lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976 (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 08:52

11 942 byte lagt til ,  15. des. 2023
m
Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 2 - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976
m (Marianne Wiig flyttet siden Fimbul nr 2 - 1976 til Kjeldearkiv:Fimbul nr 2 - 1976)
 
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 363: Linje 363:


=== Håløygminne ===
=== Håløygminne ===
''av [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


Av interesse eller om Evenes i [http://www.hminne.no/ Håløygminne]. <br/>
Av interesse eller om Evenes i [http://www.hminne.no/ Håløygminne]. <br/>
Linje 415: Linje 416:
=== Haugbakkveien ===
=== Haugbakkveien ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|<u>Minnesmerke:</u> På flaberget ca 1 kilometer fra fotballbanen mot Evenes har de gamle hogget sine bumerker med årstall. Disse finnes og er leselige til tross for at de var hogd midt i veibanen.}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|<u>Minnesmerke:</u> På flaberget ca 1 kilometer fra fotballbanen mot Evenes har de gamle hogget sine bumerker med årstall. Disse finnes og er leselige til tross for at de var hogd midt i veibanen.}}
''av O. Parten'' <br/>
''av O. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>


Kommunikasjonsmulighetene i gamle dager var ikke så rare, men datidens folk var flinke til å ta seg fram gjennom daler og høyder. Slik er tilfelle med Haugbakkveien, altså strekningen mellom Evenes og Hovangseidet, også sjøveis. Denne veien ble benyttet til alle kirkelige handlinger. Verst var begravelsesfølge - etter at følget var kommet til Vika måtte kistelokket lettes og liket ordnes før følget fortsatte til kirka. Men nå var ikke veien bare benyttet til gjennomgangsvei. Haugbakken var bebodd så sent som ca 1930-35. Tufteplassene finner du den dag i dag. Videre er denne veien ellers nyttet i siste verdenskrig. <br/>
Kommunikasjonsmulighetene i gamle dager var ikke så rare, men datidens folk var flinke til å ta seg fram gjennom daler og høyder. Slik er tilfelle med Haugbakkveien, altså strekningen mellom Evenes og Hovangseidet, også sjøveis. Denne veien ble benyttet til alle kirkelige handlinger. Verst var begravelsesfølge - etter at følget var kommet til Vika måtte kistelokket lettes og liket ordnes før følget fortsatte til kirka. Men nå var ikke veien bare benyttet til gjennomgangsvei. Haugbakken var bebodd så sent som ca 1930-35. Tufteplassene finner du den dag i dag. Videre er denne veien ellers nyttet i siste verdenskrig. <br/>
<br/>
<br/>
=== Stedsnavn ===
=== Stedsnavn ===
''av O. Parten'' <br/>
''av O. Parten'', <small>(Ole Marelius Parten 1927-2015)</small> <br/>


<u>Anfinnkollen:</u> Navnet stammer fra en same som begikk selvmord ved å henge seg utfor berget. Denne mannen hette noe slikt som An-Ant og finn var bare tillegg. <br/>
<u>Anfinnkollen:</u> Navnet stammer fra en same som begikk selvmord ved å henge seg utfor berget. Denne mannen hette noe slikt som An-Ant og finn var bare tillegg. <br/>
Linje 429: Linje 430:
=== Evenesmark ===
=== Evenesmark ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
''av H. Hvassing'', <sub>(Henny Karine Hvassing 1930 - 2013)</sub> <br/>
''av H. Hvassing'', <small>(Henny Karine Hvassing 1930 - 2013)</small> <br/>


De fleste som kjører gjennom Evenesmark har som regel et bestemt mål for øyet. Her er liksom ikke noe storslått natur og heller ikke noe spesielt som kan trekke turistene til seg. Ikke engang en søndagskjører som er ute med sin familie finner noe spennende med bygda vår. Det eneste som vel blir registrert er asfalten fra Osmarkdalen til flyplassen. Så her kan man bare spidde på, uten å se seg til siden. Spesielt ja. - La oss stoppe litt her: Ca 15 - 20 meter fra Lensmannsparten, oppover mot Annfinnskardet finner man den fineste naturen for en søndagstur. Her kommer man inn i selveste naturens "finstue". Myke teppebelagte myrer. Bergknausene jamt fordelt utover. Sitteplassene er dekket med moseputer - med eller uten ryggstøtte. Forratrærne står som et kunstverk i seg selv - dekorativ fra toppen til røttene som forsvinner ned i mellom bergsprekkene. Her er ingen årstider prioritert. Dr Bang som de fleste minnes, hadde sin faste mosjonsløype her oppe. <br/>
De fleste som kjører gjennom Evenesmark har som regel et bestemt mål for øyet. Her er liksom ikke noe storslått natur og heller ikke noe spesielt som kan trekke turistene til seg. Ikke engang en søndagskjører som er ute med sin familie finner noe spennende med bygda vår. Det eneste som vel blir registrert er asfalten fra Osmarkdalen til flyplassen. Så her kan man bare spidde på, uten å se seg til siden. Spesielt ja. - La oss stoppe litt her: Ca 15 - 20 meter fra Lensmannsparten, oppover mot Annfinnskardet finner man den fineste naturen for en søndagstur. Her kommer man inn i selveste naturens "finstue". Myke teppebelagte myrer. Bergknausene jamt fordelt utover. Sitteplassene er dekket med moseputer - med eller uten ryggstøtte. Forratrærne står som et kunstverk i seg selv - dekorativ fra toppen til røttene som forsvinner ned i mellom bergsprekkene. Her er ingen årstider prioritert. Dr Bang som de fleste minnes, hadde sin faste mosjonsløype her oppe. <br/>
Linje 453: Linje 454:
=== Bygdemøter som arbeidsmåte ===
=== Bygdemøter som arbeidsmåte ===
:'''fra et bygdemøte på Tårstad'''<br/>
:'''fra et bygdemøte på Tårstad'''<br/>
''av [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]]'' <br/>


Småskriftet til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] "[[Fimbul]]" skal være en måte å snakke med folk på, men fordi vi gjerne vil vite hvem vi snakker med, har [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] planlagt en del bygdebokmøter rundt omkring i kommunen. <br/>
Småskriftet til [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] "[[Fimbul]]" skal være en måte å snakke med folk på, men fordi vi gjerne vil vite hvem vi snakker med, har [[Evenes bygdeboknemnd|bygdeboknemnda]] planlagt en del bygdebokmøter rundt omkring i kommunen. <br/>
Linje 476: Linje 478:


=== Tårstad ===
=== Tårstad ===
''av R. Svendsen'' <sub>(Roald Maar Svendsen 1916-1999)</sub> <br/>
''av R. Svendsen'' <small>(Roald Maar Svendsen 1916-1999)</small> <br/>


===== Gruvedrift =====
===== Gruvedrift =====
Linje 586: Linje 588:
=== Dyr & mennesker i Ofoten ===
=== Dyr & mennesker i Ofoten ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Birger Gulljord}}
''av Magnus Røger'', <sub>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</sub> <br/>
''av Magnus Røger'', <small>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</small> <br/>


Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 4. 1971. <br/>
Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 4. 1971. <br/>
Linje 617: Linje 619:
Jordbruket trenger inn. <br/>
Jordbruket trenger inn. <br/>


Da værlaget endret karakter engang før vår tidsregning, var det ikke lenger mulig å overleve på gammelmåten. Selv om både fehold og korndyrking var kjent kunne man ikke lenger ha fe ute året rundt eller flytte midlertidig etter viltet. Da våre forfedre hadde funnet sin form og hadde bygd helårsbolig og skaffet ly og for til dyra, var nok lang tid gått og mange var bukket under i Fimbulvinteren. I følge pollenanalyser av nyere dato var klimaendringen gradvis og strakk seg sannsynligvis over flere hundre år, så sagnet om Fimbulvinteren og den brå endringen i værlaget er diskutabel. ([[Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976#Om navnet Fimbul|Se Fimbul nr 1]]). Det er klart at da man etterhvert ble tvunget inn i et system med fastere bosetning har man bygd sine "gårder" eller samvirkesamsunn på de mest egnede steder. Det vil si at plassen lå lunt og våren kom tidlig, at det lå nært til jakt og fiskeplasser og at der var områder egnet for dyrking og forhenting. Det må ha vært mange mennesker på hvert sted for å skaffe vinterfor til buskap med de redskaper og hjelpemidler de rådde over. <br/>
Da værlaget endret karakter engang før vår tidsregning, var det ikke lenger mulig å overleve på gammelmåten. Selv om både fehold og korndyrking var kjent kunne man ikke lenger ha fe ute året rundt eller flytte midlertidig etter viltet. Da våre forfedre hadde funnet sin form og hadde bygd helårsbolig og skaffet ly og for til dyra, var nok lang tid gått og mange var bukket under i Fimbulvinteren. I følge pollenanalyser av nyere dato var klimaendringen gradvis og strakk seg sannsynligvis over flere hundre år, så sagnet om Fimbulvinteren og den brå endringen i værlaget er diskutabel. ([[Fimbul nr 1 (prøvenr) - 1976#Om navnet Fimbul|Se Fimbul nr 1]]). Det er klart at da man etter hvert
ble tvunget inn i et system med fastere bosetning har man bygd sine "gårder" eller samvirkesamsunn på de mest egnede steder. Det vil si at plassen lå lunt og våren kom tidlig, at det lå nært til jakt og fiskeplasser og at der var områder egnet for dyrking og forhenting. Det må ha vært mange mennesker på hvert sted for å skaffe vinterfor til buskap med de redskaper og hjelpemidler de rådde over. <br/>


Disse første faste bosetningssteder var opprinnelsen til våre eldste gårder og disse bærer navn etter dette. Siden værlaget ikke har endret seg vesentlig siden den gang skulle teorien for Evenes vedkommende bety at gårder med usammensatte naturnavn, som er de eldste, ligger på steder hvor våren kommer tidlig og forholdene ellers kan ha vært velegnet. At de usammensatte naturnavn er eldst er naturligvis ingen regel uten unntak, så teorien må nyttes med varsomhet. <br/>
Disse første faste bosetningssteder var opprinnelsen til våre eldste gårder og disse bærer navn etter dette. Siden værlaget ikke har endret seg vesentlig siden den gang skulle teorien for Evenes vedkommende bety at gårder med usammensatte naturnavn, som er de eldste, ligger på steder hvor våren kommer tidlig og forholdene ellers kan ha vært velegnet. At de usammensatte naturnavn er eldst er naturligvis ingen regel uten unntak, så teorien må nyttes med varsomhet. <br/>
Linje 624: Linje 627:
<br/>
<br/>
=== Kaia i Botn ===
=== Kaia i Botn ===
''av Olav Winnem'' <sub>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</sub> <br/>
''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>


Arbeiderforeningen ved LKAB i Narvik kjøpte i 1938 en eiendom i Botn for å bruke den som feriested for foreningens medlemmer. LKAB bygget en kai ut fra eiendommen. Den ble ferdig i 1939, og ble tatt i bruk samtidig med at ferieheimen ble innviet og fikk navnet "Malm". <br/>
Arbeiderforeningen ved LKAB i Narvik kjøpte i 1938 en eiendom i Botn for å bruke den som feriested for foreningens medlemmer. LKAB bygget en kai ut fra eiendommen. Den ble ferdig i 1939, og ble tatt i bruk samtidig med at ferieheimen ble innviet og fikk navnet "Malm". <br/>
Linje 677: Linje 680:


=== Hans Olsa - snekker ===
=== Hans Olsa - snekker ===
''av Magnus Røger'', <sub>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</sub> <br/>
''av Magnus Røger'', <small>(Magnus Trygve Røger 1899-1981)</small> <br/>


Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 3. 1945. <br/>
Første gang trykt i [http://www.hminne.no/ Håløygminne] hefte 3. 1945. <br/>
Linje 730: Linje 733:
==== Tårstad skole ====
==== Tårstad skole ====
''av Edel Nilsen'' <br/>
''av Edel Nilsen'' <br/>
 
<small>(se rettelse i [[Fimbul nr 3 - 1977#Leserbrev|leserbrev fra Signy Håkonsen]])</small> <br/>
Tårstad skole var ferdigbygd ca 1922. Den var bygd av Bernhard Dahlseng, Barthold Pettersen med flere. Det huskes ikke flere enn de. Plassen som skolen ble bygd på fikk navnet "Solbakken". <br/>
Tårstad skole var ferdigbygd ca 1922. Den var bygd av Bernhard Dahlseng, Barthold Pettersen med flere. Det huskes ikke flere enn de. Plassen som skolen ble bygd på fikk navnet "Solbakken". <br/>


De første lærerne der var gamle Føllestad og Karen Lind. Litt senere kom Inge Føllestad. Tofte fra Lenvik og Olav Føllestad var vikarer en stund. Kristoffer Dahlseng kom i 30-årene. Han skolte på samme tid i Evenesmark, Tangen og på Tårstad. Lærerne var veldig strenge på den tiden men han pappa kan ikke huske at de slo noen ganger. <br/>
De første lærerne der var gamle Føllesdal og Karen Lind. Litt senere kom Inge Føllesdal. Tofte fra Lenvik og Olav Føllesdal var vikarer en stund. Kristoffer Dahlseng kom i 30-årene. Han skolte på samme tid i Evenesmark, Tangen og på Tårstad. Lærerne var veldig strenge på den tiden men han pappa kan ikke huske at de slo noen ganger. <br/>


Skolen begynte klokka 8 og sluttet klokka 14. De gikk annen hver dag. I friminuttene slo de ball og hoppet paradis om våren. Om vinteren hadde de snøballkrig. De sparket lite forball. De hadde også bare 7 års skolegang. <br/>
Skolen begynte klokka 8 og sluttet klokka 14. De gikk annen hver dag. I friminuttene slo de ball og hoppet paradis om våren. Om vinteren hadde de snøballkrig. De sparket lite forball. De hadde også bare 7 års skolegang. <br/>
Linje 781: Linje 784:
=== Fiskepriser ===
=== Fiskepriser ===
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Karin Fjellheim}}
{{thumb|Fimbul bilde.JPG|Illustrasjon av Karin Fjellheim}}
''av Olav Winnem'' <sub>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</sub> <br/>
''av Olav Winnem'' <small>(Olav Harald Winnem 1897-1980)</small> <br/>


Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>
Hvor mange er det i dag som tenker på hva fiskeren fikk for slitet sitt for omkring 100 år siden. Min bestefar fortalte engang noe som viser hvor magert utbyttet kunne være. <br/>
Linje 791: Linje 794:
Noen ganger måtte de kaste fisken på sjøen fordi ingen ville ha den. Fiskekjøperne på land satte vakt på kaiene for å hindre fiskerne i å kaste fisken opp på kaia om natta. De ville mest mulig unngå å kaste den på sjøen. <br/>
Noen ganger måtte de kaste fisken på sjøen fordi ingen ville ha den. Fiskekjøperne på land satte vakt på kaiene for å hindre fiskerne i å kaste fisken opp på kaia om natta. De ville mest mulig unngå å kaste den på sjøen. <br/>


Men tross umulige avsetningsforhold fortsatte de å fiske. Leveren fikk de solgt for 1 faler tønna, så det var leversalget som skulle gjøre lotten. <br/>
Men tross umulige avsetningsforhold fortsatte de å fiske. Leveren fikk de solgt for 1 daler tønna, så det var leversalget som skulle gjøre lotten. <br/>
<br/>
<br/>


=== Hjelp! ===
=== Hjelp! ===
''av Bygdeboknemnda''
''av [[Evenes bygdeboknemnda|bygdeboknemnd]]'' <br/>


Vi er fem personer som arbeider i bygdeboknemnda, men vi burde være femti. Vi tror at vi har funnet vår stil og det er ikke skryt når vi sier at vi arbeider godt. Vår oppgave er enorm og vi er helt ut avhengig av hjelp. Kommunen har hjulpet oss det den kan og det er litt morsomt å kunne skryte av våre politikere og vår kommuneadministrasjon. Men vi trenger enda mer hjelp, - av deg. <br/>
Vi er fem personer som arbeider i bygdeboknemnda, men vi burde være femti. Vi tror at vi har funnet vår stil og det er ikke skryt når vi sier at vi arbeider godt. Vår oppgave er enorm og vi er helt ut avhengig av hjelp. Kommunen har hjulpet oss det den kan og det er litt morsomt å kunne skryte av våre politikere og vår kommuneadministrasjon. Men vi trenger enda mer hjelp, - av deg. <br/>
Linje 805: Linje 808:


=== Prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jakob J. Andersen]] 1850-1921 ===
=== Prost [[Jakob Jenssen Anderssen|Jakob J. Andersen]] 1850-1921 ===
''av Bjørg Melbøe'' <br/>
''av Bjørg Melbøe'' <small>(Bjørg Hansine Melbøe 1921-2015)</small><br/>


At Evenes har en perle som det må takes vel vare på og ikke glemmes - kan minnestøtten ved Evenes kirke minne om. <br/>
At Evenes har en perle som det må takes vel vare på og ikke glemmes - kan minnestøtten ved Evenes kirke minne om. <br/>
Linje 815: Linje 818:
Han fortjener en stor plass i Evenes bygdebok, når den engang kommer. Prost Skjeseth skriver om prost Andersen blant annet: <br/>
Han fortjener en stor plass i Evenes bygdebok, når den engang kommer. Prost Skjeseth skriver om prost Andersen blant annet: <br/>


::''Han ønsket å bedre folkets kår på alle måter. Da jeg kom til Narvik i 1902, var det et bra vegnett i Evenes på begge sider av fjorden, også gjennom Evenesmark og fra Bjørkåsen til Ballangen. Anlegget av Ofotbanen og Narvik by, grubedrift i Ballangen og Bogen hadde forbedret levekårene for de fleste i Ofoten. <br/>
::''Han ønsket å bedre folkets kår på alle måter. Da jeg kom til Narvik i 1902, var det et bra vegnett i Evenes på begge sider av fjorden, også gjennom Evenesmark og fra Bjørkåsen til Ballangen. Anlegget av [[Ofotbanen]] og Narvik by, grubedrift i Ballangen og Bogen hadde forbedret levekårene for de fleste i Ofoten. <br/>


::''Dette var ikke Andersens verk, men det var han som i sin tid hadde fått regjering og storting til å endre sitt standpunkt og gi konsesjon til anlegg av Ofotbanen. Derfor ble han ved festen Narvik holdt etter sin opphøyelse til kjøpestad fra 1. januar 1902 som hedersgjest båret på gullstol og hyldet for sin innsats for den nye bane og den nye by. <br/>
::''Dette var ikke Andersens verk, men det var han som i sin tid hadde fått regjering og storting til å endre sitt standpunkt og gi konsesjon til anlegg av Ofotbanen. Derfor ble han ved festen Narvik holdt etter sin opphøyelse til kjøpestad fra 1. januar 1902 som hedersgjest båret på gullstol og hyldet for sin innsats for den nye bane og den nye by. <br/>
Linje 825: Linje 828:
''av Terje Bautz'' <br/>
''av Terje Bautz'' <br/>


I riktig gamle dager hadde hver en stein og hver ei lita glenne og lysning sitt eget navn. Dette hadde naturligvis sammenheng med behovet for nærmere stedsangivelser i naturen enn idag. Naturen ble brukt og formidlingsbehovet var tilstede. En sau sto fast og skulle hentes ned. Bjørn ble observert og jegeren fikk vite nøyaktig hvor. Disse navnene forteller om hverdagen og er viktige informasjonskilder. Store mengder slike navn forsvinner i dag. Du kan hjelpe oss å redde denne kunnskapen. Skriv ned på kart og send det til oss. Forklar gjerne om navnene om du kan. Har du ikke kart så kan vi hjelpe. <br/>
Ta kontakt med oss! <br/>
<br/>
'''Evenes 1660'''
{|
|-
| width="110"|Ramnäs || align="right"|1 || bruk || width="50" align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Schar || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Tørrestad || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Stuffunäs || align="right"|6 || bruk || align="center"|= || align="right"|3½ || Wog skyld
|-
| Eivindnäs || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Rørvig || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|½ || Wog skyld
|-
| Lien || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Lilandschar || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Wolden || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Øvre Liland || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Nedre Liland || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Øen || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Bielgam || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Leerosen || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Forsaae || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld || (=Lakså)
|-
| Dragvig || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Strand || align="right"|3 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Bergvigen || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Klefuen || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Lendvigen || align="right"|5 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Østervigen || align="right"|3 || bruk || align="center"|= || align="right"|2 || Wog skyld
|-
| Botten || align="right"|1 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| Fure || align="right"|2 || bruk || align="center"|= || align="right"|1 || Wog skyld
|-
| colspan="7"|<hr/>
|-
| = sum || align="right"|45 || bruk ||  || align="right"|33 || Woger skyld || (tør fisk)
|-
| colspan="7"|<hr/><hr/>
|}
<br/>


=== Geologi ===
=== Geologi ===
''av Kr. Lenvik'' <br/>
''av [[Kristian Emil Hansen Lenvik|Kr. Lenvik]]'' <br/>
 
Fra gården Skar og nordvestover er grunnfjellet granit den fremherskende. Sydøst over gaardene Skar, Tårstad, Stunes og en del av Evenes, er kalkkvaliteten den fremherskende med endel kalkfjell og marmorganger i mellom. <br/>
 
I 1882 fikk ingeniør dr H. Stolz, Oslo, kontrakt med grunneierne på gårdene Tårstad og Stunes med rett for å drive nemnte marmorforekomster som låg her. Denne kontrakt ble i 1888 overdratt til firmaet Christian Anker, Fredrikshald. <br/>
 
Evenestangen til Lien forefinnes sjatert marmor rød, blå og grønn farvesammensetninger, samt kalk og kalkkvarts. <br/>
 
Ved gården Lien har en en kvartsgang av anseelig bredde der går i nord nordøstlig retning gjennom gårdene Osvandet - Parten -, Osmark og videre over høgfjellet til gården Balteskar. Grovfjorden, hvor det er tatt ut endel og skibet til jernsmelteriene. Videre Gratangen, Lavangen til Sørreisa, hvor det nu bygges oppberedningsverk for å nyttiggjøre seg denne bergart til kjemisk bruk. <br/>
 
Fra og med gården Sommervik, Lilandskar, Volden og Liland er glimmerskiferen den fremherskende med endel kalk og kalkkvarts. Likeså gjennom gårdene Bjelgam, Leiros, Lakså, Dragvik, Strand og Bergvik. <br/>
 
Ved gården Kleven ligger en kalkgang av mindre dimensjon, men av fin kvalitet, men helst er glimmerskiferen den fremherskende. <br/>
 
På venstre side av gården Lenvik ligger en kalkgang, men forøvrig er kalkkvartsen den fremherskende med spredte små ganger av kalk og kvarts mellom glimmerskiferen. Et mindre belte av kleberstein finnes også her. Disse fjellarter er også fremherskende for gårdene Lenvikmark, Austervik, Botn, Botnmark og Forra som nevnt for gården Lenvik. <br/>
 
Samtlige fjellformasjoner har en strøkretning nord nordøst fra sjøen regnet. <br/>
<br/>
AV ERTS OG MALMFOREKOMSTER KAN NEVNES <br/>
 
'''A. Tårstad kisgruber''' <br/>
Forekomsten var oppdaget før år 1636, nevnte år ble ved kongelig forordning utstedt erhverv og driftstillatelse på feltet. Dette papir er et interessant dokument. A/S Skandia Kobberverk fikk 28. oktober 1907 driftstillatelse av Stortinget og igangsatte prøvedrift her, uten at kvantum malm som ble uttatt her kan oppgis. Nils Jakobsen, Narvik uttok i 1936-37 ca 700 tonn råmalm som utskibtes til England som prøve. Analysen viste 39,43 % svovel, 0,005 % kobber og 0,01 % sink. Her var for en tid siden foretatt geologisk elektriske undersøkelser, men resultatet herav er en ikke kjent med. <br/>
Norges geologiske oppmåling, Oslo, kan muligens gi beskjed herom. <br/>
<br/>
'''B. Liland kobberfelt, Lakså''' <br/>
Feltet ble oppdaget omkring år 1800, og ligger i sydvestlig - nordøstlig retning ved sjøen ved Øysundet. Malmen her ligger mellom kalk og kalkglimmerskifer med kalken i hengen. <br/>
 
Forekomsten er uregelmessig og består av kobber, svovelkis og magnetkis. Magnetkisen er den fremherskende, men muligens heri kan forefinnes jern også platina og sink i mindre målestokk. År 1882 ble her uttatt 80 tonn rågods og 1883, 77 tonn, tilsammen 157 tonn som ble sendt ut som prøve. I den analysen som foreligger heter det at malmen bestod av 2-5 % kobber, men de øvrige nevnte sorter er ikke nevnt. <br/>
 
Noen drift senere er ikke foretatt. Det kan tenkes at det er denne malmgang som kommer tilsyne i Niingstoppen på nord nordøstre side av Niingsvannet ved Vildalsfjellet. <br/>
<br/>
'''C. Skogøy''' <br/>
På øyas østre side ved sjøen ligger en mindre malmåre av sinkblend, blyglans og noe sølv, prosentgehalten herav er en ikke kjent med. Her er foretatt en mindre prøvedrift. Muligens er det samme malmåre som kommer fra i Lenvik og Lenvikmark, da soneretningen er den samme. <br/>
<br/>
'''D. Jernmalmforekomster''' <br/>
# På gården Sommervik forefinnes magnetitt. Denne malmåre ligger mellom kalkskifer og glimmerskifer med kalken i hengen. Denne malmgangen går i nord nordøstlig retning gjennom gårdene Osvatnet, Osmark, Lakså, Dragvik og innover høgfjellet. Det er muligens denne malmåre som gjør seg gjeldende ved Salangsverket. Syd sydvest har denne gang forbindelse med jernmalmforekomstene som er i Haafjellavsnittet, Ballangen herred.
# På gårdene Dragvik og Strand er det flere parallelle ganger med magnetitt. Skjerping av disse forekomster ble foretatt omkring år 1900, med senere muttinger og utmål. Her er foretatt undersøkelser med 2 prøvestoller og diamantboring på 3 plasser. Resultatet av disse prøveboringer som ble foretatt i 1902-03, kan muligens fåes fra Industridepartementet, Oslo.
# På gården Bergviks eiendommer forefinnes en hel del magnetitt med jernglans -blomalm-. Her er det foretatt undersøkelse ved diamantboringer på 10 plasser + at her har foregått drift i årene 1906 - 1939, dog ikke i sammenhengende tid.
# På gården Kleven nedre og øvre er også en hel del malmer med magnetitt med jernglans. Her er foretatt undersøkelse ved diamantboring på 2 plasser. Her foregikk drift i årene 1913 - 1939, dog ikke i sammenheng. Resultatet av diamantboringen som er nevnt under punkt 3 og 4 henvises til det som er nevnt under punkt 2. I denne forbindelse vil en nevne at for Kleven øvre ligger ferdig til uttak ved drift i dagen ca 400 000 tonn råmalm, da malmgangen er avblottet, transportstoller og tappesønker ferdig for drift. Hva angår Kleven nedre ble driftsmulighetene her forstyrret en hel del ved tyske fortagende i okkupasjonstiden, men ennu muligheter for dagdrift.
# På gården Lenviks eiendommer ligger også en hel del malm magnetitt med jernglans fra sjøen og frem til fylkesgrensen østvest over Lenvikmarks eiendommer opp mot tregrensen. Her er ikke foretatt noen prøvedrift med unntak av 4 prøvestoller samt diamantboring på 2 plasser. Løsingskollen og Gruvlien + en hel del grøftegraving tvers over malmgangene for å konstatere deres bredde i dagen. På Orlihaugen og Gruvlien er det rike malmforekomster uten sers innhold av svovel og fosforinnblanding.
# På Lenvikmarks eiendommer er også rike forekomster av magnetitt med jernglans, men jernglansen gjør seg mere gjeldende her enn ved de foran nevnte malmfeltene. Her er heller ikke foretatt noen prøvedrift eller diamantboring utenom grøftegraving for å konstatere malmgangenes bredde i dagen. For øvrig henviser en til opptatte geologiske kart over feltene som ble opptatt i 1912-13, og som ligger på Ofoten Jernmalmgrubers kontor i Bogen, som kan utlånes derfra. Malmleierne i Lenvikmark strekker seg nord nordøst til fylkesgrensen og videre inn i Astafjords kommunes område. <br/>
 
En har merket seg, at i 1927 ble det rekvirert og innvilget fristbevilgninger på muttinger og utmål på følgende gårder:
{|
|-
| Width="150"|Strand med || align="right"|36 || bevilgninger
|-
| Bergvik-Kleven med || align="right"|117 || bevilgninger
|-
| Lenvik || align="right"|19 || bevilgninger
|-
|  || colspan="2"|<hr/>
|-
| = tilsammen || align="right"|172 || bevilgninger
|-
|  || colspan="2"|<hr/><hr/>
|}
Hertil kommer så muttinger og utmål på gårdene Dragvik og Lenvikmark en ikke har oversikt over. <br/>
 
Av bergverksstatistikken fremgår at det i etternevnte år er produsert følgende kvantum sligg for eksport med råmalm fra grubene Bergvik og Kleven fra 8 utmål av disse selskaper:
{|
|-
| a. || årene || Width="100"|1906-09 || Width="170"|Svenskaerne || align="right"|10 808 || tonn sligg
|-
| b. || årene || 1913-14 || Engelskmennene || align="right"|51 000 || tonn sligg
|-
| c. || årene || 1917-23 || Tyskerne || align="right"|103 858 || tonn sligg
|-
| d. || årene || 1931-35 || Arbeiderselskapet || align="right"|111 212 || tonn sligg
|-
| e. || årene || 1936-39 || A/S Sydvaranger || align="right"|131 668 || tonn sligg
|-
| ||  ||  ||  ||  colspan="2"|<hr/>
|-
|  ||  ||  || align="right"|= sum  || align="right"|408 546 || tonn sligg
|-
| ||  ||  ||  ||  colspan="2"|<hr/><hr/>
|}
Det bemerkes, at sliggens gjennomsnittsprosent har vært 67 med 0,02 % svovel. Det anføres videre at på grunn av for svake magnetiske separatorer gikk det tapt ved separasjonen ca 5 % sligg + 6 a 7 % jernglans - blomalm - som ikke er magnetisk, men ellers fin jernmalmsort. <br/>


Til slutt vil en anføre, at malmgangenes faldvinkel er ca 45 grader fra dagen til djupet med fall i nordvestlig retning. <br/>
Som det framgår av forannevnte, er det bare 8 utmål som har vært i drift av 172 muttinger og utmål + de som ligger på gårdene Dragvik og Lenvikmarks eiendommer. <br/>
<br/>


=== Tårstad kai ===
=== Tårstad kai ===
Linje 890: Linje 1 035:
<hr/>
<hr/>
Illustrerte manuskript med tittel: "Evenes 1940-45" mottas for offentliggjøring i [[Fimbul]].
Illustrerte manuskript med tittel: "Evenes 1940-45" mottas for offentliggjøring i [[Fimbul]].
{{DEFAULTSORT:Fimbul nr 02}}
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Fimbul]]
[[Kategori:Årbøker]]
 
[[Kategori:1976]]
[[Kategori:1976]]
{{bm}}
{{Ikke F-merking}}
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/670432...2027591»