Kommandantgården i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Etter at gården ble kjøpt av de militære ble den utbedret og var i 1800 byens flotteste gård. Den ble takstert til 4000 riksdaler, høyere enn noen annen privat gård i Fredrikstad. I bakgården var det uthusbygninger. De ble helt ombygd i 1832.  

I [[1814]] måtte [[Napoleon]] og hans allierte legge ned våpnene. I en politisk hestehandel ble lydriket Norge overgitt til en av seierherrene, Sverige. På Fredrikstad satt nylig utnevnte (mot sin vilje!) festningskommandant oberstløytnant [[Niels Christian Hals]] (1758-1838) og skulle velge mellom krig og fred. Svenske tropper var på vei for å overta Norge, hvor det første selvstendige [[Stortinget|Storting]] den [[17. mai]] hadde vedtatt [[Grunnloven]]. [[Fredrikstad Festning]] var, opplest og vedtatt, umulig å holde mer enn et par dager. For å begrense skadene avgjorde den ufrivillige kommandanten den 4. august å overgi festningen til de svenske troppene. I ettertid ble Hals prøvet for retten tre ganger for denne hendelsen (Meinich 1942). Første gang ble han den 15. mars 1816 frikjent av [[overkrigskommisjonen]]. Siden anket Norges regjering krigsrettens avgjørelse og oberstløytnanten ble av [[Høyesterett]] dømt til straff på liv og ære. I følge Meinich var denne dommen sannsynligvis ment for folket som hadde opprørte sinn i kjølvannet av 1814-hendelsene. Regjeringen ventet nemlig en måneds tid før den ba kongen av [[Unionen mellom Norge og Sverige 1814-1905|unionen]] (Karl 13. av Sverige (Karl 2. av Norge)) om å revurdere dommen. I denne siste omgangen ble Hals frikjent av kongen og fikk tilbake æresbevisningene. Han fikk imidlertid ikke de militære grader tilbake.