Knut Helle: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
 
(18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Kristian Fredriks vei 9 (Larvik).jpg|Kristian Fredriks vei 9: Barndomshjem.|Morten Bakkeli (2010)}}
'''Knut Helle''' (født [[19. desember]] [[1930]] i [[Larvik]]) er [[cand.philol.]] og [[professor emeritus]] i [[middelalderhistorie]] ved [[Universitetet i Bergen]].  
'''Knut Helle''' (født 19. desember 1930 i [[Larvik]], død 26. juni 2015) var [[cand.philol.]] og professor emeritus i middelalderhistorie ved [[Universitetet i Bergen]].  


== Tidlig liv, utdannelse og ekteskap ==
== Tidlig liv, utdannelse og ekteskap ==
Han ble født som sønn av skoleinspektør Hermann Olai Helle (1893-1973) og lærer Berta Marie, født Malm (1906-1991). Knut Helle er eldre bror av politiker, [[Ingvar Helle]]. Familien flyttet til [[Hetland]] da Knut Helle var 17 år gammel.
Han ble født som sønn av skoleinspektør Hermann Olai Helle (1893-1973) og lærer Berta Marie, født Malm (1906-1991). Knut Helle er eldre bror av politiker, [[Ingvar Helle]]. Familien flyttet til [[Hetland]] da Knut Helle var 17 år gammel.


Han tok examen artium i [[Stavanger]] i 1949 og lærerutdannelse i [[Kristiansand]] i 1952. Helle studerte filologi på [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]]. Han ble [[cand.philol.]] i 1957. Helles [paper], ''Omkring Bǫglungasǫgur'' (om Bagler-sagaene), ble trykt i 1959.
Han tok examen artium i [[Stavanger]] i 1949 og lærerutdannelse i [[Kristiansand]] i 1952. Helle studerte filologi på [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]]. Han ble [[cand.philol.]] i 1957. Helles hovedfagsoppgave, ''Omkring Bǫglungasǫgur'' (om Bagler-sagaene), ble trykt i 1959.


I oktober 1957 giftet Helle seg med Karen Blauuw, som senere ble professor. Ekteskapet med Blaauw ble oppløst i 1985. I oktober 1987 giftet han seg med museumsdirektør og professor i middelalder-arkeologi, Ingvild Øye.
I oktober 1957 giftet han seg med Karen Blauuw, som senere ble professor. Ekteskapet med Blaauw ble oppløst i 1985. I oktober 1987 giftet Knut Helle seg med museumsdirektør og professor i middelalder-arkeologi, Ingvild Øye.


== Yrkeskarriere ==
== Yrkeskarriere ==
Helle var [[postdoktor]] ved Universitetet i Bergen 1958-1963. Det siste året oppholdt han seg ved Universitetet i Oxford. Helle ble ansatt som lektor i historie ved Universitetet i Bergen i 1963 og avanserte til professor i 1973. Han spesialiserte seg på Norges historie i senmiddelalderen, og hans første større verk var ''Norge blir en stat 1130-1319'', utgitt i 1964. Hans hovedverk var ''Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150-1319'', utgitt i 1972. Innen historiografi er han kjent for å komme til andre slutninger enn viktige norske historikere fra 1930-tallet som [[Edvard Bull sr.]] og [[Andreas Holmsen]].  
Helle var [[postdoktor]] ved Universitetet i Bergen 1958-1963. Det siste året oppholdt han seg ved Universitetet i Oxford. Helle ble ansatt som lektor i historie ved Universitetet i Bergen i 1963 og avanserte til professor i 1973. Han spesialiserte seg på Norges historie i senmiddelalderen, og hans første større verk var ''Norge blir en stat 1130-1319'', utgitt i 1964. Hans hovedverk var ''Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150-1319'', utgitt i 1972. Innen historiografi er han kjent for å komme til andre slutninger enn viktige norske historikere fra 1930-tallet som [[Edvard Bull sr.]] og [[Andreas Holmsen]].  


Helle gjorde seg også bemerket som bidragsyter til større historiske verker. I 1982 utga han ''Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536'', bind 1 av Bergen bys historie. Helle var involvert i redaksjonsarbeidet til både ''Aschehougs verdenshistorie'' og ''Aschehougs norgeshistorie''. I førstnevnte serie utga han bind 5, ''Nomadefolk og høykultur 1000-1300'', i 1984. I sistnevne serie utga han bind 3, ''Under kirke og kongemakt 1130-1350'', i 1995.


Helle var også medlem av redaksjonskomitéen til ''Oslo bys historie'' og ''Norsk utviklingshjelps historie''. Han ledet redaksjonskomitéen til ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', som ble utgitt i ti bind mellom 1999 og 2005. I 2006 utga Helle ''Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år'' sammen med Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu. 


Han var visedekanus ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen 1978-1980 og leder av [[Chr. Michelsens Institutt]] 1992-2001. Helle var formann i [[Den norske historiske forening]] 1975-1984.


Han er medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.


 
Helle gikk av som professor for aldersgrensen 1. januar 2001. Han døde i 2015.
'''Knut Helle''' (born 19 December 1930) is a Norwegian [[historian]]. A professor at the [[University of Bergen]] from 1973 to 2000, he has specialized in the [[Late Middle Ages|late medieval]] [[history of Norway]]. He has contributed to several large works.
 
==Career==
Helle was a [[research fellow]] at the University of Bergen from 1958 to 1963, with the last year being spent at [[University of Oxford|Oxford University]]. He was hired as a lecturer of history at the University of Bergen in 1963, and promoted to professor in 1973. He specialized in the [[history of Norway]] in the [[Late Middle Ages]], and his first major work was ''Norge blir en stat 1130–1319'', published in 1964 and covering general Norwegian history from 1130 from 1319. His main work was ''Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319'', published in 1972.<ref name=nbl/> In historiography, he is known for reaching different conclusions than did important Norwegian historians of the 1930s, such as [[Edvard Bull, Sr.]] and [[Andreas Holmsen]].<ref>{{cite book|last=Sigurðsson|first=Jón Viðar|title=Norsk historie 800-1300|publisher=Samlaget|location=Oslo|year=1999|pages=153–154, 202|isbn=82-521-5544-8|language=Norwegian}}</ref>
 
Helle also made his mark by contributing to larger historical works. In 1982 he published ''Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536'', volume one of ''Bergen bys historie'', the [[Bergen#History|history of Bergen]]. He was involved in the editorial work of both ''Aschehougs verdenshistorie'' and ''Aschehougs norgeshistorie'', general works on global and Norwegian history from the publishing house [[Aschehoug]]. In the former series he published volume five&mdash;''Nomadefolk og høykultur 1000-1300''&mdash; in 1984, and in the latter series he published volume three&mdash;''Under kirke og kongemakt 1130–1350''&mdash; in 1995. He also was a member of the editorial committee of ''Oslo bys historie'' and ''Norsk utviklingshjelps historie'',<ref name=nbl/> and led the editorial committee of the ''[[Norsk biografisk leksikon]]'',<ref>{{cite encyclopedia|year=2009|title=Norsk biografisk leksikon|encyclopedia=[[Store norske leksikon]]|editor=Henriksen, Petter|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/.hjelp/Norsk_biografisk_leksikon|language=Norwegian|accessdate=13 March 2009}}</ref> which was published in ten volumes between 1999 and 2005.<ref name=nbl/> In 2006 Helle published ''Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år'' together with [[Finn-Einar Eliassen]], [[Jan Eivind Myhre]] and [[Ola Svein Stugu]].<ref>{{cite news|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/Bok-byhistorie|title=Urbanisering gjennom 1300 år|last=Solheim|first=Trygve|date=9 January 2007|work=Apollon|language=Norwegian|accessdate=13 March 2009}}</ref>
 
Helle was the vice [[dean (academic)|dean]] of the Faculty of Humanities at the University of Bergen from 1978 to 1980, and [[chair (official)|chair]] of the [[Chr. Michelsen Institute]] from 1992 to 2001. He is a member of the [[Norwegian Academy of Science and Letters]] and the [[Royal Norwegian Society of Sciences and Letters]]. He retired from his professorship in 2000.<ref name=nbl/>  From 1975 to 1984 he chaired the [[Norwegian Historical Association]].<ref>{{cite web|url=http://hifo.b.uib.no/om-hifo/historikk/|title=Historikk|publisher=[[Norwegian Historical Association]]|language=Norwegian|accessdate=28 April 2011}}</ref>
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Utdannet ved Universitetet i Bergen med [[hovedfag]] i [[norrøn filologi]], dosent i middelalderhistorie ved Historiske institutt ved Universitet i Bergen siden 1963, professor samme sted siden 1973. Han gikk av for aldersgrensen 1. januar 2001.
 
Helle var hovedredaktør for [[Aschehougs Norgeshistorie]] (1994–1998) og skrev bindet ''Under kirke og kongemakt 1130–1350'' (1995). Han var også en av hovedredaktørene for [[Aschehougs Verdenshistorie]] (1999–2001) hvor han skrev bindet ''Nomadefolk og høykultur'' 1000-1300 (1984).
 
Han var redaktør av og bidragsyter til ''«The Cambridge History of Scandinavia»'' og er medlem av redaksjonsrådet for andre utgave av [[Norsk biografisk leksikon]] (1999–2005). Helle har utgitt bøker om sagalitteraturen, om historieforskningens metode og teori, samtidshistorie, norsk middelalder og verdenshistorie.
 
Han er broren til [[Ingvar Helle]].


== Bibliografi ==  
== Bibliografi ==  
Linje 70: Linje 32:
* 1972 ''Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319''   
* 1972 ''Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319''   


== Eksterne lenker ==  
== Kilder ==  
* [http://www.hist.uib.no/cgi-win/staben.exe?slag=visstaben&nr=30 Historisk institutt, Universitet i Bergen]
* [http://www.hist.uib.no/cgi-win/staben.exe?slag=visstaben&nr=30 Historisk institutt, Universitet i Bergen]
* «Knut Helle er død», Stavanger Aftenblad 3. juli 2015 s. 49
{{Wikipedia|en|Knut Helle}}
{{DEFAULTSORT:Helle, Knut}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1930]]
[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. okt. 2021 kl. 11:13

Kristian Fredriks vei 9: Barndomshjem.
Foto: Morten Bakkeli (2010)

Knut Helle (født 19. desember 1930 i Larvik, død 26. juni 2015) var cand.philol. og professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen.

Tidlig liv, utdannelse og ekteskap

Han ble født som sønn av skoleinspektør Hermann Olai Helle (1893-1973) og lærer Berta Marie, født Malm (1906-1991). Knut Helle er eldre bror av politiker, Ingvar Helle. Familien flyttet til Hetland da Knut Helle var 17 år gammel.

Han tok examen artium i Stavanger i 1949 og lærerutdannelse i Kristiansand i 1952. Helle studerte filologi på Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Han ble cand.philol. i 1957. Helles hovedfagsoppgave, Omkring Bǫglungasǫgur (om Bagler-sagaene), ble trykt i 1959.

I oktober 1957 giftet han seg med Karen Blauuw, som senere ble professor. Ekteskapet med Blaauw ble oppløst i 1985. I oktober 1987 giftet Knut Helle seg med museumsdirektør og professor i middelalder-arkeologi, Ingvild Øye.

Yrkeskarriere

Helle var postdoktor ved Universitetet i Bergen 1958-1963. Det siste året oppholdt han seg ved Universitetet i Oxford. Helle ble ansatt som lektor i historie ved Universitetet i Bergen i 1963 og avanserte til professor i 1973. Han spesialiserte seg på Norges historie i senmiddelalderen, og hans første større verk var Norge blir en stat 1130-1319, utgitt i 1964. Hans hovedverk var Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150-1319, utgitt i 1972. Innen historiografi er han kjent for å komme til andre slutninger enn viktige norske historikere fra 1930-tallet som Edvard Bull sr. og Andreas Holmsen.

Helle gjorde seg også bemerket som bidragsyter til større historiske verker. I 1982 utga han Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536, bind 1 av Bergen bys historie. Helle var involvert i redaksjonsarbeidet til både Aschehougs verdenshistorie og Aschehougs norgeshistorie. I førstnevnte serie utga han bind 5, Nomadefolk og høykultur 1000-1300, i 1984. I sistnevne serie utga han bind 3, Under kirke og kongemakt 1130-1350, i 1995.

Helle var også medlem av redaksjonskomitéen til Oslo bys historie og Norsk utviklingshjelps historie. Han ledet redaksjonskomitéen til Norsk biografisk leksikon, som ble utgitt i ti bind mellom 1999 og 2005. I 2006 utga Helle Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år sammen med Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu.

Han var visedekanus ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Bergen 1978-1980 og leder av Chr. Michelsens Institutt 1992-2001. Helle var formann i Den norske historiske forening 1975-1984.

Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Helle gikk av som professor for aldersgrensen 1. januar 2001. Han døde i 2015.

Bibliografi

Kilder


Creative Commons License This article is based entirely or in part on the article «Knut Helle» from the English Wikipedia and can be copied, distributed and/or edited as described in GNU Free Documentation License. For a list of contributors to the original article, see revision history of the original article. For a list of contributors to this version, see revision history of the present page.
Denne artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.