Korsmo (Klæbu)

Korsmo (gnr. 28, bnr. 11) ble i 1922 skilt ut som eget bruk fra Teigtrøa. Korsmo ligger på nordsiden av Selbusjøen i Sjøbygda i Klæbu kommune. I krysset mellom veien fra Brøttem til Bjørkli, og veien over Ståggån. Stedet har vært i bruk i lange tider, pilegrimer og kjørere av slipestein fra Selbu har passert Korsmo. Jordtypen er morenejord, med innslag av mer moldrik jord enkelte steder. For rundt 100 år siden var det et jordskred, som tok med seg deler av eiendommen i Selbusjøen. Under byggingen av tunnelen mellom Selbusjøen og Svean, bodde det arbeidsfolk tilknyttet Trondheim E-verk på plassen. Tunnelinnslaget ligger delvis på eiendommen. Jordskredet og tunnelinnslaget endret den fine båt-opplagsplassen som bukta opprinnelig hadde. Eiendommen er på 70 da., der 24 da. er dyrka jord.

Arkeologi

Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimmene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båt-opplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båt-trafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på Klæbu bygdemuseum som er synlige spor etter et båtliv. Plassen Behaugen, og det katolske navnet Beåsen styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.

Kilde

• (mangler?)