabel. ([[Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976#Om navnet Fimbul|Se Fimbul nr 1]]). Det er klart at da man etter hvert
ble tvunget inn i et system med fastere bosetning har man bygd sine "gårder" eller samvirkesamsunn på de mest egnede steder. Det vil si at plassen lå lunt og våren kom tidlig, at det lå nært til jakt og fiskeplasser og at der var områder egnet for dyrking og forhenting. Det må ha vært mange mennesker på hvert sted for å skaffe vinterfor til buskap med de redskaper og hjelpemidler de rådde over. <br/>


Disse første faste bosetningssteder var opprinnelsen til våre eldste gårder og disse bærer navn etter dette. Siden værlaget ikke har endret seg vesentlig siden den gang skulle teorien for Evenes vedkommende bety at gårder med usammensatte naturnavn, som er de eldste, ligger på steder hvor våren kommer tidlig og forholdene ellers kan ha vært velegnet. At de usammensatte naturnavn er eldst er naturligvis ingen regel uten unntak, så teorien må nyttes med varsomhet. <br/>


Uten særlige kunnskaper om stedene har jeg tatt usammensatte naturnavn fra et vanlig kart over Ofoten. Jeg har begrenset meg til steder nær sjøkanten. Det overlates herved til leserne å avgjøre om teorien har noe for seg i Evenes. De avmerkede steder er fra venstre: Skar, Berg, Lien, Volden, Strand, Botn og Forra. <br/>
<br/>
=== Kaia i Botn ===
=== Kaia i Botn ===
''av Olav Winnem'' <br/>
''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>
 
Arbeiderforeningen ved LKAB i Narvik kjøpte i 1938 en eiendom i Botn for å bruke den som feriested for foreningens medlemmer. LKAB bygget en kai ut fra eiendommen. Den ble ferdig i 1939, og ble tatt i bruk samtidig med at ferieheimen ble innviet og fikk navnet "Malm". <br/>


Det var håndverkere fra LKAB med tømmermann Havaas som formann, som satte opp kaien. Den fikk en lengde på ca 120 meter. <br/>
Under krigen ble kaien brukt av tyske tropper som var stasjonert i Botn. De belastet kaihodet så sterkt med ammunisjon og annet tungt gods, at kaipelene ble presset dypere ned i bunnen. Den ytre enden av kaien sank ca en halv meter og kaihodet ble slitt løs fra landgangen. Tyskerne fikk ved hjelp av taljer trukket de to delene noenlunde sammen igjen og festet det hele, så kaien ble brukbar. Men skjevheten ble ikke rettet. <br/>
Etter 1945 ble kaien dårlig vedlikeholdt, men ble brukt som ekspedisjonskai for lokaltrafikken helt til 1954-55. Da var den så dårlig at den ble stengt for trafikk. <br/>
Ekspeditøren, kjøpmann A. J. Strøm, kjøpte kaien til nedrivning. Han brukte materialene da han i 1956 bygget egen ekspedisjonskai på søndre side av Botn. Kaien ble brukt til 1966 da Strøm flyttet til Bogen og ekspedisjonen ble nedlagt. Kaien sto noen år, men ble så solgt til nedrivning. Nå står bare en del av pelene i kaihodet igjen. <br/>
<br/>


=== Brenna-folket ===
=== Brenna-folket ===
Linje 631: Linje 656:


=== Jernet ===
=== Jernet ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon }}
''av Terje Bautz'' <br/>
''av Terje Bautz'' <br/>


Da kunnskapen om å ta jern ut av myrmalm spredte seg må dette ha hatt revolusjonerende virkning på sin samtid. Redskap og våpen ble med ett virkelige bruksgjenstander og ekspansjonen i jordbruket skjøt fart. Jernbeslått plog og øks man kunne felle trær med kan være stikkord i denne sammenheng. Det er verd å merke seg at jernutvinning ikke var forbeholdt noen få. Myrmalm fant man overalt og man trengte ikke særlige midler eller kunnskaper. Det er grunn til å tro at jernet må ha virket sosialiserende på samfunnet. Jernutvinning har sannsynligvis vært et tidfestet onnearbeide på linje med andre onner. Malmholdig torv-lump ble lagt til tørk og senere brent i dype groper i jorda som var belagt med stein og leire innvendig. Råjernet ble brakt til gårds og videre foredlet. Gamle "blæstreholer" med slaggklumper i er funnet over hele landet. Jeg ser ingen grunn til at slikt ikke skal finnes i Evenes. Om du vet mer om dette så ta kontakt med [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]. <br/>
<br/>


=== En plog ===
=== En plog ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon }}
''av Aslak Markusson'' <br/>
''av Aslak Markusson'' <br/>


Traktoren brummer og går. Plogen velter ei svart, skinnende forr etter seg. Stein - ingen problem. Hydraulikken reagerer lynraskt. Like etter er plogen igjen i rett dybde. Tankene går uvilkårlig til opphavet til plogen. Et sted i Sri Lanka eller India går det sikkert en bonde med sin <u>ard</u> etter oksen. Arden - i sin opprinnelse sannsynligvis en del av en trestamme med ei grein. Når den ble trukket bortover, laget den ei fure i jorda slik at sæden kunne skjules. Den har vært brukt over hele verden i uminnelige tider og er det den dag i dag. Fra den har alle kjente plogtyper utviklet seg. <br/>
For 60 - 70 år siden var det blant annet her i Evenes i bruk en plogtype som hadde en viss likhet med nåtidens ard. Den hadde nemlig bare en arm. Stokken og en del andre deler var laget av tre, mens skjær og veltfjøl var laget av stål. <br/>
Hjalmar Hovde (nå 80 år) forteller: <br/>
"Det var en vårkveld, jeg kunne vel være cirka 20 år, jeg var på tur på spilljakt. Langt oppe i bakkene oppfor Volden holdt Johan Olsen på med å pløye potetland. Plogen hans må ha vært temmelig slitt i skjæret for den ville ikke ned. Han måtte derfor plassere den ene foten framme på åsen som tyngde og så hinke etter. Du kan sjøl tenke deg for et slit dette måtte være. Pløyinga ble det vel også så som så med. <br/>
Disse plogene var visstnok laget av en smed på Ibestad. Senere var det John Moens Ploger som var mest i bruk. De hadde ikke dybdehjul, men når de var rett stilt var de svært lette å pløye med. <br/>
Jeg husker jeg gikk og pløyde åkerland i Tægan med to hester og en Moen-plog. Han var så godt avveid at jeg styrte han med bare to fingre. Det var plog det." <br/>
<br/>


=== Hans Olsa - snekker ===
=== Hans Olsa - snekker ===
''av Magnus Røger'', <sub>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</sub> <br/>
''av Magnus Røger'', <small>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</small> <br/>


Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 3. 1945. <br/>
Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 3. 1945. <br/>
Linje 656: Linje 697:


=== Skolehistorie ===
=== Skolehistorie ===
 
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|}}


==== Forraskolen ====
==== Forraskolen ====
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Forra skole}}
''av Nils Petter Rasmussen'' <br/>
''av Nils Petter Rasmussen'' <br/>


Omkring århundreskiftet ble det bygd mange skolehus her i Evenes og i Ballangen som da tilhørte Evenes kommune. Det var noenlunde samme type bygninger med to eller et klasserom etter størrelsen og barnetallet i de forskjellige kretser. Det ble opprettet flere skolekretser med skolehus der det tidligere var benyttet privathus, og gjerne ordninga med omgangsskole. Den drivende kraft bak foretakene var vel [[Jakob Jenssen Anderssen|prost Andersen]] på Evenes. Foruten at han i årrekker var med i kommunepolitikken, var han også med i Nordland Folkeskolestyre. <br/>
Forra skole ble oppført i 1892, og visstnok tatt i bruk samme år. Den var av den mindre type, med ett klasserom, en liten gang og et lærerværelse. Bygd av 5 tomms tømmer. Den kjente bygningsmann, Hans Olsen Botnmark, førte opp bygget. Inventar var det ikke mye av, noen stykker pulter, (3 manns pulter) med tilhørende benk som ikke var fast til pulten. Så kateter og en tavle som sto på et stativ på gulvet, (tavla var ca 1 m² stor). Så var det et bibelsk kart. Stort mer inventar var det ikke. Undervisningstiden omkring århundreskiftet var omkring 6 til 10 uker pr år, og fagene var fordelt mest på religion, litt regning og norsk, og litt orientering av læreren fra geografien og norgeshistorien. Kretstilsynet hadde mandat til å ansette "pedeller" (vaktmestre) ved skolene, og samtidig ha lønn til dem. En gammel mann hadde arbeidet som pedell de første årene. Han hadde sluttet i arbeidslivet og kunne ta jobben. Han hadde vedsaging, fyring i ovnen og renhold av skolen. Han hadde også snørydding om vinteren. For dette arbeidet ble lønnen hans satt til 60 øre pr skoleuke, og et par år senere nedsatt til 50 øre pr uke. (Det var sikkert ikke tariffmessig betaling).<br/>
I 1894 ble kretsen forelagt til uttalelse innføring av Jonas Wellesnes A-B-C bok. Enstemmig besluttet kretsens fedre boken "helt bortskaffet" da den inneholder en del eventyr og løgn. <br/>
<br/>
==== Østervik skole ====
==== Østervik skole ====
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Østervik skole}}
''av Einar Jensen'' <br/>
''av Einar Jensen'' <br/>


Østervik skole var skole på Liland, men i 1880 årene ble skolen for liten, og den ble flyttet til Østervik. <br/>


Skolen ble lesset på ei flåte som ble rodd over fjorden til Østervik. I 1890 årene var skolen klar til å taes i bruk og Peder Larsen fra Bogen ble ansatt som lærer. <br/>
Skolen var av laftet tømmer i bare en etasje og hadde to klasserom. Skolen ble bygget på eiendommen Aanstad bnr 7 som eides av Andreas O. Hansen. Evenes kommune fikk en festekontrakt med rett for kommunen til å ha skolehuset stående så lenge den var i bruk. Pedelljobben ved skolen fikk Andreas Hansen. Og etter hans død overtok Marie Jenssen. <br/>
Tofte ble ansatt som lærer i årene rundt 1900 og han hadde denne stillingen og skolte ved Østervik skole til krigen 1940 brøt ut. Den 16. desember 1918 kjøpte kommunen tomta for 800 kroner, samt at skolen fikk adgang til vei fram til skolen, og at de også fikk benytte brønnen på eiendommen. <br/>
I 1918 gjorde kommunen også vedtak om å utvide og restaurere skolehuset. Det ble bygget innganger og andre etasje hvor lærerne som skolte ved skolen fikk bo. <br/>
Oluf Nergård fra Lakså som i den tiden var entreprenør leverte materialen til bygget. Jens Osmark var hovedmann for restaureringen og John Olsen fra Lilandskar og Ole Olsen arbeidet under ham. Det kostet kommunen 25 000 kroner å få gjennomført restaureringen, en pris som i den tiden ble regnet for å være veldig høy. <br/>
Leiligheten i 2. etasje var meget kald. Det sies at Petter Pettersen i Skar var og murte opp pipa i skolen. Han merket da at det ikke var noen isolasjon i hvelvingen. Det ble da rodd over til Kjeldebotten og hentet sagflis som ble lagt utover. <br/>
Winnem flyttet fra skolen i 1933 og bygde seg hus i Botten. Leiligheten stod da tom helt til i 1940 da tyskerne kom og tok skolen. Under hele krigen bodde tyskerne oppe i leiligheten, mens klasserommene delvis ble brukt til undervisningslokaler. <br/>
Etter krigen var skolen så rasert at kommunen bestemte seg for å selge den. Læstadianerne i indre Evenes kjøpte da bygningen for 2 000 kroner. Skolen ble da revet og materialen ble brukt til å bygge opp det nåværende forsamlingshus i Østervik. <br/>
<br/>
==== Tårstad skole ====
==== Tårstad skole ====
''av Edel Nilsen'' <br/>
''av Edel Nilsen'' <br/>
<small>(se rettelse i [[Fimbul nr 3 - 1977#Leserbrev|leserbrev fra Signy Håkonsen]])</small> <br/>
Tårstad skole var ferdigbygd ca 1922. Den var bygd av Bernhard Dahlseng, Barthold Pettersen med flere. Det huskes ikke flere enn de. Plassen som skolen ble bygd på fikk navnet "Solbakken". <br/>
De første lærerne der var gamle Føllesdal og Karen Lind. Litt senere kom Inge Føllesdal. Tofte fra Lenvik og Olav Føllesdal var vikarer en stund. Kristoffer Dahlseng kom i 30-årene. Han skolte på samme tid i Evenesmark, Tangen og på Tårstad. Lærerne var veldig strenge på den tiden men han pappa kan ikke huske at de slo noen ganger. <br/>
Skolen begynte klokka 8 og sluttet klokka 14. De gikk annen hver dag. I friminuttene slo de ball og hoppet paradis om våren. Om vinteren hadde de snøballkrig. De sparket lite forball. De hadde også bare 7 års skolegang. <br/>
Skolen er nå blitt restaurert. Den har fått ny inngang og det er slått ut noen vinduer. Det er blitt stor forandring inne. Skolen har nu fått navnet "Bygdehuset Solbakken". <br/>
<br/>


=== Gamle bilder ===
=== Gamle bilder ===


Gamle bilder er uerstattelige.<br/>
Vi kan ta vare på dine.<br/>
De forblir din eiendom og vil alltid være det.<br/>
De oppbevares brannsikkert og i syrefrie konvolutter.<br/>
Det sikrer bildene for ettertiden.<br/>
<hr/>
<br/>
Vet du noe som vi ikke vet? <br/>
Skriv til din [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnd]]!<br/>
<hr/>
<br/>
So ro lite gull,<br/>
gi vi hadde stua full, <br/>
kammerset og kjøkkenet, <br/>
og hågen oppå taket.<br/>
<br/>
Ro, ro relte<br/>
kjøpte barnebelte,<br/>
nye strømper, nye sko,<br/>
så skal barnet ut å ro,<br/>
til sin kjære far og mor. <br/>
<hr/>
<br/>
Stoffmengden er enorm og vi makter ikke alt alene. Vi har begynt å nøste på forskjellige tråder, men vi trenger hjelp. Trådender eller hele nøster. Ja, endog små stykker og stumper vil vi ha. Men vi som prøver å være bygdeboknemnd er ikke i stand til å registrere alle tips som bibringes oss muntlig. Noter og send oss ditt bidrag, stort eller lite, langt eller kort. Vi trenger det og vi har arkiv. Om noen trenger en folkebevegelse så er det bygdeboknemnda. Bli med i folkebevegelsen. <br/>
<br/>


=== Pengestellet før i tia ===
=== Pengestellet før i tia ===
''av Helge Markusson'' <br/>
''av Helge Markusson'' <br/>


Da min mormor var 17 år hadde hun 45 kroner på bankboka. Pengene tjente hun bant annet på "Limlæder". Det var det dårligste skinnet på oksen. Dette vasket og tørket hun, senere ble det sendt til papirhandler Møller i Oslo, der skulle det bli lim. Noen særlig lønn var det ikke, 20 øre skinnet. Noe annet var å klippe halene av de slaktede oksene. Disse ble vasket og sendt til ei gammel kjerring som laget skosåler av dem. Mormor fikk 25 øre marken for halene. <br/>
Jossa Hovde's far var garver på Torpa i Nordre Land. Derav denne tilknytningen til faget. <br/>
<br/>


=== Fiskepriser ===
=== Fiskepriser ===
''av Olav Winnem'' <br/>
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Karin Fjellheim}}
''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>
 
Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>


Et år under finnmarksfisket rodde de for Vardø. Været var godt det året, og det var mye fisk. Det hendte mange ganger at de dro last i fembøringen. Men avsetningen var dårlig og prisene minimale. Det var flere fiskekjøpere på land, og på havna la mange russeskuter som byttet til seg fisk mot mel. <br/>
En dag de hadde sløyet en last fisk, rodde de bort til en russeskute for å selge. Ja, det ble gjort tegn til dem at de skulle kaste fisken opp på dekket. Da det etterpå ble snakk om betalingen, kom skipperen og delte ut en tykk skive grovt rugbrød til hver mann ombord i fembøringen. Og så vinket han dem bare vekk. Det var ikke mere å få for den fiskelasten. <br/>
Noen ganger måtte de kaste fisken på sjøen fordi ingen ville ha den. Fiskekjøperne på land satte vakt på kaiene for å hindre fiskerne i å kaste fisken opp på kaia om natta. De ville mest mulig unngå å kaste den på sjøen. <br/>
Men tross umulige avsetningsforhold fortsatte de å fiske. Leveren fikk de solgt for 1 daler tønna, så det var leversalget som skulle gjøre lotten. <br/>
<br/>


=== Hjelp! ===
=== Hjelp! ===
''av Bygdeboknemnda''
''av [[Evenes bygdeboknemnda|bygdeboknemnd]]'' <br/>


Vi er fem personer som arbeider i bygdeboknemnda, men vi burde være femti. Vi tror at vi har funnet vår stil og det er ikke skryt når vi sier at vi arbeider godt. Vår oppgave er enorm og vi er helt ut avhengig av hjelp. Kommunen har hjulpet oss det den kan og det er litt morsomt å kunne skryte av våre politikere og vår kommuneadministrasjon. Men vi trenger enda mer hjelp, - av deg. <br/>


=== Prost Jakob J. Andersen 1850-1921 ===
Stoffmengden øker og snart må vi få til et skikkelig arkiveringssystem om vi ikke skal miste oversikten. Bare det kunne være heldagsjobb for flere. Vi har satset på vårt lokale forum"[[Fimbul]]" og tror stadig at det er riktig, men merarbeidet for nemnda blir bare større. Vi skulle ha "arbeidet i marken", som det heter, og vi har gjort den spede begynnelse. Vi gjør i det hele tatt mye, men vi har dårlig samvittighet for alt vi ikke får gjort. <br/>
''av Bjørg Melbøe'' <br/>


Vi er blitt lovet et rom i sykehjemmets kjeller og der skal vi prøve å skape et system. Vi famler litt og det er vel rimelig, men som sagt, vi rår ikke med alt. Har du tid og lyst til å hjelpe så meld fra til oss. Vi trenger kontaktmennesker over hele bygda, maskinskrivere og folk som kan gå på besøk på nemndas vegne. Vi trenger fotografer og mennesker som har øynene med seg, tegnere og skribenter og enda mange fler. <br/>
<br/>
=== Prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jakob J. Andersen]] 1850-1921 ===
''av Bjørg Melbøe'' <small>(Bjørg Hansine Melbøe 1921-2015)</small><br/>
At Evenes har en perle som det må takes vel vare på og ikke glemmes - kan minnestøtten ved Evenes kirke minne om. <br/>
Det er skrevet meget om ham, og siterer prest Kløvstad's ord fra en minneartikkel i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norvegia_Sacra Norvegia Sacra] 1922: <br/>
::''Han har skrevet sitt navn inn i Nordlands historie som neppe noen annen prest siden Peter Dass's dager''. <br/>
Han fortjener en stor plass i Evenes bygdebok, når den engang kommer. Prost Skjeseth skriver om prost Andersen blant annet: <br/>
::''Han ønsket å bedre folkets kår på alle måter. Da jeg kom til Narvik i 1902, var det et bra vegnett i Evenes på begge sider av fjorden, også gjennom Evenesmark og fra Bjørkåsen til Ballangen. Anlegget av [[Ofotbanen]] og Narvik by, grubedrift i Ballangen og Bogen hadde forbedret levekårene for de fleste i Ofoten. <br/>
::''Dette var ikke Andersens verk, men det var han som i sin tid hadde fått regjering og storting til å endre sitt standpunkt og gi konsesjon til anlegg av Ofotbanen. Derfor ble han ved festen Narvik holdt etter sin opphøyelse til kjøpestad fra 1. januar 1902 som hedersgjest båret på gullstol og hyldet for sin innsats for den nye bane og den nye by. <br/>
::''Vegene i Evenes hadde han fått herredsstyret og fylket til å bygge. Da jeg kjente godt til vegnøden andre steder i Nordland, spurte jeg han engang hvordan han hadde fått herredsstyret med på sine vegplaner. Svaret var: "Jeg fikk dem til å bevilge til en nødvendig vegstubb rundt omkring i bygda - men etter en bestemt plan - og så var det lett å få de mange vegstubber forenet". <br/>
<br/>


=== Stedsnavn ===
=== Stedsnavn ===
''av Terje Bautz'' <br/>
''av Terje Bautz'' <br/>


I riktig gamle dager hadde hver en stein og hver ei lita glenne og lysning sitt eget navn. Dette hadde naturligvis sammenheng med behovet for nærmere stedsangivelser i naturen enn idag. Naturen ble brukt og formidlingsbehovet var tilstede. En sau sto fast og skulle hentes ned. Bjørn ble observert og jegeren fikk vite nøyaktig hvor. Disse navnene forteller om hverdagen og er viktige informasjonskilder. Store mengder slike navn forsvinner i dag. Du kan hjelpe oss å redde denne kunnskapen. Skriv ned på kart og send det til oss. Forklar gjerne om navnene om du kan. Har du ikke kart så kan vi hjelpe. <br/>
Ta kontakt med oss! <br/>
<br/>
'''Evenes 1660'''
{|
|-
| width="110"|Ramnäs || align="right"|1 || bruk || width="50" align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Schar || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Tørrestad || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Stuffunäs || align="right"|6 || bruk || align="center"|= || align="right"|3½ || Wog skyld
|-
| Eivindnäs || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Rørvig || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|½ || Wog skyld
|-
| Lien || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Lilandschar || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Wolden || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Øvre Liland || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Nedre Liland || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Øen || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Bielgam || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Leerosen || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Forsaae || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld || (=Lakså)
|-
| Dragvig || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Strand || align="right"|3 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Bergvigen || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Klefuen || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Lendvigen || align="right"|5 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Østervigen || align="right"|3 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Botten || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Fure || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| colspan="7"|<hr/>
|-
| = sum || align="right"|45 || bruk ||  || align="right"|33 || Woger skyld || (tør fisk)
|-
| colspan="7"|<hr/><hr/>
|}
<br/>


=== Geologi ===
=== Geologi ===
''av Kr. Lenvik'' <br/>
''av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'' <br/>
 
Fra gården Skar og nordvestover er grunnfjellet granit den fremherskende. Sydøst over gaardene Skar, Tårstad, Stunes og en del av Evenes, er kalkkvaliteten den fremherskende med endel kalkfjell og marmorganger i mellom. <br/>
 
I 1882 fikk ingeniør dr H. Stolz, Oslo, kontrakt med grunneierne på gårdene Tårstad og Stunes med rett for å drive nemnte marmorforekomster som låg her. Denne kontrakt ble i 1888 overdratt til firmaet Christian Anker, Fredrikshald. <br/>
 
Evenestangen til Lien forefinnes sjatert marmor rød, blå og grønn farvesammensetninger, samt kalk og kalkkvarts. <br/>
 
Ved gården Lien har en en kvartsgang av anseelig bredde der går i nord nordøstlig retning gjennom gårdene Osvandet - Parten -, Osmark og videre over høgfjellet til gården Balteskar. Grovfjorden, hvor det er tatt ut endel og skibet til jernsmelteriene. Videre Gratangen, Lavangen til Sørreisa, hvor det nu bygges oppberedningsverk for å nyttiggjøre seg denne bergart til kjemisk bruk. <br/>
 
Fra og med gården Sommervik, Lilandskar, Volden og Liland er glimmerskiferen den fremherskende med endel kalk og kalkkvarts. Likeså gjennom gårdene Bjelgam, Leiros, Lakså, Dragvik, Strand og Bergvik. <br/>


Ved gården Kleven ligger en kalkgang av mindre dimensjon, men av fin kvalitet, men helst er glimmerskiferen den fremherskende. <br/>
På venstre side av gården Lenvik ligger en kalkgang, men forøvrig er kalkkvartsen den fremherskende med spredte små ganger av kalk og kvarts mellom glimmerskiferen. Et mindre belte av kleberstein finnes også her. Disse fjellarter er også fremherskende for gårdene Lenvikmark, Austervik, Botn, Botnmark og Forra som nevnt for gården Lenvik. <br/>
Samtlige fjellformasjoner har en strøkretning nord nordøst fra sjøen regnet. <br/>
<br/>
AV ERTS OG MALMFOREKOMSTER KAN NEVNES <br/>
'''A. Tårstad kisgruber''' <br/>
Forekomsten var oppdaget før år 1636, nevnte år ble ved kongelig forordning utstedt erhverv og driftstillatelse på feltet. Dette papir er et interessant dokument. A/S Skandia Kobberverk fikk 28. oktober 1907 driftstillatelse av Stortinget og igangsatte prøvedrift her, uten at kvantum malm som ble uttatt her kan oppgis. Nils Jakobsen, Narvik uttok i 1936-37 ca 700 tonn råmalm som utskibtes til England som prøve. Analysen viste 39,43 % svovel, 0,005 % kobber og 0,01 % sink. Her var for en tid siden foretatt geologisk elektriske undersøkelser, men resultatet herav er en ikke kjent med. <br/>
Norges geologiske oppmåling, Oslo, kan muligens gi beskjed herom. <br/>
<br/>
'''B. Liland kobberfelt, Lakså''' <br/>
Feltet ble oppdaget omkring år 1800, og ligger i sydvestlig - nordøstlig retning ved sjøen ved Øysundet. Malmen her ligger mellom kalk og kalkglimmerskifer med kalken i hengen. <br/>
Forekomsten er uregelmessig og består av kobber, svovelkis og magnetkis. Magnetkisen er den fremherskende, men muligens heri kan forefinnes jern også platina og sink i mindre målestokk. År 1882 ble her uttatt 80 tonn rågods og 1883, 77 tonn, tilsammen 157 tonn som ble sendt ut som prøve. I den analysen som foreligger heter det at malmen bestod av 2-5 % kobber, men de øvrige nevnte sorter er ikke nevnt. <br/>
Noen drift senere er ikke foretatt. Det kan tenkes at det er denne malmgang som kommer tilsyne i Niingstoppen på nord nordøstre side av Niingsvannet ved Vildalsfjellet. <br/>
<br/>
'''C. Skogøy''' <br/>
På øyas østre side ved sjøen ligger en mindre malmåre av sinkblend, blyglans og noe sølv, prosentgehalten herav er en ikke kjent med. Her er foretatt en mindre prøvedrift. Muligens er det samme malmåre som kommer fra i Lenvik og Lenvikmark, da soneretningen er den samme. <br/>
<br/>
'''D. Jernmalmforekomster''' <br/>
# På gården Sommervik forefinnes magnetitt. Denne malmåre ligger mellom kalkskifer og glimmerskifer med kalken i hengen. Denne malmgangen går i nord nordøstlig retning gjennom gårdene Osvatnet, Osmark, Lakså, Dragvik og innover høgfjellet. Det er muligens denne malmåre som gjør seg gjeldende ved Salangsverket. Syd sydvest har denne gang forbindelse med jernmalmforekomstene som er i Haafjellavsnittet, Ballangen herred.
# På gårdene Dragvik og Strand er det flere parallelle ganger med magnetitt. Skjerping av disse forekomster ble foretatt omkring år 1900, med senere muttinger og utmål. Her er foretatt undersøkelser med 2 prøvestoller og diamantboring på 3 plasser. Resultatet av disse prøveboringer som ble foretatt i 1902-03, kan muligens fåes fra Industridepartementet, Oslo.
# På gården Bergviks eiendommer forefinnes en hel del magnetitt med jernglans -blomalm-. Her er det foretatt undersøkelse ved diamantboringer på 10 plasser + at her har foregått drift i årene 1906 - 1939, dog ikke i sammenhengende tid.
# På gården Kleven nedre og øvre er også en hel del malmer med magnetitt med jernglans. Her er foretatt undersøkelse ved diamantboring på 2 plasser. Her foregikk drift i årene 1913 - 1939, dog ikke i sammenheng. Resultatet av diamantboringen som er nevnt under punkt 3 og 4 henvises til det som er nevnt under punkt 2. I denne forbindelse vil en nevne at for Kleven øvre ligger ferdig til uttak ved drift i dagen ca 400 000 tonn råmalm, da malmgangen er avblottet, transportstoller og tappesønker ferdig for drift. Hva angår Kleven nedre ble driftsmulighetene her forstyrret en hel del ved tyske fortagende i okkupasjonstiden, men ennu muligheter for dagdrift.
# På gården Lenviks eiendommer ligger også en hel del malm magnetitt med jernglans fra sjøen og frem til fylkesgrensen østvest over Lenvikmarks eiendommer opp mot tregrensen. Her er ikke foretatt noen prøvedrift med unntak av 4 prøvestoller samt diamantboring på 2 plasser. Løsingskollen og Gruvlien + en hel del grøftegraving tvers over malmgangene for å konstatere deres bredde i dagen. På Orlihaugen og Gruvlien er det rike malmforekomster uten sers innhold av svovel og fosforinnblanding.
# På Lenvikmarks eiendommer er også rike forekomster av magnetitt med jernglans, men jernglansen gjør seg mere gjeldende her enn ved de foran nevnte malmfeltene. Her er heller ikke foretatt noen prøvedrift eller diamantboring utenom grøftegraving for å konstatere malmgangenes bredde i dagen. For øvrig henviser en til opptatte geologiske kart over feltene som ble opptatt i 1912-13, og som ligger på Ofoten Jernmalmgrubers kontor i Bogen, som kan utlånes derfra. Malmleierne i Lenvikmark strekker seg nord nordøst til fylkesgrensen og videre inn i Astafjords kommunes område. <br/>
En har merket seg, at i 1927 ble det rekvirert og innvilget fristbevilgninger på muttinger og utmål på følgende gårder:
{|
|-
| Width="150"|Strand med || align="right"|36 || bevilgninger
|-
| Bergvik-Kleven med || align="right"|117 || bevilgninger
|-
| Lenvik || align="right"|19 || bevilgninger
|-
|  || colspan="2"|<hr/>
|-
| = tilsammen || align="right"|172 || bevilgninger
|-
|  || colspan="2"|<hr/><hr/>
|}
Hertil kommer så muttinger og utmål på gårdene Dragvik og Lenvikmark en ikke har oversikt over. <br/>
Av bergverksstatistikken fremgår at det i etternevnte år er produsert følgende kvantum sligg for eksport med råmalm fra grubene Bergvik og Kleven fra 8 utmål av disse selskaper:
{|
|-
| a. || årene || Width="100"|1906-09 || Width="170"|Svenskaerne || align="right"|10 808 || tonn sligg
|-
| b. || årene || 1913-14 || Engelskmennene || align="right"|51 000 || tonn sligg
|-
| c. || årene || 1917-23 || Tyskerne || align="right"|103 858 || tonn sligg
|-
| d. || årene || 1931-35 || Arbeiderselskapet || align="right"|111 212 || tonn sligg
|-
| e. || årene || 1936-39 || A/S Sydvaranger || align="right"|131 668 || tonn sligg
|-
| ||  ||  ||  ||  colspan="2"|<hr/>
|-
|  ||  ||  || align="right"|= sum  || align="right"|408 546 || tonn sligg
|-
| ||  ||  ||  ||  colspan="2"|<hr/><hr/>
|}
Det bemerkes, at sliggens gjennomsnittsprosent har vært 67 med 0,02 % svovel. Det anføres videre at på grunn av for svake magnetiske separatorer gikk det tapt ved separasjonen ca 5 % sligg + 6 a 7 % jernglans - blomalm - som ikke er magnetisk, men ellers fin jernmalmsort. <br/>
Til slutt vil en anføre, at malmgangenes faldvinkel er ca 45 grader fra dagen til djupet med fall i nordvestlig retning. <br/>
Som det framgår av forannevnte, er det bare 8 utmål som har vært i drift av 172 muttinger og utmål + de som ligger på gårdene Dragvik og Lenvikmarks eiendommer. <br/>
<br/>


=== Tårstad kai ===
=== Tårstad kai ===
Linje 755: Linje 1 035:
<hr/>
<hr/>
Illustrerte manuskript med tittel: "Evenes 1940-45" mottas for offentliggjøring i [[Fimbul]].
Illustrerte manuskript med tittel: "Evenes 1940-45" mottas for offentliggjøring i [[Fimbul]].
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 02}}
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
 
[[Kategori:1976]]
[[Kategori:1976]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/669788...2027591»