Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 626
redigeringer
→Fra attåtnæring til heltidsjobb: ref.
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det første bestyrerparet på Krækkja var Kirsti (1869-1938) og [[O. L. Aker|Ola Larson Aker]] (1851-1939). De første årene fungerte nok stedet nærmest som en jakthytte for Ola. "«Du får skyte med deg ein rein», sa kjeringi, når eg skulde heim ein tur. Og det slo alder feil, - rein vart det."<ref>Reinton b2, s. 179</ref> I 1880-årene var det bra med villrein på Vidda, og Ola var en god jeger som ikke bare skjøt for eget bruk. Det var skinnet som var mest verdifullt, og han solgte også ryper og annet vilt. Dessuten fikk han leie flere fiskevann billig fra Halne sameige. Dermed gikk det rundt økonomisk, selv om turisthytta kastet lite av seg de første årene. | Det første bestyrerparet på Krækkja var Kirsti (1869-1938) og [[O. L. Aker|Ola Larson Aker]] (1851-1939). De første årene fungerte nok stedet nærmest som en jakthytte for Ola. "«Du får skyte med deg ein rein», sa kjeringi, når eg skulde heim ein tur. Og det slo alder feil, - rein vart det."<ref>Reinton b2, s. 179</ref> I 1880-årene var det bra med villrein på Vidda, og Ola var en god jeger som ikke bare skjøt for eget bruk. Det var skinnet som var mest verdifullt, og han solgte også ryper og annet vilt. Dessuten fikk han leie flere fiskevann billig fra Halne sameige. Dermed gikk det rundt økonomisk, selv om turisthytta kastet lite av seg de første årene. | ||
Før DNT begynte å merke stier, var behovet for fjellførere stort, og fra 1890 organiserte foreningen et patentførervesen. I årboka deres for 1893 står O.L. Aker oppført med patent på Hardangervidda mellom Hallingdal og Hardanger.<ref>DNTs årbok for 1893. {{bokhylla|NBN:no- | Før DNT begynte å merke stier, var behovet for fjellførere stort, og fra 1890 organiserte foreningen et patentførervesen. I årboka deres for 1893 står O.L. Aker oppført med patent på Hardangervidda mellom Hallingdal og Hardanger.<ref>DNTs årbok for 1893. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281188_001#244}}</ref> Av og til kunne nok jaktinteressene komme i konflikt med turistenes behov, og han godtok ikke hva som helst, heller ikke av DNTs sekretær, som på en inspeksjon i 1899 ville ha ham til å reparere skoene sine. "Eg er ikkje tilsett som skomakar, men som styrar."<ref>Hella (oversatt til nynorsk)</ref> Ola skal ha vært en hardhaus, som kunne legge seg til å sove rett i snøen om han trengte litt søvn når han var på jakt, og som stort sett fraktet det han trengte til hytta på ryggen. | ||
Ola var bestyrer på Krækkja i 45 år, og det er rekord i DNT-sammenheng. Ved hyttas 50-årsjubileum fikk han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for turismens fremme. I 1925 tok sønnen Lars O. (1898-1976) og kona Ragna Ødegaard (1897- ) over hytta. De bygde også [[Fagerheim fjellstugu]] på andre siden av riksveien. Den kom i drift i 1935, og noen år drev fjellstua parallelt med Krækkja, men i 1942 overtok Jørann Slåtten. Under andre verdenskrig ble Hardangervidda sperret fra 1943, og Krækkja holdt da stengt til 1946. | Ola var bestyrer på Krækkja i 45 år, og det er rekord i DNT-sammenheng. Ved hyttas 50-årsjubileum fikk han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for turismens fremme. I 1925 tok sønnen Lars O. (1898-1976) og kona Ragna Ødegaard (1897- ) over hytta. De bygde også [[Fagerheim fjellstugu]] på andre siden av riksveien. Den kom i drift i 1935, og noen år drev fjellstua parallelt med Krækkja, men i 1942 overtok Jørann Slåtten. Under andre verdenskrig ble Hardangervidda sperret fra 1943, og Krækkja holdt da stengt til 1946. | ||