Knut Magnusson Frøyset

Mal:Thumb høyreKnut Magnusson Frøyset (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati.

Bakgrunn og utdanning

Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning.

«Det gikk med ham som med så mange unge i folkehøiskolenes blomstringstid i 1870- og 1880-årene: han fikk et idealistisk livssyn som han beholdt hele sitt liv. Kristendom, norskdom og demokrati måtte være grunnvollen for samfundslivet, og gudsfrykt, arbeidsomhet og nøisomhet for det enkelte menneskes liv. Disse sine ungdomsidealer var han tro til det sidste, og efter dette levde han hele sitt liv.»

Frøyset gikk ut fra Stord seminar i 1880 og fikk så et årsvikariat som lærer i Nes ved Flekkefjord. Fra 1883 til 1885 var han lærer i Mysen krets i Eidsberg, Østfold. 14. august 1885 gifta han seg med eidsbergjenta Julia Hotvedt, og som nygifte reiste de til hans hjemtrakter på Sunnmøre, der Frøyset var amtsskolelærer 1885-92.

Lærer og kirkesanger i Kolbu

I 1892 søkte Knut Frøyset den ledige lærerposten på Kirkenær skole i Kolbu, i daværende Vestre Toten kommune. Frøyset fikk jobben, men enkelte i kretsen holdt på en annen søker. Det skal allikevel ha blitt et godt forhold mellom den nye læreren og folk i Kirkenær krets. Han fikk også bistilling som klokker ved Kolbu kirke, som Kirkenær skole lå helt inntil.

På Toten ble Knut Frøyset en respektert mann som snart ble innvalgt i fattigstyre, skolestyre, herredsstyre og forlikskommisjon. Da Kolbu ble utskilt som egen kommune (1910), ble Frøyset innvalgt i avviklingsstyret.

Tilbake til Eidsberg

Kona Julia var datter av stortingsmann Kristen Hotvedt i Eidsberg. Garden Hotvet hadde lenge vært i familiens eie, så da svigerfaren døde, syntes ikke Julia og Knut Frøyset at de kunne selge eiendommen. Først leide de bort garden, og deretter dreiv de den for egen regning, fra Kolbu, med hjelp av gardsbestyrer og innleid arbeidskraft. I lengden ble dette for tungvint, og i 1920 sa Frøyset opp stillinga si i Kolbu og flytta til Eidsberg med familien.

Åra i Østfold ble tunge for Frøyset. Han hadde mista to sønner og ei svigerdatter da familien bodde i Kolbu, og i Eidsberg døde enda en sønn. I tillegg var det mye arbeid med å ruste opp Hotvet, der det ifølge Totens bygdebok «ikke alt lenger var så velstelt som ønskelig kunde være. Og Frøyset var av dem som ikke kunde spare sig.»

Høsten 1926 ble han alvorlig sjuk og sengeliggende. Knut Frøyset døde 13. oktober og ble gravlagt ved Eidsberg kirke.

Sønnen Knut Julius Frøyset (1903-68) var milorgmann og arkivkonsulent.

Kilder og litteratur

• [ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )]
• [ Folketellinga 1865 for Sunnylven]
• [ Folketellinga 1900 for Vestre Toten]
• Folketellinga 1910 for Kolbu
• Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 505-506.