Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Kjeldearkiv:Sofie i Bukken: Forskjell mellom sideversjoner
kategorier + redigering av ingressen
m (kategorisplitting) |
(kategorier + redigering av ingressen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sofie i bukken.jpg|Sofie i Bukken/Sofie Borgersen Foto: Fra DT&BB/Eiker Arkiv}} '''[[Sofie i Bukken|Sofie i Bukken]]''' eller ''Sofie Borgersen'' | <onlyinclude>{{thumb|Sofie i bukken.jpg|Sofie i Bukken/Sofie Borgersen Foto: Fra DT&BB/Eiker Arkiv}} | ||
'''[[Sofie i Bukken|Sofie i Bukken]]''' født ''Steingrimsen'' 10. november 1887, død 16. november 1956) eller ''Sofie Borgersen'' var fra [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker]]. Hun ble gift med [[Rudolf Borgersen]]. Han druknet på en fisketur på fjorden i 1939, og Sofie overtok da jobben som ''sundmann'' i [[Bukkesundet]] i [[Storelva]], eller [[Drammenselva]], som elva også kalles. </onlyinclude> Artikkelen er basert på et intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til Eiker Arkiv. Den ble tilrettelagt av Einar Stueflaten i 2003. | |||
Sofie hadde ofte lange arbeidsdager. Fra halv seks om morgenen til over midnatt var vanlig. For vanlig oversetting kostet det 25 øre per person. For arbeidere og andre "faste" reisende som hadde "kort", kostet det 15 øre. Kirkefolk hadde gratis skyss. Turen over elva tok cirka 10 minutter når strømmen ikke var for stri. Om høsten og vinteren når snøen la seg, kunne en tur over elva ta en halv time. | Sofie hadde ofte lange arbeidsdager. Fra halv seks om morgenen til over midnatt var vanlig. For vanlig oversetting kostet det 25 øre per person. For arbeidere og andre "faste" reisende som hadde "kort", kostet det 15 øre. Kirkefolk hadde gratis skyss. Turen over elva tok cirka 10 minutter når strømmen ikke var for stri. Om høsten og vinteren når snøen la seg, kunne en tur over elva ta en halv time. | ||
Det sies at sundet ved [[Osbakken (Nedre Eiker)|Osbakken]] i [[Mjøndalen]] en gang i tiden var så smalt at en geitebukk kunne hoppe tørrbeint over det. Slik ble det | <onlyinclude>Det sies at sundet ved [[Osbakken (Nedre Eiker)|Osbakken]] i [[Mjøndalen]] en gang i tiden var så smalt at en geitebukk kunne hoppe tørrbeint over det. Slik ble det kalt for Bukkesundet og derav fikk fru Sofie Borgersen sitt kjente kjælenavn, Sofia i Bukken.</onlyinclude> | ||
Hun kom til Sundet i [[1907]] og ble gift med sundmannen Rudolf, som var født på plassen nede ved elva. Sammen fikk de ti barn, hvorav ni vokste opp. Tidlig fikk ungene lære seg å ro og manøvrere båter. | Hun kom til Sundet i [[1907]] og ble gift med sundmannen Rudolf, som var født på plassen nede ved elva. Sammen fikk de ti barn, hvorav ni vokste opp. Tidlig fikk ungene lære seg å ro og manøvrere båter. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Da far gikk bort i [[1939]], ble mor alene med den mindreårige barneflokken, og hun overtok roingen i Sundet. Slik maktet hun å brødfø oss. Sosial støtte a la morstrygd var den gang ukjent. Tre prammer lå nede ved brygga, så det var naturlig å fortsette der far slapp. Årehandtak, blankslitte av mannfolknever, ble grepet av en kvinne med ukuelig livskraft. I sorg og savn rodde hun sin manns minne med seg over elva. | Da far gikk bort i [[1939]], ble mor alene med den mindreårige barneflokken, og hun overtok roingen i Sundet. Slik maktet hun å brødfø oss. Sosial støtte a la morstrygd var den gang ukjent. Tre prammer lå nede ved brygga, så det var naturlig å fortsette der far slapp. Årehandtak, blankslitte av mannfolknever, ble grepet av en kvinne med ukuelig livskraft. I sorg og savn rodde hun sin manns minne med seg over elva. | ||
I sundet fra Osbakken, over Drammenselva til [[Nedre Eiker kirke]] var det ikke faste båttider. Folk bare kom ned til Bukken, når de hadde | I sundet fra Osbakken, over Drammenselva til [[Nedre Eiker kirke]] var det ikke faste båttider. Folk bare kom ned til Bukken, når de hadde ærende over. Fra kirkesiden ble det hoiet eller plystret etter båtskyss. 20 øre kostet det for enkeltpersoner. Noen hadde ikke to tiører og ble satt over gratis. Om det banket på døra midt på natta, sto Sofie opp og rodde over elva, selv i tjukkeste tåke. | ||
Mellom 25 - 30 skiftarbeidere fra [[Solbergmoen]] og [[Solbergelva]], ansatte på [[Mjøndalen Cellulose]], hadde elva som arbeidsvei. De første kom ved halv sekstiden. Mor Sofie tok nattskiftfolket i retur klokka seks, og så var det over igjen med "halv-sju-karene". Og slik fortsatte det også med ettermiddagsskiftet. Per mann betalte de en krone i uka, tur retur.}} | Mellom 25 - 30 skiftarbeidere fra [[Solbergmoen]] og [[Solbergelva]], ansatte på [[Mjøndalen Cellulose]], hadde elva som arbeidsvei. De første kom ved halv sekstiden. Mor Sofie tok nattskiftfolket i retur klokka seks, og så var det over igjen med "halv-sju-karene". Og slik fortsatte det også med ettermiddagsskiftet. Per mann betalte de en krone i uka, tur retur.}} | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
{{sitat|Mor Sofie satte alltid et juletre og talglys på sin førstefødtes grav - datteren som gikk bort, kun ni år gammel i [[1918]]. I julehøytider sto vi søsken i vinduet, kikket over elva mot lyset der på kirkegårdsbredden. Nå har tradisjonen med levende lys fått stort omfang, og er et vakkert syn hver jul. | {{sitat|Mor Sofie satte alltid et juletre og talglys på sin førstefødtes grav - datteren som gikk bort, kun ni år gammel i [[1918]]. I julehøytider sto vi søsken i vinduet, kikket over elva mot lyset der på kirkegårdsbredden. Nå har tradisjonen med levende lys fått stort omfang, og er et vakkert syn hver jul. | ||
Sofia i Bukken hadde en eneste last. Alltid hadde hun havregryn i den høyre forklelomma. Hun ristet gryna i hendene så mjølet ble borte - hvorpå hun tygde dem. Da krigen kom ble lomma tom | Sofia i Bukken hadde en eneste last. Alltid hadde hun havregryn i den høyre forklelomma. Hun ristet gryna i hendene så mjølet ble borte - hvorpå hun tygde dem. Da krigen kom, ble lomma tom. | ||
Nå har vi bare en skarve robåt her i Bukken-Sundet. Vi ror i mors kjølvann over til hennes hvilested med blomster og kranser. Snart er det jul, og hun skal som sedvanlig få julegran og stearinlys på sin grav.}} | Nå har vi bare en skarve robåt her i Bukken-Sundet. Vi ror i mors kjølvann over til hennes hvilested med blomster og kranser. Snart er det jul, og hun skal som sedvanlig få julegran og stearinlys på sin grav.}} | ||
Ute på trappa tar vi farvel. Alvilde og Erling går inn i huset sitt ved elva. Jeg står en stund bortpå veien, som går lang stranda. Utpå øya sitter en skjære. Den tier. Det er stille. Med minnet om de to rustne båtshakene, som står i uthuset på Bukke-Sundet, forlater jeg det siste sundstedet i Eikerbygdene, hvor Sofia i Bukken la på land sin siste åre en vanlig høstkveld i året 1950. Hennes navn og aktede minne huskes av mange. Elvens dronning er borte. | Ute på trappa tar vi farvel. Alvilde og Erling går inn i huset sitt ved elva. Jeg står en stund bortpå veien, som går lang stranda. Utpå øya sitter en skjære. Den tier. Det er stille. Med minnet om de to rustne båtshakene, som står i uthuset på Bukke-Sundet, forlater jeg det siste sundstedet i Eikerbygdene, hvor Sofia i Bukken la på land sin siste åre en vanlig høstkveld i året 1950. Hennes navn og aktede minne huskes av mange. Elvens dronning er borte. | ||
{{DEFAULTSORT:Sofia i Bukken}} | {{DEFAULTSORT:Sofia i Bukken}} | ||
| Linje 65: | Linje 63: | ||
[[Kategori: Personer]] | [[Kategori: Personer]] | ||
[[Kategori: Nedre Eiker kommune]] | [[Kategori: Nedre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori: Sundmenn]] | |||
[[Kategori: Fødsler i 1887]] | |||
[[Kategori: Dødsfall i 1956]] | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||