Kristian Hjalmar Biong: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(portrett)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(30 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Kristian Hjalmar Biong arkitekt foto.JPG| Kristian Hjalmar Biong.|Ukjent, Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }}
{{Thumb| Kristian Hjalmar Biong arkitekt foto.JPG| Kristian Hjalmar Biong.|Ukjent, fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''.}}
'''[[Kristian Hjalmar Biong]]''' (født [[23. november]] [[1870]] i [[Ullensaker]], død [[31. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en norsk [[arkitekt]], som virka i [[Oslo]] frå ca 1900.
'''[[Kristian Hjalmar Biong]]''' (født [[23. november]] [[1870]] i [[Ullensaker]], død [[31. august]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en [[arkitekt]] som virket med egen praksis i [[Kristiania]] fra 1900.


Han var utdannet ved [[SHKS]] i 1892 og i England, Frankrike og Holland 1895—1900.
== Bakgrunn ==
Han var sønn av gårdbruker Christian Ruud (1830-1910) og Ingine Mathea Biong (1832-1907). Han ble utdannet ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige kunst- og haandverksskole]] fra [[1890]] til [[1892]] under [[Henrik Nissen]] og [[Herman Major Schirmer]]. Han arbeidet etter utdannelsen som assistent for Nissen fram til 1895, og deretter to år for to ulike arkitektkontorer i [[England]]. Han reiste deretter på ulike stipend- og legatmidler i England og [[Skottland]] i [[1898]], og i [[Nederland]], [[Belgia]] og [[Frankrike]] i [[1899]], før han åpnet egen arkitektpraksis i [[Kristiania]] i [[1900]]. Samme år ble han gift med Nissens datter Karen Magdalena Nissen. Han videreførte delvis samarbeidet med svigerfaren Henrik Nissen, og fra 1930 kom sønnen [[Henrik Biong|Henrik Nissen Biong]] med i arktitektpraksisen med firmanavnet ''Biong & Biong''.


Blant hans arbeider kan nemnast Palassteateret kino 1914, Blakstad asyl, Veum asyl, Kongsseteren, Vardåsen Sanatorium, Den norske Creditbank, Psykiatrisk klinikk, Vinderen, Riis høyere skole, Grefsen høyere skole og Realbankens gård, alle i Oslo. Saman med sonen, [[Henrik Biong]] tegna han  Nordland Privatbank/Nordlandsbanken (no Avisa Nordland), Storgata 38 i 1951. Bygninga er påbygd 1975.  
== Arbeider ==
Biongs arbeider spenner over et bredt uttrykksfelt, som [[Kongsseteren]] fra 1910 i [[Nybarokk|nybarokk stil]] med enkelte innslag av [[jugendstil]] og som han vant arkitektkonkurransen med sitt prosjekt «Slot over Slot», [[Den norske Creditbank]]s hovedkontor i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata 21]]/[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate 18]] fra (1923–1926) i engelsk [[Nyklassisisme|engelsk nyklassisisme]] og som han fikk [[Houens diplom]] for i 1928, til Bionggården i [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien 53]] på [[Majorstuen (strøk)|Majorstua]] i [[funksjonalisme]] fra 1931-1932, samt tilsvarende for hovedkontoret for Kristiania Hypotek og Realkreditbanken i [[Torggata (Oslo)|Torggt. 2]] (1940–41), sammen med Henrik Nissen Biong.
 
Blant Biongs øvrige arbeider:
* [[Sandefjord bad]] (1898-99), (sammen med [[Henrik Nissen]])
* [[Dr. Dedichens privatklinikk|Dr. Dedichens privatasyl]] (1900)
* [[Blakstad asyl]] (1903)
* Grefsen Barnesanatorium (1904)
* [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]], gymnastikksal (1905), (sammen med [[Henrik Nissen]])
* [[Borgestad kirke]] (1907), [[Gjerpen]], (sammen med [[Henrik Nissen]])
* [[Villa Sole]] for garver Finn Ruud i [[Jessheim]] (1912)
* [[Veum asyl]] ved Fredrikstad (1913-20-21-36)
* [[Palassteatret|Paladstheatret]], kino i [[Karl Johans gate|Karl Johans gate 41]] (1914)
* Lillehammer Sanitetsforenings Tuberkulosehjem (1915)
* [[Longerak kraftverk]] (1916)
* [[Landeskogen tuberkulosesanatorium]] (11916)
* Leiegård i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien 54]] (1919)
* Grefsen Middelskole (1919)
* [[Ris skole|Riis Middelskole og Gymnas]] (1919)
* [[Vardåsen tuberkulosesanatorium|Vardåsen sanatorium]] (1923)
* Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen (1926)
* En rekke villaer på [[Øst- og vestkant i Oslo|Oslos vestkant]]
* Nordland Privatbank/Nordlandsbanken i [[Bodø]], Storgata 38 (1951), (sammen med Henrik Nissen Biong), bygningen ble påbygd i 1975.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil: Kirkegata 21 i Oslo.JPG| Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21 og Kongens gate 18 i Oslo ble oppført 1925. {{byline|Chris Nyborg }}
Fil:Kongsseteren - no-nb digifoto 20160422 00147 NB NS NM 04426.jpg|[[Kongsseteren]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]}}
Fil: Forskningsveien 7 Oslo 2013.jpg| Forskningsveien 7, Vinderen i Oslo, tidligere ''Universitetets psykiatriske klinikk'', åpnet 1926, fra 1998 del av psykiatrisk avdeling ved [[Diakonhjemmets sykehus]]. {{byline|Stig Rune Pedersen }}
Fil:Longerak kraftverk.jpg|[[Longerak kraftverk]] i [[Bygland kommune|Bygland]] (1916).{{byline|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2016}}
Fil:Landeskogen tuberkulosesanatorium.jpg|[[Landeskogen tuberkulosesanatorium]] i [[Bygland kommune|Bygland]] (1916).{{byline|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2016}}
Fil:Ris skole.jpg|[[Ris skole]] (1919).{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1923}}
Fil:Vardåsen tuberkulosesanatorium Asker.jpg|[[Vardåsen tuberkulosesanatorium|Vardåsen sanatorium]] i Asker (1923).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Kirkegata 21 i Oslo.JPG| Den norske Creditbanks hovedkontor i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata 21]]/[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate 18]] i Oslo ble oppført 1925. {{byline|Chris Nyborg }}
Fil: Forskningsveien 7 Oslo 2013.jpg| [[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]] 7 i Oslo, tidl.''Universitetets psykiatriske klinikk'', åpnet 1926, fra 1998 del av psykiatrisk avdeling ved [[Diakonhjemmets sykehus]]. {{byline|Stig Rune Pedersen }}
</gallery>
</gallery>


== Kilder og lenker ==
== Kilder og lenker ==
*[http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
*[http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86 [http://www.nb.no/nbsok/nb/d4c2382ee62f074d858aa60f4023036a.nbdigital?lang=no#228 Digital utgave]
* [http://snl.no/Kristian_Hjalmar_Biong biografi] hos Store Norske Leksikon
* [http://snl.no/Kristian_Hjalmar_Biong biografi] hos Store Norske Leksikon
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Biong biografi] hos Wikipedia
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Biong biografi] hos Wikipedia
*Trond M. E. Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''. Norsk arkitekturmuseum (2000).
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036372007539|Kristian Hjalmar Biong}}.
{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{DEFAULTSORT:Biong}}
{{DEFAULTSORT:Biong}}
Linje 22: Linje 56:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
{{bm}}{{Kristian Hjalmar Biong}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:05

Kristian Hjalmar Biong.
Foto: Ukjent, fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Kristian Hjalmar Biong (født 23. november 1870 i Ullensaker, død 31. august 1959 i Oslo) var en arkitekt som virket med egen praksis i Kristiania fra 1900.

Bakgrunn

Han var sønn av gårdbruker Christian Ruud (1830-1910) og Ingine Mathea Biong (1832-1907). Han ble utdannet ved Den kongelige kunst- og haandverksskole fra 1890 til 1892 under Henrik Nissen og Herman Major Schirmer. Han arbeidet etter utdannelsen som assistent for Nissen fram til 1895, og deretter to år for to ulike arkitektkontorer i England. Han reiste deretter på ulike stipend- og legatmidler i England og Skottland i 1898, og i Nederland, Belgia og Frankrike i 1899, før han åpnet egen arkitektpraksis i Kristiania i 1900. Samme år ble han gift med Nissens datter Karen Magdalena Nissen. Han videreførte delvis samarbeidet med svigerfaren Henrik Nissen, og fra 1930 kom sønnen Henrik Nissen Biong med i arktitektpraksisen med firmanavnet Biong & Biong.

Arbeider

Biongs arbeider spenner over et bredt uttrykksfelt, som Kongsseteren fra 1910 i nybarokk stil med enkelte innslag av jugendstil og som han vant arkitektkonkurransen med sitt prosjekt «Slot over Slot», Den norske Creditbanks hovedkontor i Kirkegata 21/Kongens gate 18 fra (1923–1926) i engelsk engelsk nyklassisisme og som han fikk Houens diplom for i 1928, til Bionggården i Bogstadveien 53 på Majorstua i funksjonalisme fra 1931-1932, samt tilsvarende for hovedkontoret for Kristiania Hypotek og Realkreditbanken i Torggt. 2 (1940–41), sammen med Henrik Nissen Biong.

Blant Biongs øvrige arbeider:

Galleri

Kilder og lenker

Eksterne lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristian_Hjalmar_Biong&oldid=2100986»