Kjeldearkiv:Varder på Heksebergfjellet - Vardåsen (Skedsmo)
Helt nord i kommunen, på østsida av veien til Gjerdrum, ligger Heksebergfjellet. På toppen av den finner vi rester etter åtte steinrøyser, og derfor kaller vi også åsen for Vardåsen.
Det har vært vanlig å hevde at dette er gravrøyser fra bronsealderen, for da var skikken å gravlegge de døde på høye åser, samtidig som de brente likene. Vi har lignende røyser i Haneborgåsen som ikke ligger langt unna Skjetten. Men det er noen som mener at det var altfor langt for bøndene å bære de døde helt opp på Heksebergfjellet. De tror derfor at røysene er rester etter gamle varder som vi kan se på toppen av fjellet.
Men hvorfor skulle det være nødvendig med åtte stykker? Vardene ble tent for å varsle folk om krig eller annen fare, og vardesystemet virket som en stafett. Så fort folk så at nabovarden ble tent, skyndte de seg å tenne sin egen, og slik gikk budet over hele landet. Det var altså ikke nødvendig med flere varder på ett fjell.
De som hevder at det er gamle varder, mener at disse har tilhørt forskjellige kommuner, for Skedsmos, Gjerdrums og Sørums grenser møtes på Heksebergfjellet, og det kan være mulighet for at bygdelagene har hatt hvert sitt vardesystem. Åsen ligger midt på Romerikssletta, og vardebålene kunne sees i alle retninger, så det er forståelig at mange ville ha varde der. Det kan ha vært fire varder pluss fire vardehytter på åsen, men sikkert er det ikke.
Det er dermed ikke sikkert at det ikke har vært gravrøyser på stedet, for det er godt mulig at vardene er blitt bygd på de gamle steinrøysene. På den måten sparte de mye stein.
Eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen vanket en del på Vardåsen, og hvis vi følger stien ned mot Frogner, vil vi etter en kilometer komme til et sted som kalles Asbjørnsens utsikt. Her satt han engang og så utover "Øierens blanke flate" som han selv uttrykte det.
Kilder og litteratur
- Ribsskog, Øivin: «Vardene på Hexebergåsen.» I Romerike Historielag, årbok II 1956. Digital utgave