276 462
redigeringer
Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:59
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
(lenke) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{flett|Petra Heiberg}} | |||
''[[Per-Øivind Sandberg]] holdt i anledning stemmerettsjubileet i 2013 et foredrag i [[Ringsaker bibliotek]] med denne artikkelen som grunnlag. Per-Øivind Sandberg var tidligere statsarkivar i Hamar''. | ''[[Per-Øivind Sandberg]] holdt i anledning stemmerettsjubileet i 2013 et foredrag i [[Ringsaker bibliotek]] med denne artikkelen som grunnlag. Per-Øivind Sandberg var tidligere statsarkivar i Hamar''. | ||
== Den politiske situasjonen i Hamar i siste tiårene av 1800-tallet | == Den politiske situasjonen i Hamar i siste tiårene av 1800-tallet == | ||
{{thumb|Petra Heiberg fra Nes på Hedmarken. En forkjemper for kvinnelige rettigheter.jpg|Petra Heiberg ([[1869]]-1938) fra Nes på Hedmarken: En forkjemper for kvinnelige rettigheter}} | {{thumb|Petra Heiberg fra Nes på Hedmarken. En forkjemper for kvinnelige rettigheter.jpg|Petra Heiberg ([[1869]]-1938) fra Nes på Hedmarken: En forkjemper for kvinnelige rettigheter}} | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Den politiske interesse var altså i 1880- årene stor i Hamar, men den var, vel å merke, mer knyttet til personer enn til saker og ideologier. Vi refererer Ramseth: «Større politisk bevægelse end ved valgene i 80 aarene har byen ikke oplevet. Det ene store møde med skarpe diskussioner mellem partenes ledende mænd afløste det andet, og diskussionen avlede en bitterhed som varede lenge». | Den politiske interesse var altså i 1880- årene stor i Hamar, men den var, vel å merke, mer knyttet til personer enn til saker og ideologier. Vi refererer Ramseth: «Større politisk bevægelse end ved valgene i 80 aarene har byen ikke oplevet. Det ene store møde med skarpe diskussioner mellem partenes ledende mænd afløste det andet, og diskussionen avlede en bitterhed som varede lenge». | ||
== Petra Heibergs amerikaopphold | == Petra Heibergs amerikaopphold == | ||
{{thumb|Petra Heibergs foreldre Peder Gulbrandsen Heiberg (1828-1917) og Berte f. Skjelve østre (1831-1919) og søsken, fotografert ca. 1871.jpg|Petra Heiberg og hennes foreldre Peder Gulbrandsen Heiberg (1828-1917) og Berte f. Skjelve østre (1831-1919) og søsken, fotografert ca. 1871. Familien eide gården [[Kaulum]] østre på Nes (i nåværende [[Ringsaker]] kommune.}} | {{thumb|Petra Heibergs foreldre Peder Gulbrandsen Heiberg (1828-1917) og Berte f. Skjelve østre (1831-1919) og søsken, fotografert ca. 1871.jpg|Petra Heiberg og hennes foreldre Peder Gulbrandsen Heiberg (1828-1917) og Berte f. Skjelve østre (1831-1919) og søsken, fotografert ca. 1871. Familien eide gården [[Kaulum]] østre på Nes (i nåværende [[Ringsaker]] kommune.}} | ||
I denne perioden, og helt sikkert grepet av stemningen i Mjøsbyen, oppholdt den unge Petra Heiberg (født 1869) seg i Hamar hvor hun gikk på lærerskolen. Hun var ferdig utdannet i 1888, men da det var vanskelig å få arbeid på Hedemarken, dro hun til USA hvor hun underviste nesten i 3 år ved en norsk menighetsskole i et norsk settlement. Dessuten påtok hun seg også undervisning i private norske hjem på prærien. Hun likte seg godt i Amerika og mye tyder på at hun tok sikte på å forbli her, bl.a. antyder hun i et brev til sin bror at hun hadde truffet en mann. Hun satset stort på videre studier, både innen språk og musikk, og håpet på å gjøre karriere i sitt nye hjemland. Men plikten til å gi støtte til familien ble avgjørende. Hennes søster Helene var blitt kronisk syk og ba innstendig om at Petra måtte komme hjem og hjelpe til med den lærerjobben hun hadde ved Hamar Døveskole. Petra Heiberg kom derfor tilbake til Hamar i 1891 og fikk ansettelse som døvelærer fra 1892. Oppholdet i Amerika hadde imidlertid styrket hennes forståelse av den enkelte borgers aktiv innsats som avgjørende for samfunnsendringer. De friere politiske forhold i «den nye verden» som hun hadde opplevd, bare understreket behovet for å aktivisere den radikale politikk som hun hadde drøftet med sin bror og hans politiske meningsfeller mens hun utdannet seg på Hamar. Hun var nemlig tidlig på linje med sin 12 år eldre bror når det gjaldt partipolitiske anskuelser og deltok jevnlig på møtene i Arbeiderforeningen i Hamar hvor kvinner hadde adgang til møtene, men ikke til medlemskap. | I denne perioden, og helt sikkert grepet av stemningen i Mjøsbyen, oppholdt den unge [[Petra Heiberg]] (født 1869) seg i Hamar hvor hun gikk på [[Hamar lærerskole|lærerskolen]]. Hun var ferdig utdannet i 1888, men da det var vanskelig å få arbeid på Hedemarken, dro hun til USA hvor hun underviste nesten i 3 år ved en norsk menighetsskole i et norsk settlement. Dessuten påtok hun seg også undervisning i private norske hjem på prærien. Hun likte seg godt i Amerika og mye tyder på at hun tok sikte på å forbli her, bl.a. antyder hun i et brev til sin bror at hun hadde truffet en mann. Hun satset stort på videre studier, både innen språk og musikk, og håpet på å gjøre karriere i sitt nye hjemland. Men plikten til å gi støtte til familien ble avgjørende. Hennes søster Helene var blitt kronisk syk og ba innstendig om at Petra måtte komme hjem og hjelpe til med den lærerjobben hun hadde ved [[Hamar offentlige skole for døve|Hamar Døveskole]]. Petra Heiberg kom derfor tilbake til Hamar i 1891 og fikk ansettelse som døvelærer fra 1892. Oppholdet i Amerika hadde imidlertid styrket hennes forståelse av den enkelte borgers aktiv innsats som avgjørende for samfunnsendringer. De friere politiske forhold i «den nye verden» som hun hadde opplevd, bare understreket behovet for å aktivisere den radikale politikk som hun hadde drøftet med sin bror og hans politiske meningsfeller mens hun utdannet seg på Hamar. Hun var nemlig tidlig på linje med sin 12 år eldre bror når det gjaldt partipolitiske anskuelser og deltok jevnlig på møtene i Arbeiderforeningen i Hamar hvor kvinner hadde adgang til møtene, men ikke til medlemskap. | ||
== Arbeiderdemokratenes partiprogram | == Arbeiderdemokratenes partiprogram == | ||
Søsknene Heiberg tilhørte begge den bevegelse som ble kalt [[arbeiderdemokratene]], en radikal gruppering som hadde sin største tilslutning i området rundt Mjøsa og som etter hvert ble en støttegruppe for partiet Venstre, altså en radikal fløy av et borgerlig parti som avviste en sosialistisk ideologi. Arbeiderdemokratene hadde til formål: »å arbeide for politisk, social og økonomisk likhet og rettferdighet, således at hver samfundsnyttig borger i landet skal kunne leve under trygge og gode livsvilkår- Likeledes har det til formål å arbeide for å trygge og fremme landets politiske og økonomiske uavhengighet.» | Søsknene Heiberg tilhørte begge den bevegelse som ble kalt [[arbeiderdemokratene]], en radikal gruppering som hadde sin største tilslutning i området rundt Mjøsa og som etter hvert ble en støttegruppe for partiet Venstre, altså en radikal fløy av et borgerlig parti som avviste en sosialistisk ideologi. Arbeiderdemokratene hadde til formål: »å arbeide for politisk, social og økonomisk likhet og rettferdighet, således at hver samfundsnyttig borger i landet skal kunne leve under trygge og gode livsvilkår- Likeledes har det til formål å arbeide for å trygge og fremme landets politiske og økonomiske uavhengighet.» | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Som en følge av at partiet Venstre dannet regjering i [[1884]], ble i løpet av en kort tid stemmerettsreglene forandret. I første omgang ble det innført et såkalt census-prinsipp, dvs. personer som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde formue, hadde rett til å delta i valg til nasjonalforsamlingen og de kommunale formannskapene, men denne rettigheten omfattet kun voksne menn. Kvinnene var fortsatt uten stemmerett, men deres samfunnsinnflytelse økte i siste halvdel av 1800-tallet og kvinnene rykket inn i ervervslivet på mange felter. Kvinnene hadde fått handelsrett, men bare «dersom de var enker, fraskilte elle ugifte». Kvinner ble ansatt i telegrafverket i 1860-årene og ble tillatt å ta stilling som lærer på landet i 1860 og i borgerskolene i byene fra 1869. Dette førte til at datter av Hamars første ordfører, [[Anna Marie Laurentse Rørholt|Marie Borchgrevink]], senere gift Rørholt, fikk ansettelse ved byens borgerskole i 1874. Den første kvinnelige tannlege ble uteksaminert i 1872, kvinnelig arbeidskraft i regjeringskontorene fikk man først i 1876 og endelig i 1894 fikk voksne kvinner adgang til å drive handel. | Som en følge av at partiet Venstre dannet regjering i [[1884]], ble i løpet av en kort tid stemmerettsreglene forandret. I første omgang ble det innført et såkalt census-prinsipp, dvs. personer som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde formue, hadde rett til å delta i valg til nasjonalforsamlingen og de kommunale formannskapene, men denne rettigheten omfattet kun voksne menn. Kvinnene var fortsatt uten stemmerett, men deres samfunnsinnflytelse økte i siste halvdel av 1800-tallet og kvinnene rykket inn i ervervslivet på mange felter. Kvinnene hadde fått handelsrett, men bare «dersom de var enker, fraskilte elle ugifte». Kvinner ble ansatt i telegrafverket i 1860-årene og ble tillatt å ta stilling som lærer på landet i 1860 og i borgerskolene i byene fra 1869. Dette førte til at datter av Hamars første ordfører, [[Anna Marie Laurentse Rørholt|Marie Borchgrevink]], senere gift Rørholt, fikk ansettelse ved byens borgerskole i 1874. Den første kvinnelige tannlege ble uteksaminert i 1872, kvinnelig arbeidskraft i regjeringskontorene fikk man først i 1876 og endelig i 1894 fikk voksne kvinner adgang til å drive handel. | ||
== Arbeid for større kvinnelig innflytelse i Hamar-samfunnet | == Arbeid for større kvinnelig innflytelse i Hamar-samfunnet == | ||
{{thumb|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg|Petra Heiberg(1869-1938) var lærer ved [[Hamar døveskole]] og stifter av Foreningen de døves vel.}} | {{thumb|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg|Petra Heiberg(1869-1938) var lærer ved [[Hamar døveskole]] og stifter av Foreningen de døves vel.}} | ||
Petra Heiberg så det som sin oppgave å kjempe for større politisk innflytelse for kvinner, særlig ivrig ble hun etter tilbakekomsten fra USA. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening «der hele Tiden siden har bestaaet og havt sine faste Møder hver Mandag ---- Den ledende Aand i dette arbeidet har hele Tiden været Lærerinde Frk. Petra Heiberg, der paa denne Maade har ydet Foreningen uvurderlig Tjenester.» | Petra Heiberg så det som sin oppgave å kjempe for større politisk innflytelse for kvinner, særlig ivrig ble hun etter tilbakekomsten fra USA. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening «der hele Tiden siden har bestaaet og havt sine faste Møder hver Mandag ---- Den ledende Aand i dette arbeidet har hele Tiden været Lærerinde Frk. Petra Heiberg, der paa denne Maade har ydet Foreningen uvurderlig Tjenester.» | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
Hun var også begeistret for vedtaket om allmenn stemmerett for menn som kom i 1898, og at det ble gitt stemmerett for kvinner med en minsteinntekt eller en viss formue ved kommunevalget i 1901. Stemningen blant Hamars «fremste» kvinner høsten og vinteren 1900-1901 var derfor optimistisk. De kvinnene som hadde fått stemmerett, deltok med liv og lyst i byens møtevirksomhet, bl.a. som jevnlige deltakere i det nystartede Hamar Arbeiderakademis ulike arrangementer. Dette nytilskuddet til Hamars foreningsliv var et forsøk på å samle samfunnsbevisste personer av alle slags oppfatninger til debatt. | Hun var også begeistret for vedtaket om allmenn stemmerett for menn som kom i 1898, og at det ble gitt stemmerett for kvinner med en minsteinntekt eller en viss formue ved kommunevalget i 1901. Stemningen blant Hamars «fremste» kvinner høsten og vinteren 1900-1901 var derfor optimistisk. De kvinnene som hadde fått stemmerett, deltok med liv og lyst i byens møtevirksomhet, bl.a. som jevnlige deltakere i det nystartede Hamar Arbeiderakademis ulike arrangementer. Dette nytilskuddet til Hamars foreningsliv var et forsøk på å samle samfunnsbevisste personer av alle slags oppfatninger til debatt. | ||
== Kvinnekuppet i Hamar | == Kvinnekuppet i Hamar == | ||
Første gang en del av de politiserende Hamar-kvinnene viste ansikt, var i et stort aftenselskap 4. oktober 1901 hos frøken Landmark, den viljesterke bestyreren av Hamar Pigeskole hvor det var invitert «en hel del damer». Her ble det vedtatt å avvikle et større kvinnemøte 23. oktober samme år for å drøfte hvordan man skulle gå fram for å få inn kvinner i bystyret. Det ble nedsatt en komite som klarte å få byens ledende skikkelse, rektor Horn ved gymnasiet, til å holde et foredrag i Arbeiderakademiet 3. november om «maaden at stemme paa ved det kommende kommunevalg.» Like etter på «besluttedes at indkalde til et møde af bare kvinder for at kunne faa det frem hvorledes de vilde gjøre brug af sin stemmerett.» | Første gang en del av de politiserende Hamar-kvinnene viste ansikt, var i et stort aftenselskap 4. oktober 1901 hos frøken [[Henriette Landmark|Landmark]], den viljesterke bestyreren av [[Hamar kommunale pikeskole|Hamar Pigeskole]] hvor det var invitert «en hel del damer». Her ble det vedtatt å avvikle et større kvinnemøte 23. oktober samme år for å drøfte hvordan man skulle gå fram for å få inn kvinner i bystyret. Det ble nedsatt en komite som klarte å få byens ledende skikkelse, rektor Horn ved gymnasiet, til å holde et foredrag i Arbeiderakademiet 3. november om «maaden at stemme paa ved det kommende kommunevalg.» Like etter på «besluttedes at indkalde til et møde af bare kvinder for at kunne faa det frem hvorledes de vilde gjøre brug af sin stemmerett.» | ||
Det var først og fremst kvinner fra byens borgerskap som ivret for å ta sin nyvunne rettighet i bruk, og da valget på nytt bystyre i Hamar ble bestemt avholdt 6. desember 1901 var mange kvinner som soknet til partiet Høyre godt forberedt gjennom mange «damemøder», særlig aktiv var Marie Rørholt, datter av Hamars første ordfører Henrik Borchgrevink, gift med overlærer Rørholt. | Det var først og fremst kvinner fra byens borgerskap som ivret for å ta sin nyvunne rettighet i bruk, og da valget på nytt bystyre i Hamar ble bestemt avholdt 6. desember 1901 var mange kvinner som soknet til partiet Høyre godt forberedt gjennom mange «damemøder», særlig aktiv var Marie Rørholt, datter av Hamars første ordfører Henrik Borchgrevink, gift med overlærer Rørholt. | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
Den gruppen som tok denne utfordringen, var kvinner som var tilknyttet Hamar Døveskole. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole. Medlemmene som var 8 i tallet, møttes jevnlig hos hverandre, og dette gjorde det vanskelig å utvide medlemstallet. Men en skal vel heller ikke se bort fra at de samme holdningene til Sanitetsforeningens stiftelse og virke gjorde seg gjeldende på samme måte i Hamar som i Kristiania i 1896,da enkelte av de høyere embetsmenns fruer syntes «det smakte for meget venstresak av det hele og holdt seg tilbake til å begynne med.» | Den gruppen som tok denne utfordringen, var kvinner som var tilknyttet Hamar Døveskole. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole. Medlemmene som var 8 i tallet, møttes jevnlig hos hverandre, og dette gjorde det vanskelig å utvide medlemstallet. Men en skal vel heller ikke se bort fra at de samme holdningene til Sanitetsforeningens stiftelse og virke gjorde seg gjeldende på samme måte i Hamar som i Kristiania i 1896,da enkelte av de høyere embetsmenns fruer syntes «det smakte for meget venstresak av det hele og holdt seg tilbake til å begynne med.» | ||
Det er da også trekk i den aktuelle situasjonen i 1901 i Hamar som peker tilbake til stridighetene i byen mellom høyre- og venstregruppene i 1870-80-årene. Da [[Hamar Døveskole]] ble etablert i 1881, forsøkte de ansatte her å opptre som megler, men ble tidlig regnet som «venner» av de liberale på Sagatun. De aktive høyrekvinnene var litt reservert overfor frk. Heiberg da de arbeidet for større kvinneandel i bystyret ved kommunevalget i 1901. Den frittalende og liberale døvelæreren hadde tidlig skaffet seg en del politiske motstandere. Hun kunne være nokså bestemt og kontant i sin argumentasjon. Et par av de konservative aktive kvinnene hadde også en gammel «høne å plukke» med Venstremiljøet i byen, særlig gjaldt dette fru Marie Rørholt, født Borchgrevink og fru Hedvig Harboe, født Sandberg. Fru Rørholts far, byens første ordfører Henrik Christian Borchgrevink, hadde i 1885 blitt fratatt ansvaret for postoppgavene i byen til fordel for den konkursrammede Herman Anker som da av Venstre-flertallet i Hamar bystyre ble utnevnt til postmester i byen. Fru Harboes far, Ole Sandberg på [[Storhamar]] gård, hadde i 1880 blitt så blamert av Bjørnstjerne Bjørnson i en tale på Sagatun at det ble anlagt injuriesak mot forfatteren, og Aulestadeieren fikk en kraftig bot for sine hatske utfall mot en politisk motstander. | Det er da også trekk i den aktuelle situasjonen i 1901 i Hamar som peker tilbake til stridighetene i byen mellom høyre- og venstregruppene i 1870-80-årene. Da [[Hamar offentlige skole for døve|Hamar Døveskole]] ble etablert i 1881, forsøkte de ansatte her å opptre som megler, men ble tidlig regnet som «venner» av de liberale på Sagatun. De aktive høyrekvinnene var litt reservert overfor frk. Heiberg da de arbeidet for større kvinneandel i bystyret ved kommunevalget i 1901. Den frittalende og liberale døvelæreren hadde tidlig skaffet seg en del politiske motstandere. Hun kunne være nokså bestemt og kontant i sin argumentasjon. Et par av de konservative aktive kvinnene hadde også en gammel «høne å plukke» med Venstremiljøet i byen, særlig gjaldt dette fru Marie Rørholt, født Borchgrevink og fru Hedvig Harboe, født Sandberg. Fru Rørholts far, byens første ordfører Henrik Christian Borchgrevink, hadde i 1885 blitt fratatt ansvaret for postoppgavene i byen til fordel for den konkursrammede Herman Anker som da av Venstre-flertallet i Hamar bystyre ble utnevnt til postmester i byen. Fru Harboes far, Ole Sandberg på [[Storhamar]] gård, hadde i 1880 blitt så blamert av Bjørnstjerne Bjørnson i en tale på Sagatun at det ble anlagt injuriesak mot forfatteren, og Aulestadeieren fikk en kraftig bot for sine hatske utfall mot en politisk motstander. | ||
== Optimisme i kvinneleiren. == | == Optimisme i kvinneleiren. == | ||
| Linje 91: | Linje 92: | ||
== Petra Heiberg avviklet sitt politiske virke. == | == Petra Heiberg avviklet sitt politiske virke. == | ||
{{thumb|Petra Heiberg og Ragnhild Kåta.jpg|Petra Heiberg (1869-1938) og Ragnhild Kåta (1873-1947). Petra Heiberg gjorde en stor innsats for døvblinde som lærer ved Hamar Døveskole. Det sies at Ragnhild Kåta var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Ved å plassere fingrene på munnen til den talende kjente den døvblinde vibrasjonene fra munnen og klarte å avlese hva som ble sagt taktilt.}} | {{thumb|Petra Heiberg og Ragnhild Kåta.jpg|Petra Heiberg (1869-1938) og [[Ragnhild Kåta (1873-1947)|Ragnhild Kåta]] (1873-1947). Petra Heiberg gjorde en stor innsats for døvblinde som lærer ved Hamar Døveskole. Det sies at Ragnhild Kåta var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Ved å plassere fingrene på munnen til den talende kjente den døvblinde vibrasjonene fra munnen og klarte å avlese hva som ble sagt taktilt.}} | ||
Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1918 var medlemstallet sunket til 57, hvorav 13 var ugifte. Det var stort sett yrkesutøvende medlemmer eller frie yrkesutøveres fruer, bl.a. flere legefruer, lektorfruer, høyere funksjonærfruer og enkelte kjøpmannsfruer. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg. | Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1918 var medlemstallet sunket til 57, hvorav 13 var ugifte. Det var stort sett yrkesutøvende medlemmer eller frie yrkesutøveres fruer, bl.a. flere legefruer, lektorfruer, høyere funksjonærfruer og enkelte kjøpmannsfruer. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg. | ||
Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. | Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. | ||
De som vil lese mer om Petra Heibergs liv, både som yrkesutøver, redaktør og institusjonsleder kan | |||
De som vil lese mer om Petra Heibergs liv, både som yrkesutøver, redaktør og institusjonsleder kan finne mye stoff i min bok «Historien om De Døves Vel» som ble utgitt i 2006. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 112: | Linje 114: | ||
{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}} | {{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}} | ||
[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]][[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:1913]] [[Kategori:Politikk]][[Kategori:1869]] | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Politikere]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | |||
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | |||
[[Kategori:1913]] | |||
[[Kategori:Politikk]] | |||
[[Kategori:1869]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori:Nes på Hedmarken]] | [[Kategori:Nes på Hedmarken]] | ||