Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Kommandantgården i Fredrikstad (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. feb. 2008 kl. 08:43
, 15. feb. 2008→Kommandantgårder i Fredrikstad
m (+kat/lenke) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Kommandantgårder i Fredrikstad == | == Kommandantgårder i Fredrikstad == | ||
Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der Tøihuset ligger idag, med front mot det som idag gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført "på samme tomt som den første". I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i 1764]]. | Frem til 1695 hadde kommandantene leid seg inn hos borgerne i byen, men i [[1695]] ble den første kommandantgården bygget i Fredrikstad. Den lå der Tøihuset ligger idag, med front mot det som idag er gårdsplassen. Langs Tøihusgaten lå uthus og andre bygninger knyttet til kommandantgården. Huset skal ha vært 40 [[alen]] langt og 14,5 alen bredt. I 1695 tilsvarte en alen ca. 0,63 meter, noe som gjorde kommandantgården omtrent 25 meter lang og 9 meter bred. I 1725 blir det oppgitt at den neste kommandantboligen blir oppført "på samme tomt som den første". I syd hadde kommandanten en egen hage. Et lysthus [[Münsterhuset]], ble bygd her, rett syd for kommandantgården. Det var en av de få bygningene som overlevde [[bybrannen i 1764]]. | ||
Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården. | Etter bybrannen måtte kommandanten, [[Wilhelm von Ulrichsdal]], en periode flytte til [[Isegran]]. Han innstallerte seg i det gamle hovedhuset ([[Isegranhuset]]), som kom til å tjene som kommandantbolig frem til hans død året etter. Ulrichsdals etterfølger, [[Hans Jacob Scheel]], innstallerte seg en tid i [[Materialgården]], som ikke hadde blitt rammet av brannen. De siste årene han var kommandant (frem til 1774) leide han bygningen i Toldbodgaten som fra 1796 skulle bli Kommandantgården. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Bilde:Kommandantgarden_gard.jpg|thumb|I gården til kommandanten]] | [[Bilde:Kommandantgarden_gard.jpg|thumb|I gården til kommandanten]] | ||
I [[1814]] måtte [[Napoleon]] og hans allierte legge ned våpnene. I en politisk hestehandel ble lydriket Norge overgitt til en av seierherrene, Sverige. På Fredrikstad satt nylig utnevnte (mot sin vilje!) festningskommandant oberstløytnant [[Niels Christian Hals]] (1758-1838) og skulle velge mellom krig og fred. Svenske tropper var på vei for å overta Norge, hvor det første selvstendige [[Stortinget|Storting]] den [[17. mai]] hadde vedtatt [[Grunnloven]]. [[Fredrikstad Festning]] var, opplest og vedtatt, umulig å holde mer enn et par dager. For å begrense skadene avgjorde den ufrivillige kommandanten den 4. august å overgi festningen til de svenske troppene. I ettertid ble Hals prøvet for retten tre ganger for denne hendelsen (Meinich 1942). Første gang ble han den 15. mars 1816 frikjent av [[overkrigskommisjonen]]. Siden anket Norges regjering krigsrettens avgjørelse og oberstløytnanten ble av [[Høyesterett]] dømt til straff på liv og ære. I følge Meinich var denne dommen sannsynligvis ment for folket som hadde opprørte sinn i kjølvannet av 1814-hendelsene. Regjeringen ventet nemlig en måneds tid før den ba kongen av [[Unionen mellom Norge og Sverige 1814-1905|unionen]] (Karl 13. av Sverige (Karl 2. av Norge)) om å revurdere dommen. I denne siste omgangen ble Hals frikjent av kongen og fikk tilbake æresbevisningene. Han fikk imidlertid ikke de militære grader tilbake. | I [[1814]] måtte [[Napoleon]] og hans allierte legge ned våpnene. I en politisk hestehandel ble lydriket Norge overgitt til en av seierherrene, Sverige. På Fredrikstad satt nylig utnevnte (mot sin vilje!) festningskommandant oberstløytnant [[Niels Christian Hals]] (1758-1838) og skulle velge mellom krig og fred. Svenske tropper var på vei for å overta Norge, hvor det første selvstendige [[Stortinget|Storting]] den [[17. mai]] hadde vedtatt [[Grunnloven]]. [[Fredrikstad Festning]] var, opplest og vedtatt, umulig å holde mer enn et par dager. For å begrense skadene avgjorde den ufrivillige kommandanten den 4. august å overgi festningen til de svenske troppene. I ettertid ble Hals prøvet for retten tre ganger for denne hendelsen (Meinich 1942). Første gang ble han den 15. mars 1816 frikjent av [[overkrigskommisjonen]]. Siden anket Norges regjering krigsrettens avgjørelse og oberstløytnanten ble av [[Høyesterett]] dømt til straff på liv og ære. I følge Meinich var denne dommen sannsynligvis ment for folket som hadde opprørte sinn i kjølvannet av 1814-hendelsene. Regjeringen ventet nemlig en måneds tid før den ba kongen av [[Unionen mellom Norge og Sverige 1814-1905|unionen]] (Karl 13. av Sverige (Karl 2. av Norge)) om å revurdere dommen. I denne siste omgangen ble Hals frikjent av kongen og fikk tilbake æresbevisningene. Han fikk imidlertid ikke de militære grader tilbake. | ||
== Livet i Kommandantgården == | == Livet i Kommandantgården == | ||