322 982
redigeringer
(rettet skrivefeil) |
(fjerner under arbeid) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
''[[Per-Øivind Sandberg]] holdt i anledning stemmerettsjubileet i 2013 et foredrag i [[Ringsaker bibliotek]] med denne artikkelen som grunnlag. Per-Øivind Sandberg var tidligere statsarkivar i Hamar''. | ''[[Per-Øivind Sandberg]] holdt i anledning stemmerettsjubileet i 2013 et foredrag i [[Ringsaker bibliotek]] med denne artikkelen som grunnlag. Per-Øivind Sandberg var tidligere statsarkivar i Hamar''. | ||
=== Den politiske situasjonen i Hamar i siste tiårene av 1800-tallet. === | === Den politiske situasjonen i Hamar i siste tiårene av 1800-tallet. === | ||
{{thumb|Petra Heiberg fra Nes på Hedmarken. En forkjemper for kvinnelige rettigheter.jpg|Petra Heiberg ([[1869]]-1938) fra Nes på Hedmarken: En forkjemper for kvinnelige rettigheter}} | |||
Lokalhistorikeren Chr. Ramseth skriver om det politiske liv i [[Hamar]] i sin byhistorie fra 1899: «Valget stod i de første aar mellem embedsmænd og næringsdrivende borgere, og der hvilede et fredelig præg over valgene til og med 1870.» Men så var det slutt på den politiske idyllen i Mjøsbyen, en by som var anlagt fra rå rot våren og sommeren [[1849]]. Det som startet den partipolitiske debatt i Hamar, var Johan Sverdrups forslag av 16. mai 1872 om mistillit til regjeringen Stang fordi regjeringen hadde avvist stortingsvedtaket som gikk ut på at regjeringens medlemmer skulle ha anledning til å møte i landets nasjonalforsamling, den såkalte statsrådssaken. Det ble sendt en støtteerklæring fra 57 borgere til fordel for Sverdrup, mens 50 andre sendte en tilsvarende støtteerklæring til statsministeren. Ramseth føyer til: «Blant disse 50 findes nogle navne der altid senere har været kjendte som gode konservative høire. Her lagdes saaledes grunden til den fremtidige partigruppering i vår by.» | Lokalhistorikeren Chr. Ramseth skriver om det politiske liv i [[Hamar]] i sin byhistorie fra 1899: «Valget stod i de første aar mellem embedsmænd og næringsdrivende borgere, og der hvilede et fredelig præg over valgene til og med 1870.» Men så var det slutt på den politiske idyllen i Mjøsbyen, en by som var anlagt fra rå rot våren og sommeren [[1849]]. Det som startet den partipolitiske debatt i Hamar, var Johan Sverdrups forslag av 16. mai 1872 om mistillit til regjeringen Stang fordi regjeringen hadde avvist stortingsvedtaket som gikk ut på at regjeringens medlemmer skulle ha anledning til å møte i landets nasjonalforsamling, den såkalte statsrådssaken. Det ble sendt en støtteerklæring fra 57 borgere til fordel for Sverdrup, mens 50 andre sendte en tilsvarende støtteerklæring til statsministeren. Ramseth føyer til: «Blant disse 50 findes nogle navne der altid senere har været kjendte som gode konservative høire. Her lagdes saaledes grunden til den fremtidige partigruppering i vår by.» |
redigeringer