Knut Haarseth: Forskjell mellom sideversjoner
(Oslo het Christiania fra 1624-1925. Fra 1877-1925 kunne også formen Kristiania brukes.) |
(Aktivisert Christiania.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth|Knut Eriksen Haarseth]]''' ble født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og klokker i [[Brandval]] i [[Solør]]. Han døde i Brandval i [[1875]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Knut Haarseth|Knut Eriksen Haarseth]]''' ble født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og klokker i [[Brandval]] i [[Solør]]. Han døde i Brandval i [[1875]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Da [[Stortinget]] hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. </onlyinclude> Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra Fetsund lenser. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Christiania. | <onlyinclude>Da [[Stortinget]] hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. </onlyinclude> Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra Fetsund lenser. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna [[Christiania]]. | ||
==Note== | ==Note== | ||
Sideversjonen fra 14. apr. 2011 kl. 09:58
Knut Eriksen Haarseth ble født 1. juli 1821 i Rendalen[1] og var lærer og klokker i Brandval i Solør. Han døde i Brandval i 1875. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av Brandvalsaga i Lillestrøm.
Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av Nitelva som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra Fetsund lenser. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Christiania.
Note
Litteratur
- Halberg, Paul Tage: Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993. Gjøvik 2004.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka. Bind I. Brandval 1953.