Skribenter
95 763
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bruk == | == Bruk == | ||
Bygningen ble tatt i bruk som bolig for festningskommandanten, men da denne flyttet til nabobygningen [[General Glads bolig]] som daværende oberstløytnant [[Christian Glad (1794–1866)|Christian Glad]] fikk oppført privat og ferdigstilt i 1847. Som generalmajor var han festningens kommandant i årene 1854 til 1862. | Bygningen ble tatt i bruk som bolig for festningskommandanten, men da denne flyttet til nabobygningen [[General Glads bolig]] som daværende plassmajor, oberstløytnant [[Christian Glad (1794–1866)|Christian Glad]] fikk oppført privat og ferdigstilt i 1847. Som generalmajor var han festningens kommandant i årene 1854 til 1862 og ble boende i sitt hus. | ||
I 1862 inneholdt | I 1862 inneholdt Kommandantskapet 13 værelser og «en saakaldet Retsal» og den ble benyttet som kontorer og bolig for plassmajoren. I 1880 ble første etasje i hovedbygningen benyttet til kontorer for plassmajoren (fire rom) og 2. brigade (to rom), mens plassmajoren hadde en seksroms leilighet i andre etasje. | ||
I 1911 ble det innredet kontorer i sidebygningen for Dragonregimentet, og det ble lagt et betonggulv med overliggende bord. I 1948 ble det innredet kontorer i sidebygningen til Forvarets bygningstjeneste, i dag Forsvarsbygg. | I 1911 ble det innredet kontorer i sidebygningen for Dragonregimentet, og det ble lagt et betonggulv med overliggende bord. I 1948 ble det innredet kontorer i sidebygningen til Forvarets bygningstjeneste, i dag Forsvarsbygg. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Den gamle kommandantboligen ble revet i 1743 da de sto for nærme et nytt kruttårn. Dette kan ha vært [[Kronprinsens kruttårn]] som da kan ha vært under oppføring. En ny kommandantbolig, også kalt kapteinløytnantboligen sto ferdig i 1745 på samme tomt som dagens bygning. Denne var i en etasje, og hadde sidebygning med privet, vedskjul, og kombinert stall og fjøs. | Den gamle kommandantboligen ble revet i 1743 da de sto for nærme et nytt [[kruttårn]]. Dette kan ha vært [[Kronprinsens kruttårn]] som da kan ha vært under oppføring. En ny kommandantbolig, også kalt kapteinløytnantboligen sto ferdig i 1745 på samme tomt som dagens bygning. Denne var i en etasje, og hadde sidebygning med privet, vedskjul, og kombinert stall og fjøs. | ||
I 1798 ble dagens bygningen planlagt og prosjektert med tegninger fra Hirsch datert dette året. Disse tegningene viser en strengt symmetrisk midtgangsplan, hvor hovedhuset har en vinkelfløy i panelt tømmer. Sidefløyen er tegnet som enetasjes bygning i [[bindingsverk]] og har pikekammer, kjøkken med spiskammer og drengestue, samt fjøs til to kyr, privet og stall til fire hester. Anlegget hadde også flere uthus i [[utmurt bindingsverk]], men disse eksisterer ikke lenger. | I 1798 ble dagens bygningen planlagt og prosjektert med tegninger fra Hirsch datert dette året. Disse tegningene viser en strengt symmetrisk midtgangsplan, hvor hovedhuset har en vinkelfløy i panelt tømmer. Sidefløyen er tegnet som enetasjes bygning i [[bindingsverk]] og har pikekammer, kjøkken med spiskammer og [[drengestue]], samt fjøs til to kyr, privet og stall til fire hester. Anlegget hadde også flere uthus i [[utmurt bindingsverk]], men disse eksisterer ikke lenger. | ||
Bygningen måtte få nye gulv i årene 1803-1807 da de første ikke var lagt med tilstrekkelig luftning mot grunnen. Det ble også satt inn jernrister mot krypkjeller. I 1808 ble bygningen panelt. | Bygningen måtte få nye gulv i årene 1803-1807 da de første ikke var lagt med tilstrekkelig luftning mot grunnen. Det ble også satt inn jernrister mot krypkjeller. I 1808 ble bygningen panelt. |