Kjeldearkiv:Fimbul nr 7 - 1983: Forskjell mellom sideversjoner

Separasjonsverket blev bygget i 1912-13, var igang i 1913 (med produksjon av  

31.207 tons koncentrat, - her og nedenfor alltid beregnet tør, hvorav i 1913  

utskibedes 24.960 tons) og blev stanset ved utbrudded av verdenskrigen i juli 1914. I allt blev i 1913 og 1914 producert 51.000 tons slig som i sin helhet exportertes. <br/>

Bedriften lå så nede i tre år indtil 1. juli 1917. I 1917 (sidste halvår), 1918,  

1919, 1920 (indtil ca december 1920) blev produsert hnholdsvis 13.906, 32.850, 24.921, 24.528 tons, sum i disse år er 93.205 tons. Hermed stemmer opgaverne over exporten, nemlig i 1917-18, 18-19, 19-20, 20-21, og første halvår av 1922 ialt 83.400 tons, hvorefter der lå en lagerbeholdning anslått til omkring 10.000 tons, gjør ca 93.000 tons. Ialt er således ved Bogen producert (og avskibet) 144.000 tons koncentrat. <br/>

<u>Om koncentratets indhold av jern oq fosfor.</u> <br/>

<span style="color:red">

Fe  

66 , 24

66,31

66,4

66,75

66,9

Man kan tilregnet regne med følgende procent magnetitt og "gråbergsmineralerl'

omkring 4% "gråbergmineraler",

60% kiselsyre.

66  

ca. 0,024

 

 

 

 

 

 

 

Fraregnet metaltap har 1 ton råmalm gjennemsnitlig levert ca 0.245 koncentrat a ca 93% magnetit, netto er altså blitt nyttiggjort ca 23 (eller 22,B) % magnetit. Så må regnes med noget tap av magnetit ved den magnetiske sparasjon (skjønsmessig minst 3%). Snarere 4-5 % magnetit, kanskje under tiden ennu litt mere, og med nogen få procent jernglans, som går tapt. Råmalmen kan således anslåes å holde ca 27% magnetit og ca 3-4% jernglans, sum ca 30-31% magnetit og jernglans. Resten er "gråberg", nemlig kvarts, dessuten en hel del hornblende, glimmer og under tiden også noget granat. Dette gjør gjennemsnitlig 3,3-3,4 ton pr matematisk kubikkmeter råmalm. - Ved de tidligere bergninger sees man å ha forutsat vegt 3 ton pr m3 som er ca en tiendepart for lavt. Og for å være på den sikre side regnes også nedenfor med 3,0 ton, råmalm pr matematisk m3. <br/>

 

 

{|

| Width="60"| || Width="60" align="center"|Påsatt <br/>råmalm || Width="100" align="center"|Producert <br/>koncentrat || colspan="2" Width="100"|% Fe i <br/>koncentrat || Width="100" align="center"|Ton råmalm pr <br/>ton koncentrat

| 1917 || align="right"|57.990 || align="center"|13.906 ||  || 69,5 || align="center"|4,17

| 1918 || align="right"|148.960 || align="center"|32.850 || || 69,5 || align="center"|4,53

| 1919 || align="right"|89.971 || align="center"|21.921 || ca || 67 || align="center"|4,14

| 1920 || align="right"|93.370 || align="center"|24.528 || || 67,36 || align="center"|3,87

|}

I 1918 skal sorteringen ha været nokså mangelfuld, så man påsatte en hel del gråberg på separasjonsverket. <br/>

 

Når man holder ordentlig kontrol antas, at der ikke skulde medgå mere end 4 ton råmalm pr ton koncentrat. <br/>

 

I de her omhandlede år anvendtes ikke magnetisk grovseparator, som efter min mening bør benyttes i fremtiden, for å forminske belastningen på kulemølle og rørmøll, - altså også forminske slitage osv. Ved disse, og på den anden side øke deres produksjonsevne av koncentrat. Ved å få rikere gods på kulemøllen øker man også til nogen grad jernprocenten i mellemproduktet fra kulemøllen, - og man gjør det lettere å få riktig rikt koncentrat. <br/>

 

Da separasjonsverket blev satt igang i 1913, arbeidet man i de første måneder med grovseparator (to styk, hvorav den ene er solgt og den anden endnu stående ved verket), men forlot så denne arbeidsmetode, idet man fikk for rikt avfaldsgods. En hel del herav ligger ennu på stedet. - Jeg er enig i, at dette avfaldsgods er for rikt. Men dette beror efter mitt skjøn ikke på selve prinsippet for den magnetiske grovseparator, men på detaljerne ved utførelsen. For det første er stykkene efter mit skjøn for store, det vil si, fintyggerne efter storknuseren tygget ikke godset fint nok (og kulemøllene fik for grovt gods, hvilket nedsatte deres kapacitet) og for det andet må man ha hatt for svak magnet på grovseparatoren. <br/>

 

<span style="color:red">

i verket, nemlig i den særskilte bygning for malmtyggere.

Til en ton koncen-  

,- og ved anvendel-

se av grovseparator 3 1/3- 3 1/2 ton råmalm påsatt på kulernøllen.

-eller litt mindre end 170.000 tons. Av råmalmen er hittil tatt minst 4/5 fra Bergviknes, og henimot 1/5 fra Øvre

(tidligere ikke drevet, men i ca. 1919-21 forberedt til drift).

istand til drift (anlegg og stoll, 3 skakter, bortminering i stor stil av grå-  

kun mangler efter skjøn hundrede m. på ferdig skinnelegning, kompressoranlegg,  

Men da disse anlegg var ferdige, stanset det hele.

Jernbanelengde fra stollmunding til separasjonsverket, skjønsmessig 2 km, snar-  

ere lidt derunder eller derover, (mangler skinnelegning e en lengde 100 m eller

Stollmunding, høyde over havet 52 m.

3 vertikale fordringsskakter, fra dagen og ned til stollen.

ca. 285 m.  

(ned til stollen)

ca. 45 m. (mangler ca. 16 m.)

mindre), men ellers er det ferdig.

Faldet mot Nord eller NNV er nokså flatt, okaklt optil 450 og ned til ca. 20

eller 25 og mål tes gjennemsnittlig, ved no. I ca. 35

I det ytterste parti nær innenfor stollmundingen, hvor der også er liten høyde-

Der meddeles horisontal bredde i dagen ved

synk no. I

(fald ca. 350)  

Herom er dog å bemerke, at der spesielt ved no. II og No. III er glimmerskifer

av nogen meters tykkelse inde i malmen, og disse lag av glimmerskifer er med-

regnet i de ovenfornevnte tall.

— 15 m. over pallens nivå, og i en langde av mindst

75 m. indenfor skakt no. III. Der er ved Nedre Kleven planlagt 3 paller, med ca. 25 m. (eller 23m'g høyde-

Endel av hengeveggen, over disse planlagte paller er minert bort.

En beregning av den tidligere bestyrer (inge Dahl?) Qår ut på, at man ved Nedre

Kleven skulde kunne ta ut i 1.350.000 tons råmalrn. Jeg har enkelte bemerkninger

å gjøre ved denne beregning, idet der efter mitt skjøn for enkelte posters ved-

kommende er regnet litt for lavt, man for andre posters vedkommende noget for

høyt, så jeg mener at tallet 1 1/3 mill. tons bør reduseres noget, men ikke i  

detaljert beregning, som vi Ide græve meget betydelig tid, men jeg skal inds-

krenke mig til følgende oversiktskalkyle:  

Idet dybden på enkelte steder, hvor malmen hæver Slg som en rygg, blir adskillig

større, men på andre steder noget mindre,  

- 216.000 m3.

B. Lengde utenfor skakt no. II og frem til litt forbi skakt

..... ..... .... 140 m.

25 m.  

- 105.000 m3.

gjør 140 x 30 x 25 -  

A og B i sum - 320.000 m3.,

ved 3 lav råmalm pr. m3

. - 960.000 tons.

Her er flere poster regnet meget forsiktig, så man godt kan avrunde bpad til

, : 250.000 tons koncentrat, eller 50.000 tons koncentrat i 5 ar.

Det er vanskelig på forhånd å bestemme hvor dypt man rasjonelt bør gå ved dag-  

bruddene, uten at bortmineringen av hengeveggen kommer til at spille en økono-  

av 144.000 tons koncentrat. lik ca. 115.000 tons koncentrat.

man her ved dagbrudd utvinde en hel del, så man ialt ved Bergviknes måtte kunde

regne ca. 150.000 tons koncentrat.-

prestere noget mere.  

Den ovenfor nevnte tidligere beregning (ved inge Dahl?) gir for Nedre Kleven.

Ved dagbrudd.... .....

mellom dagbrudd og stoll...  

sum 2.888.000 tons.  

Regner man I mill. rårnalrn ved dagbrudd, skulle man altså få 1.8 mill. tons mellom dagbruddenes bund og stol Ien. Men fra det siste tall må fraregnes en hel

0g for de første år er det kun den

råmalm, som kan uttas i dagbrudd, som er av interesse.  

Øvre Kleven.  

Beliggenhet litt høyere opp i lien end Nedre Kleven, dog ikke direkte i strøkets

(350 m. lengre mot DNO) i høyde 350 m.  

Der blev her (il 913) anlagt taugbane fra et punkt nær under den nuværende stoll-

munding ned til separasjonsverket.  

måles lengden (horisontalt) til 1.5 a 1,6 kilome (i hvert fald en del under

2 km.) taugbanen her et enkelt meget stort spend, på lengde 800 m. eller tall

Der har vært en mindre drift, så 1/5 eller tall omtrent av denne størrelse av den

samlede produksjon (144.000 tons koncentrat), altså 25.000 a 30.000 tons koncen-

trat, er tatt fra øvre Kleven.  

cert fordring, ved indlastning pr. hånd i vogn og derefter bremsebane fra det

øvre brudd tilmed bremsebane i to trinn — ned til tauqbanestasjonen.  

Senere (i 1919 -

21) drev man stoll og to skakter, som altså ikke kom den ældre

drift tilgode. Desuten blev der minert bort en hel del gråberg fra det hengende

( "overburden) •

Stol lengde 450 m. (eller nogen få meter mere eller mindre).  

med stollen).  

ca. 125 m.

ca. 240 m.  

ca. 70 m.  

- ONO) og nogenlunde regelmessig

Malmleiet har et regelmessig strøk (ca. VSV

fald mot nord (NNV), og faldet måltes i middel til ca. 350.  

Ved synk no. II.... .52 m. , men heri et særskilt lag av glimmerskifer, målt av mig

Råmalmen har en stor utvidelse ved synk no. II og videre østover i en lengde av

ca. 70 m. hvorefter malmen begynner at smalne litt av, men fortsetter fremdeles

i en lengde av mere end 50 m. Malmen danner her en særskilt liten åsrygg, som

foreliggende opgave av (ing. Dahl?) beregnet til å utgjøre, regnet 70 m. innen- 258.000

for (øst for) og 25 m. Utenfor (vest for) synk no. II, ialt

tons (heri det særskilte lag av glimmerskifer ikke medregnet).  

forsiktig.  

Ved dagbruddsdrift ved Øvre Kleven kan man således utta minst 350.000 tons

råmalm.  

I mill tonse

1.1/3 mill tons.

Ved å gjøre dagbruddene ennu lidt dypere enn ovenfor forutsatt, vi Ide kvantum

råmalm selvfølgelig forøkes.  

Men da man for en 5-årsdrift på ialt I mill. tons råmalm har mere end tilst-

rekkelig forråd å ta av kan man for disse fem år indskrenke sig til noget mindre

dyp av dagbruddene end ovenfor forutsatt, og derved opnå nogen prisbillighet

i mineringen, idet man slipper med at skyte ut så meget gråberg av hengveggen.  

Man bør begynde med at koncentrere driften ved Nedre Kleven, hvor man har tre

paller, hver med sin skakt.

Sa kan man senere opta Øvre Kleven, specielt partiet omkring Øvre skakt (no. II)

hvor brytninger vil bli meget billig. Der klages over at man her om vinteren

(ved øverste pal ved Øvre Kleven i høyde omkring 350 m. over havet) lider endel

av snefald, så det vel vi Ide være det naturligste å indskrenke driften her til

Man må ialt ha flere paller i drift, i det man undertiden i en pal må stanse

mineringen på selve malmen en stund, for i nogen dage eller uker på rad å skyte

Skakterne tjener bla. som silo for råmalmen.  

1 rn3 løsbrudt råmalm settes til 1,6 ton.

Står alle skakter fulle av malm,

skulde de inneholde ca. 4000 tons råmalm, svarende til en ukes produksjon.  

0g står de halvfulle, vi Ide de indeholde nok til 3 dagers drift.  

0m vinteren er det rent undtagelsesvis så koldt som 15

- 200 og kun forholdsvis

skjelden under 10 .  

som dog viste sig overflødig og derfor i de senere år aldrig benyttedes.  

(1913-14 og 1917-20), kraftstasjonen og den disponible kraftmengde, separasjons-

verket og sljgmagasinet, den nødvendige kapital for driftens gjenoptagelse,  

henvises tilden av major S. Smith avgivne beretning. Konklusjon •

Ved Nedre Kleven og Øvre Kleven kan man ved dagbruddskift forutsette tilstrek-

kelig kvantitet råmalm for i 5 år å produsere 50.000 tons om året.  

Råmalmen er fattig så der hittil har medgått ca. 4 tons råmalm pr. ton koncen-  

trat, mens man ved Sydvaranger kun regnet ca. 2 1/2 ton ( og ved Dunderland

noget lignende) .  

Men til gjengjeld har man ved Bogen følgende tekniske fordeler:

fordringen (indlastningen av det utminert.e gods) i vogn vil således bli billig,

ved lastebrygge (ved Nedre Kleven ca. 2 km jernbane, ved Øvre Kleven ikke fuldt

2 km lang taugbane): råmalmen levert ved separasjonsverket blir således for-  

end ved Sydvaranger og Dunder land.  

på kraft (vandkraft) hvad spesielt er av stor betydning for knusningen ved

separasjonsverket (til paralell: Sydvaranger arbeider hittil med kullkraft).

Man må ikke ved Bogen fest.e seg utelukkende ved den store ulempe at man behøver

så meget som 4 tons råmalm pr. tons koncentrat men man kan også fremholde de

Og ifølge den foreliggende kontrakt -  

eller utkast til kontrakt -  

behøve nogen utgift for salget av produktet.  

Ovenstående berettning blev næsten i sin helhet utarbeidet under et fem-dagers

ophold i Bogen (13-17 juni 1929) og avsluttet i Harstad, 21. juni 1929.

Johan H. L. Vogt (sign)  

p.t. Harstad, 21. juni 1929.

 

===== Bilag VI Hr. Ordføreren i Evenes =====

 

Hr. Ordføreren i Evenes. <br/>

 

Jeg har mottatt Deres skrivelse av 10 ds. Efter innholdet av de Stortingsvedtak, som er gjort angående nødsarbeidsmidler er departementet såvidt skjønnes avskåret fra å stille midlerne til rådighet på annen måte enn som lån, enten til Evenes Kommune eller direkte til det selskap eller lag, som arbeiderne danner for å sette igang drift. <br/>

 

Nu er Evenes kommunes stilling allerede i forveien så anstrengt, at det må ansees tvilsomt, om kummunen vil være istand til å dekke lånet, om det skulle røynde på. Forsåvidt er her en felles risiko både for kommunen og for staten. Med en skattetabell, som reduserer 60 % (tabell XI) var kommunen ved ligningen i vinter kommet op i en skatteprocent på 22. Ved omligningen skulde procenten, efter hvad der underhånden er mig meddelt såvidt erindres gått ned til 19. Der er da ikke mange muligheter for å øke kommunens gjeld, og dette må jeg naturligvis ved sakens ekspedisjon i tilfelle gjøre departementet oppmerksom på. Jeg vil imidlertid ikke fraråde, at kommunen og staten tar risikoen ved dette lån. Jeg er nemlig enig i den betraktning som hr. ordføreren til mig har fremholdt, nemlig at det er usandsynlig, når det kommer til stykket at eieren av Ofotens Malmfelt med samtlige anlegg vil opgi det hele for et beløp av ialt et par hundrede tusen kroner. Hertil kommer, at selvom den nuværende eier vilde gjøre det, skulde der dog være chance for, at der i tilfelle av tvangsauksjon vil melde sig liebhabere til feltet og anleggene, når man erindrer, hvilke summer, der undertiden er blitt betalt for bergverksrettigheter uten grunnstykke eller bygninger og anlegg til igangsettelse av drift. Dersom professor Vogts rapport er så glimrende, som det er blitt mig medelt, må man styrkes i denne antagelse. Jeg antar, at det bør betinges, at lånet av sikkerhetsfondet tilbakebetales med nogen tusen kroner årlig mindst kr 5.000,- men om mulig kr 10.000,-. Det kan ikke antas, at dette vil gjøre nogen vesentlig skår i arbeidernes inntekter, dersom driftsresultatet i det heletatt kommer til å svare nogenlunde til forventningene. Likeledes må der innbetales årlig renter til sikkerhetsfondet, mens nødslånet efter departementets skrivelse såvidt skjønnes ikke skal begynde å trekke renter før efter 1. januar 1935. Innen den tid vil da ialfald en større del av sikkerhetsfondet være betalt tilbake, og kommunens og statens sikkerhet for nødslånet tilsvarende være øket. <br/>

 

Hvis forholdene i vårt land og ute i verden i fremtiden vedblir å gi rum for industriel virksomhet, må man kunne håpe på, at konjunkturene efterhånden vil bedre sig og kunne regne med en stigning av jernprisene, idet behovet i utviklingens medfør vil økes. <br/>

 

Det må innrømmes, at disse betraktninger naturligvis er optimistiske, men det må jo alltid så være, når det gjelder å få noget i gang. Blir der en tilbakeskridende istedetfor en fremadskridende utvikling, vil de forhåpninger, som nu med rette må kunne næres, slå feil, og i siste instans blir det da staten, som må ta tapet i den utstrekning kommunen ikke makter det. Selvom man bør være forberedt på enhver mulighet, bør man dog tror jeg ved denne anledning håpe på det beste, og det vedtak som herredstyret gjør, bør da, antar jeg, ha følgende ordlyd: <br/>

<br/>

<br/>

=== Bilder. ===