lokalhistoriewiki.no

Kjeldearkiv:Sofie i Bukken: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv Samtale

Kjeldearkiv:Sofie i Bukken (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. jan. 2024 kl. 08:08

507 byte lagt til ,  30 januar
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(28 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Sofie i bukken.jpg|Sofie i Bukken/Sofie Borgersen Foto: Fra DT&BB/Eiker Arkiv}}'''Sofie i Bukken''' eller [[Sofie Borgersen]], født [[Steingrimsen]], var fra [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]]. Hun ble gift med [[Rudolf Borgersen]]. Han druknet på en fisketur på fjorden i 1939, og Sofie overtok da jobben som ''sundmann'' i [[Bukkesundet]] i [[Storelva]], eller [[Drammenselva]], som vi også sier.
{{Infoboks intervju
| målform          =bm
Sofie hadde ofte lange arbeidsdager. Fra halv seks om morgenen til over midnatt var vanlig. For vanlig oversetting kostet det 25 øre per person. For arbeidere og andre "faste" reisende som hadde "kort", kostet det 15 øre. Kirkefolk hadde gratis skyss. Turen over elva tok cirka 10 minutter når strømmen ikke var for stri. Om høsten og vinteren når snøen la seg, kunne en tur over elva ta en halv time.  
| tittel          =
| intervjuobjekt  =Alvilde og Erling Olsen (Sofies datter og svigersønn).
| objektfødt      =1930-tallet.
| tema            =Om Karoline Sofie Borgersens liv og virke som sundmann.
| omsted          =Bukkesundet, Drammenselva.
| omperiode        =
|intervjuaav=Bengt Arne Røine|beskrivelse=Artikkelen er basert på et intervju ved Bengt Arne Røine i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Den ble tilrettelagt av Einar Stueflaten i 2003.}}<onlyinclude>{{thumb|Sofie i bukken.jpg|Sofie i Bukken/Sofie Borgersen Foto: Fra DT&BB/Eiker Arkiv}}  
''Intervju med Alvilde og Erling Olsen [[Karoline Sofie Borgersen (1887–1956)]], også kalt Sofie i Bukken''',''' fra [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]]. Da mannen, [[Rudolf Borgersen]], druknet på en fisketur på fjorden i 1939, overtok Sofie jobben som sundmann i [[Bukkesundet]] i [[Drammenselva]].'' </onlyinclude>


Det sies at sundet ved [[Osbakken (Nedre Eiker)|Osbakken]] i [[Mjøndalen]] en gang i tiden var så smalt at en geitebukk kunne hoppe tørrbeint over det. Slik ble det kaldt for Bukkesundet og derav fikk fru Sofie Borgersen sitt kjente kjælenavn, Sofia i Bukken.
Sofie hadde ofte lange arbeidsdager. Fra halv seks om morgenen til over midnatt var vanlig. For vanlig oversetting kostet det 25 øre per person. For arbeidere og andre «faste» reisende som hadde «kort», kostet det 15 øre. Kirkefolk hadde gratis skyss. Turen over elva tok cirka 10 minutter når strømmen ikke var for stri. Om høsten og vinteren når snøen la seg, kunne en tur over elva ta en halv time.
 
<onlyinclude>Det sies at sundet ved [[Osbakken (Nedre Eiker)|Osbakken]] i [[Mjøndalen]] en gang i tiden var så smalt at en geitebukk kunne hoppe tørrbeint over det. Slik ble det kalt for Bukkesundet og derav fikk fru Sofie Borgersen sitt kjente kjælenavn, Sofia i Bukken.</onlyinclude>


Hun kom til Sundet i [[1907]] og ble gift med sundmannen Rudolf, som var født på plassen nede ved elva. Sammen fikk de ti barn, hvorav ni vokste opp. Tidlig fikk ungene lære seg å ro og manøvrere båter.
Hun kom til Sundet i [[1907]] og ble gift med sundmannen Rudolf, som var født på plassen nede ved elva. Sammen fikk de ti barn, hvorav ni vokste opp. Tidlig fikk ungene lære seg å ro og manøvrere båter.


«Vi lærte å svømme nesten før vi kunne gå», sier datteren [[Alvilde Olsen]], som sammen med ektemannen [[Erling Olsen|Erling]] bor i Bukken Sundet nå, begge to er i femtiårene. </onlyinclude>
«Vi lærte å svømme nesten før vi kunne gå», sier datteren [[Alvilde Olsen]], som sammen med ektemannen [[Erling Olsen|Erling]] bor i Bukken Sundet nå, begge to er i femtiårene.


{{sitat|Vi barna måtte sette over når mor Sofie var opptatt med andre viktigere gjøremål. Opprinnelig sto hovedbølet der jernbanen går i dag. Da den ble anlagt i [[1864]] ble huset flyttet slik at det kom til å ligge bare 15 - 20 meter fra vannkanten. Eiendommen her var på flere mål. [[Papyrus papirfabrikk|Papyrus]] ligger på en tomt som en gang var i familiens eie. Her i nærheten, på gårdstomten, lå det også en kalkfabrikk.  
{{sitat|Vi barna måtte sette over når mor Sofie var opptatt med andre viktigere gjøremål. Opprinnelig sto hovedbølet der jernbanen går i dag. Da den ble anlagt i [[1864]] ble huset flyttet slik at det kom til å ligge bare 15 - 20 meter fra vannkanten. Eiendommen her var på flere mål. Papyrus ligger på en tomt som en gang var i familiens eie. Her i nærheten, på gårdstomten, lå det også en kalkfabrikk.


Da far gikk bort i [[1939]], ble mor alene med den mindreårige barneflokken, og hun overtok roingen i Sundet. Slik maktet hun å brødfø oss. Sosial støtte a la morstrygd var den gang ukjent. Tre prammer lå nede ved brygga, så det var naturlig å fortsette der far slapp. Årehandtak, blankslitte av mannfolknever, ble grepet av en kvinne med ukuelig livskraft. I sorg og savn rodde hun sin manns minne med seg over elva.
Da far gikk bort i [[1939]], ble mor alene med den mindreårige barneflokken, og hun overtok roingen i Sundet. Slik maktet hun å brødfø oss. Sosial støtte a la morstrygd var den gang ukjent. Tre prammer lå nede ved brygga, så det var naturlig å fortsette der far slapp. Årehandtak, blankslitte av mannfolknever, ble grepet av en kvinne med ukuelig livskraft. I sorg og savn rodde hun sin manns minne med seg over elva.


I sundet fra Osbakken, over Drammenselva til [[Nedre Eiker kirke]] var det ikke faste båttider. Folk bare kom ned til Bukken, når de hadde erende over. Fra kirkesiden ble det hoiet eller plystret etter båtskyss. 20 øre kostet det for enkeltpersoner. Noen hadde ikke to tiører og ble satt over gratis. Om det banket på døra midt på natta, sto Sofie opp og rodde over elva, selv i tjukkeste tåke.
I sundet fra Osbakken, over Drammenselva til [[Nedre Eiker kirke]] var det ikke faste båttider. Folk bare kom ned til Bukken, når de hadde ærende over. Fra kirkesiden ble det hoiet eller plystret etter båtskyss. 20 øre kostet det for enkeltpersoner. Noen hadde ikke to tiører og ble satt over gratis. Om det banket på døra midt på natta, sto Sofie opp og rodde over elva, selv i tjukkeste tåke.


Mellom 25 - 30 skiftarbeidere fra [[Solbergmoen]] og [[Solbergelva]], ansatte på [[Mjøndalen Cellulose]], hadde elva som arbeidsvei. De første kom ved halv sekstiden. Mor Sofie tok nattskiftfolket i retur klokka seks, og så var det over igjen med "halv-sju-karene". Og slik fortsatte det også med ettermiddagsskiftet. Per mann betalte de en krone i uka, tur retur.}}
Mellom 25 - 30 skiftarbeidere fra [[Solbergmoen]] og [[Solbergelva]], ansatte på [[Mjøndalen Cellulose]], hadde elva som arbeidsvei. De første kom ved halv sekstiden. Mor Sofie tok nattskiftfolket i retur klokka seks, og så var det over igjen med "halv-sju-karene". Og slik fortsatte det også med ettermiddagsskiftet. Per mann betalte de en krone i uka, tur retur.}}


Alvilde og Erling sitter i sofakroken og ser ut på elva. For sitt indre øye ser de kjølvannet etter Sofie Bukken ute på elva.  
Alvilde og Erling sitter i sofakroken og ser ut på elva. For sitt indre øye ser de kjølvannet etter Sofie Bukken ute på elva.  
«Mor ble født 10/11 - [[1887]]», forklarer Alvilde, «og hun forlot oss 16/11- [[1956]]». Videre forteller hun at morens armer etter hvert ble så sterke og utrettelige som hennes vilje.
«Mor ble født 10/11 - [[1887]]», forklarer Alvilde, «og hun forlot oss 16/11- [[1956]]». Videre forteller hun at morens armer etter hvert ble så sterke og utrettelige som hennes vilje.


{{sitat|Folk fra [[Ytterkollen]], [[Daler]] og [[Åsendammen]], samt [[mjøndøling|mjøndølinger]] som skulle til kirken i gudstjeneste, barnedåp, konfirmasjon, begravelse eller brudeferd, ble rodd i de tre båtene samtidig. Svartkledde mennesker satt ubevegelige. Båtene hadde fribord på en halv tomme. Alle skulle med. Av og til syntes ikke esinga fra land Det var som om brura gikk på vannet. Det hvite sløret vaiet over flosshatter, og vinden stjal rosenblad fra blomsterbuketten og landet på elva. Fløterkarene, som hadde landligge, fomlet etter lueskyggen og trakk seg tilbake i krattet ved elvebredden.}}
{{sitat|Folk fra [[Ytterkollen]], [[Dahler]] og [[Åsendammen]], samt [[mjøndøling|mjøndølinger]] som skulle til kirken i gudstjeneste, barnedåp, konfirmasjon, begravelse eller brudeferd, ble rodd i de tre båtene samtidig. Svartkledde mennesker satt ubevegelige. Båtene hadde fribord på en halv tomme. Alle skulle med. Av og til syntes ikke esinga fra land Det var som om brura gikk på vannet. Det hvite sløret vaiet over flosshatter, og vinden stjal rosenblad fra blomsterbuketten og landet på elva. Fløterkarene, som hadde landligge, fomlet etter lueskyggen og trakk seg tilbake i krattet ved elvebredden.}}
Erling ruller en røyk, klyper av tobakkskjegget. «Jo, det er som det var i går alt sammen». Han har sjøl rodd over utallige ganger.
Erling ruller en røyk, klyper av tobakkskjegget. «Jo, det er som det var i går alt sammen». Han har sjøl rodd over utallige ganger.


{{sitat|Mor Sofie fikk lønn av kommunen, 700 kroner i året hadde hun for [[Bukkesundet|Kirkesundet]]. Det hendte at arbeidsmenn sjøl tok en av båtene over, som nestemann rodde tilbake. Båtene og vedlikeholdet bekostet hun sjøl - kokt [[Leksikon:Tjærebrenning|tjære]], olje og lakk, kaustisk soda og bekk til sømmene. Ved å se hendene hennes forsto en et hun slet hardt. Men fra de glade øynene skinte vennlige og medfølende blikk.}}  
{{sitat|Mor Sofie fikk lønn av kommunen, 700 kroner i året hadde hun for Kirkesundet. Det hendte at arbeidsmenn sjøl tok en av båtene over, som nestemann rodde tilbake. Båtene og vedlikeholdet bekostet hun sjøl - kokt tjære, olje og lakk, kaustisk soda og bekk til sømmene. Ved å se hendene hennes forsto en et hun slet hardt. Men fra de glade øynene skinte vennlige og medfølende blikk.}}  


«Hun var i sannhet det største menneske jeg har møtt», sier svigersønnen, og ser inntrengende på meg. Han riper av en fyrstikk og tenner sin sigarett.
«Hun var i sannhet det største menneske jeg har møtt», sier svigersønnen, og ser inntrengende på meg. Han riper av en fyrstikk og tenner sin sigarett.
Linje 51: Linje 61:
{{sitat|Mor Sofie satte alltid et juletre og talglys på sin førstefødtes grav - datteren som gikk bort, kun ni år gammel i [[1918]]. I julehøytider sto vi søsken i vinduet, kikket over elva mot lyset der på kirkegårdsbredden. Nå har tradisjonen med levende lys fått stort omfang, og er et vakkert syn hver jul.
{{sitat|Mor Sofie satte alltid et juletre og talglys på sin førstefødtes grav - datteren som gikk bort, kun ni år gammel i [[1918]]. I julehøytider sto vi søsken i vinduet, kikket over elva mot lyset der på kirkegårdsbredden. Nå har tradisjonen med levende lys fått stort omfang, og er et vakkert syn hver jul.


Sofia i Bukken hadde en eneste last. Alltid hadde hun havregryn i den høyre forklelomma. Hun ristet gryna i hendene så mjølet ble borte - hvorpå hun tygde dem. Da krigen kom ble lomma tom  
Sofia i Bukken hadde en eneste last. Alltid hadde hun havregryn i den høyre forklelomma. Hun ristet gryna i hendene så mjølet ble borte - hvorpå hun tygde dem. Da krigen kom, ble lomma tom.


Nå har vi bare en skarve robåt her i Bukkensundet. Vi ror i mors kjølvann over til hennes hvilested med blomster og kranser. Snart er det jul, og hun skal som sedvanlig få julegran og stearinlys på sin grav.}}  
Nå har vi bare en skarve robåt her i Bukken-Sundet. Vi ror i mors kjølvann over til hennes hvilested med blomster og kranser. Snart er det jul, og hun skal som sedvanlig få julegran og stearinlys på sin grav.}}  


Ute på trappa tar vi farvel. Alvilde og Erling går inn i huset sitt ved elva. Jeg står en stund bortpå veien, som går lang stranda. Utpå øya sitter en skjære. Den tier. Det er stille. Med minnet om de to rustne båtshakene, som står i uthuset på Bukke-Sundet, forlater jeg det siste sundstedet i Eikerbygdene, hvor Sofia i Bukken la på land sin siste åre en vanlig høstkveld i året 1950. Hennes navn og aktede minne huskes av mange. Elvens dronning er borte.
Ute på trappa tar vi farvel. Alvilde og Erling går inn i huset sitt ved elva. Jeg står en stund bortpå veien, som går lang stranda. Utpå øya sitter en skjære. Den tier. Det er stille. Med minnet om de to rustne båtshakene, som står i uthuset på Bukke-Sundet, forlater jeg det siste sundstedet i Eikerbygdene, hvor Sofia i Bukken la på land sin siste åre en vanlig høstkveld i året 1950. Hennes navn og aktede minne huskes av mange. Elvens dronning er borte.


== Kilder ==
==Se også==
Artikkelen er basert på et intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv [http://eiker.org]. Tilrettelagt av: [[Einar Stueflaten]] (29.12.2003)
 
*[[Karoline Sofie Borgersen (1887–1956)]], biografisk artikkel om samme person.
 
{{Eiker Leksikon}}


{{DEFAULTSORT:Sofia i Bukken}}
{{DEFAULTSORT:Sofia i Bukken}}
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Mjøndalen]]
[[Kategori:Mjøndalen]]
[[Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Personer]]
 
[[Kategori:Drammen kommune]]
{{F2}}
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Sundmenn]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
{{F2}}{{bm}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/117554...2053380»