Kjell Blegen

Kjell Blegen, til høyre, og Oskar Flaterud. Lederne av Totenfolkets Forening til bevaring av Totenåsen. Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 22. mars 1973.

Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen.

Bakgrunn

Blegen vokste opp i Vestre Toten. Han flytta seinere til Oslo for å gå på skole. Etter artium utdanna han seg til jagerflyger i USA og tjenestegjorde etterpå i Luftforsvaret, med løytnants grad.

Ingeniør

Deretter fulgte nye utenlandsopphold. Blegen studerte areodynamikk i Belfast i Nord-Irland og ble ferdig sivilingeniør i 1960. På 1960-tallet arbeidde han med flykonstruksjon og EDB ved Boeings fabrikk i Seattle, USA.

På denne tida må han ha gjennomgått ei politisk radikalisering, for av samvittighetsgrunner slutta han hos Boeing og vendte tilbake til Norge. Der ble han ansatt ved en avdeling for teknisk-vitenskapelige beregninger ved Norsk Regnesentral.

Aksjonist

Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.

I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt.

Han var ansatt på Norsk Regnesentral til han fikk hjerteinfarkt i 1974.

Blegen sona dommen vinteren 1974/75, men kort tid etter at han slapp ut av fengselet, 24. juni 1975, fikk han hjertesvikt og døde. I en nekrolog i Aftenposten heter det at «Med sin sykdom ville det ikke vært vanskelig for han å få dommen mildnet, men han så det som en plikt å sone dommen». Han er gravlagt på Røyken kirkegård.

Sønnen Bjønnulv

Kjell Blegen etterlot seg to sønner. Bjønnulv Evenrud, en av de to, er talsmann for Folk er Folk, som kjemper for romfolks rettigheter. I 2012 ble han kåra til «Årets nordmann» av ukeavisa Ny Tid. Avisa skreiv om Bjønnulv: «Han har et uvanlig fornavn. Navnet fikk han av sin far, grasrotaktivisten Kjell Blegen. "Bjønnulv", en særegen blanding av rovdyrene bjørn og ulv, skulle visstnok være et politisk uttrykk.»

Kilder og litteratur

• Aftenposten, 28. juni 1975: Nekrolog
• DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 152490).
• Kjell Blegen i Historisk befolkningsregister.
• Ny Tid (nettutgaven) 13. desember 2012: «Her er Årets Nordmann 2012».
• Samling av avisklipp om Totenås-aksjonen på Østre Toten folkebibliotek, blant annet Oppland Arbeiderblad, 22. mars 1973.