Knudaheio: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Knudaheio.png|[[Arne Garborg]] utenfor Knudaheio.|[[Bagn Bygdesamling]]}} | |||
'''[[Knudaheio]]''' er et [[jærhus]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]]. Det er kjent som kunstnerhjem etter forfatteren [[Arne Garborg]] som bygde huset i [[1898]] og brukte det som feriested og dikterstue i de siste 25 årene av livet sitt, fra [[1899]] til [[1924]]. Både Arne og ektefellen [[Hulda Garborg]] er bisatt her. | '''[[Knudaheio]]''' er et [[jærhus]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]]. Det er kjent som kunstnerhjem etter forfatteren [[Arne Garborg]] som bygde huset i [[1898]] og brukte det som feriested og dikterstue i de siste 25 årene av livet sitt, fra [[1899]] til [[1924]]. Både Arne og ektefellen [[Hulda Garborg]] er bisatt her. | ||
Knudaheio ligger 0,5 km fra tettstedet [[Undheim]] på veien opp mot [[Høg-Jæren]]. Garborg besøkte hjembygda flere ganger tidlig på 1890-tallet, og i 1895, mens han oppholdt seg på Jæren og skrev ''[[Haugtussa]]'' lette han etter en egnet tomt. Han fant tomta i 1897, kjøpte den i 1898, og fikk hytta ferdig i 1899. Han besøkte hytta hvert år, noen ganger i flere måneder, andre år bare få dager. | |||
Brev- eller essaysamlingen ''[[Knudaheibrev]]'' (1904) ble for det meste skrevet her, og har fått navn etter stedet. | |||
Eiendommen eies nå av Time kommune da kommunen fikk den som gave fra enken Hulda Garborg i 1924. Den er nå et [[museum]] som er åpent om sommeren. Hytta er som den var da Arne Garborg bodde der. Innredning og inventar er autentisk, og utvendig er hytta som den så ut i [[1909]], da Garborg fikk satt den ordentlig i stand. Opprinnelig hadde hytta [[torvtak]] og haljekledde (sivkledde) vegger, men pannetak og stående panel kom i henholdsvis 1907 og 1909. Inne i huset er det utstilling av de fleste bilder tatt av Garborg i og utenfor huset, dikteren sine møbler og andre eiendeler, i tillegg til eksemplarer av førsteutgaver av de fleste bøkene. | |||
Fra Knudaheio er det utsikt over dikterens barndomshjem [[Garborgheimen]]. Fra 2012 er begge en del av [[Jærmuseet]], avdeling [[Garborgsenteret]]. I 2016 åpnet Norges største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Knudaheio, Garborgheimen og [[Time kyrkje]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 6: | Linje 15: | ||
{{Artikkelkoord|58.679722|N|5.789444|Ø}} | {{Artikkelkoord|58.679722|N|5.789444|Ø}} | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1899]] | [[Kategori:Etableringer i 1899]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 08:59
Knudaheio er et jærhus i Time kommune på Jæren. Det er kjent som kunstnerhjem etter forfatteren Arne Garborg som bygde huset i 1898 og brukte det som feriested og dikterstue i de siste 25 årene av livet sitt, fra 1899 til 1924. Både Arne og ektefellen Hulda Garborg er bisatt her.
Knudaheio ligger 0,5 km fra tettstedet Undheim på veien opp mot Høg-Jæren. Garborg besøkte hjembygda flere ganger tidlig på 1890-tallet, og i 1895, mens han oppholdt seg på Jæren og skrev Haugtussa lette han etter en egnet tomt. Han fant tomta i 1897, kjøpte den i 1898, og fikk hytta ferdig i 1899. Han besøkte hytta hvert år, noen ganger i flere måneder, andre år bare få dager.
Brev- eller essaysamlingen Knudaheibrev (1904) ble for det meste skrevet her, og har fått navn etter stedet.
Eiendommen eies nå av Time kommune da kommunen fikk den som gave fra enken Hulda Garborg i 1924. Den er nå et museum som er åpent om sommeren. Hytta er som den var da Arne Garborg bodde der. Innredning og inventar er autentisk, og utvendig er hytta som den så ut i 1909, da Garborg fikk satt den ordentlig i stand. Opprinnelig hadde hytta torvtak og haljekledde (sivkledde) vegger, men pannetak og stående panel kom i henholdsvis 1907 og 1909. Inne i huset er det utstilling av de fleste bilder tatt av Garborg i og utenfor huset, dikteren sine møbler og andre eiendeler, i tillegg til eksemplarer av førsteutgaver av de fleste bøkene.
Fra Knudaheio er det utsikt over dikterens barndomshjem Garborgheimen. Fra 2012 er begge en del av Jærmuseet, avdeling Garborgsenteret. I 2016 åpnet Norges største digitale formidlingsløype, Garborgløypa, i Knudaheio, Garborgheimen og Time kyrkje.