Kommandantskapet (Akershus festning)

Kommandantskapet, sett mot nord fra Festningsplassen.

Foto: Commons:User:Mahlum (2007).

Kommandantskapet, også omtalt som Kapteinvaktmesterboligen eller Plassmajorboligen, bygning nummer 0059 på Akershus festning ble oppført i empirestil i 1800 på samme tomt som den tidligere kapteinløytnantboligen fra 1745, og tegnet av arkitekt Patroclus von Hirsch.

Bruk

Bygningen ble tatt i bruk som bolig for festningskommandanten, men da denne flyttet til nabobygningen General Glads bolig som daværende oberstløytnant Christian Glad fikk oppført privat og ferdigstilt i 1847. Som generalmajor var han festningens kommandant i årene 1854 til 1862.

I 1862 inneholdt bygningen 13 værelser og «en saakaldet Retsal» og den ble benyttet som kontorer og bolig for plassmajoren. I 1880 ble første etasje i hovedbygningen benyttet til kontorer for plassmajoren (fire rom) og 2. brigade (to rom), mens plassmajoren hadde en seksroms leilighet i andre etasje.

I 1911 ble det innredet kontorer i sidebygningen for Dragonregimentet, og det ble lagt et betonggulv med overliggende bord. I 1948 ble det innredet kontorer i sidebygningen til Forvarets bygningstjeneste, i dag Forsvarsbygg.

Bygningen

Den gamle kommandantboligen ble revet i 1743 da de sto for nærme et nytt kruttårn. Dette kan ha vært Kronprinsens kruttårn som da kan ha vært under oppføring. En ny kommandantbolig, også kalt kapteinløytnantboligen sto ferdig i 1745 på samme tomt som dagens bygning. Denne var i en etasje, og hadde sidebygning med privet, vedskjul, og kombinert stall og fjøs.

I 1798 ble dagens bygningen planlagt og prosjektert med tegninger fra Hirsch datert dette året. Disse tegningene viser en strengt symmetrisk midtgangsplan, hvor hovedhuset har en vinkelfløy i panelt tømmer. Sidefløyen er tegnet som enetasjes bygning i bindingsverk og har pikekammer, kjøkken med spiskammer og drengestue, samt fjøs til to kyr, privet og stall til fire hester. Anlegget hadde også flere uthus i utmurt bindingsverk, men disse eksisterer ikke lenger.

Bygningen måtte få nye gulv i årene 1803-1807 da de første ikke var lagt med tilstrekkelig luftning mot grunnen. Det ble også satt inn jernrister mot krypkjeller. I 1808 ble bygningen panelt.

Dagens hovedbygning står delvis på bruddsteinsmur og delvis på betongmur. Den har en liten kjeller med gulv støpt på kult (knust stein) og vegger av pusset tegl og betong. Den er oppført i to etasjer i en laftekonstruksjon, veggene er panelt utvendig og innvendig, har tre teglsteinspiper og saltak tekket med enkelkrum tegltakstein. Sidebygningen er i utmurt bindingsverk og har både innvendige og utvendig panel. Denne har saltak og pulttak tekket med enkeltkrum tegltakstein.

Fredning

Bygningen ble forskriftsfredet 17. desember 2014 etter Kulturminneloven. Fredningen omfatter hele bygningen, både eksteriøret og interiører, inklusive sidebygningen.

I fredningsbegrunnelsen heter det bkant annet at bygningen er et «tidstypisk panelt bolighus i forholdsvis enkelt detaljerte empireformer. Meget godt bevart med stor grad av opprinnelige paneler, belistninger og innvendige dører. Noen eldre vinduer bevart i sidefløy. Grunnmur og veggtømmer kan inneholde rester av den tidligere kapteinløytnantboligen fra 1745 på samme tomt».

Kilder

• Kommandantskapet i Verneplanen for Akershus festning
• Kommandantskapet (Akershus festning) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, element 31