Kristian Tollersrud: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(presisering, kilde, F1)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
Etter et par år som herredsagronom ble Tollersrud i 1918 styrer for den nye småbrukerskolen på Valle i stasjonsbyen Lena. Dette var en av de tre landbruksskolene som ble oppretta i Oppland under [[første verdenskrig]]. De nye skolene ble tilpassa forholda på ulike brukstyper og tok ikke minst hensyn til at Norge var et småbruksland. Skolen ble i 1918 overtatt av [[Oppland fylke]]skommune, og i 1922 ble småbruksskolen og hagebruksskolen slått sammen med Tollersrud som styrer for begge. På skolen var det også et eget handverkskurs.  
Etter et par år som herredsagronom ble Tollersrud i 1918 styrer for den nye småbrukerskolen på Valle i stasjonsbyen Lena. Dette var en av de tre landbruksskolene som ble oppretta i Oppland under [[første verdenskrig]]. De nye skolene ble tilpassa forholda på ulike brukstyper og tok ikke minst hensyn til at Norge var et småbruksland. Skolen ble i 1918 overtatt av [[Oppland fylke]]skommune, og i 1922 ble småbruksskolen og hagebruksskolen slått sammen med Tollersrud som styrer for begge. På skolen var det også et eget handverkskurs.  


Kristian Tollersrud og familien bodde først i gamlebrakka på Valle, men i 1921 bygde fylket helt nye hus på landbruksskolen, tegna av [[Arnstein Arneberg]]. Styreren fikk bo i et eget, nybygd hus, som sto omtrent der som [[Totens Sparebank]] på 1980-tallet førte opp sitt nye hovedkontor.
Kristian Tollersrud og familien bodde først i gamlebrakka på Valle, men i 1921 bygde fylket helt nye hus på landbruksskolen, tegna av [[Arnstein Arneberg]]. Styreren fikk bo i et eget, nybygd hus, som var i bruk som rektorbolig til 1990.


I Kristian Tollersruds lange styrertid holdt utbygginga på Valle fram, blant annet med nytt internat og driftsbygning. Fordi fylket hadde dårlig økonomi i mellomkrigsåra, kjøpte styreren sjøl dyrkingsjord fra garden [[Koverstad]] (Kobberstad) på [[Kapphøgda]], og ble enig med styret om at skolen skulle leie arealet i ti år. I 1937 solgte Tollersrud arealet til fylkeskommunen uten fortjeneste.
I Kristian Tollersruds lange styrertid holdt utbygginga på Valle fram, blant annet med nytt internat og driftsbygning. Fordi fylket hadde dårlig økonomi i mellomkrigsåra, kjøpte styreren sjøl dyrkingsjord fra garden [[Koverstad]] (Kobberstad) på [[Kapphøgda]], og ble enig med styret om at skolen skulle leie arealet i ti år. I 1937 solgte Tollersrud arealet til fylkeskommunen uten fortjeneste.
Linje 21: Linje 21:


== Husflid og lokalhistorie ==
== Husflid og lokalhistorie ==
{{thumb høyre|Totens Varemesse 1932.jpg|Fra varemessa i Festiviteten i 1932. Tollersrud sto i spissen for messa, der blant annet husflidsproduksjonen sto sentralt. Bildet viser [[Landheim Væveri]]s utstilling.|[[Akershusmuseet]]}}
{{Thumb|Totens Varemesse 1932.jpg|Fra varemessa i Festiviteten i 1932. Tollersrud sto i spissen for messa, der blant annet husflidsproduksjonen sto sentralt. Bildet viser [[Landheim Væveri]]s utstilling.|[[Akershusmuseet]]}}
I Østre Toten var skolebestyrer Kristian Tollersrud ei drivkraft i «Komiteen til fremme av arbeidslivet», som ble starta i 1930. Målet var å få totningene sjøl til å gjøre noe for å overvinne den økonomiske krisa i [[Mellomkrigsåra|mellomkrigstida]]. I avisartikler skreiv Tollersrud om den stolte husflidstradisjonen på Toten, som omfatta blant annet [[Vevegrenda]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] og [[Lensbygda]] samt [[Treskjemakerne på Toten|skjemakermiljøet i Nordlia]]. Gjennom husflid kunne folk både få ekstrainntekter og være mer sjølforsynte, så de slapp å kjøpe ting.
I Østre Toten var skolebestyrer Kristian Tollersrud ei drivkraft i «Komiteen til fremme av arbeidslivet», som ble starta i 1930. Målet var å få totningene sjøl til å gjøre noe for å overvinne den økonomiske krisa i [[Mellomkrigsåra|mellomkrigstida]]. I avisartikler skreiv Tollersrud om den stolte husflidstradisjonen på Toten, som omfatta blant annet [[Totenklokka|totenklokkene]], [[Vevegrenda]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] og [[Lensbygda]] samt [[Treskjemakerne på Toten|skjemakermiljøet i Nordlia]]. Gjennom husflid kunne folk både få ekstrainntekter og være mer sjølforsynte, så de slapp å kjøpe ting.


Som formann i husflidskomiteen sto Tollersrud også i spissen for varemessa i [[Festiviteten (Østre Toten)|Festiviteten]] i juli 1932, der det ble stilt ut både handverksvarer, jordbruksprodukter og industrimaskiner. [[Otto Kubberud]] stilte for eksempel ut både eplemarmelade og sine landskjente hagesprøyter.
Som formann i husflidskomiteen sto Tollersrud også i spissen for varemessa i [[Festiviteten (Østre Toten)|Festiviteten]] i juli 1932, der det ble stilt ut både handverksvarer, jordbruksprodukter og industrimaskiner. [[Otto Kubberud]] stilte for eksempel ut både eplemarmelade og sine landskjente hagesprøyter.
Linje 33: Linje 33:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb|Grav Hoff Narum og Tollersrud.jpg|Gravminnet til familien Narum/Tollersrud på [[Hoff kirkegard (Østre Toten)|Hoff kirkegard]].|[[Bruker:Inger-Marit|Inger-Marit Østby]]|2023}}
*''[[Aftenposten]]'', 8. november 1985 (nekrolog).
*''[[Aftenposten]]'', 8. november 1985 (nekrolog).
*[[Bleken, Simen]]: «Valle - fra småbruksskole til videregående skole 1917-1992», i årboka ''[[Totn|Totn 1992]]'', s. 13.
*[[Bleken, Simen]]: «Valle - fra småbruksskole til videregående skole 1917-1992», i årboka ''[[Totn|Totn 1992]]'', s. 13.
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=05&mode=ko&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891632)]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=05&mode=ko&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1891632)]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/64aba52581c55661e869932556ea9ba5.nbdigital?lang=no#0 Fougner, Sigurd: ''Nordre Fougner i Follebu. Torstein og Agnete Fougners forfedre og efterkommere'', Bergen 1973.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908184 Fougner, Sigurd: ''Nordre Fougner i Follebu. Torstein og Agnete Fougners forfedre og efterkommere'', Bergen 1973.]
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 41.   
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten bondelag gjennom 100 år : 1882-1982'', Lena 1982. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011248009}}, s. 41.   
*Karsrud, Eivind: «Penger spart er penger tjent. Husflid som kriseløsning i mellomkrigstida», i årboka ''Totn 1985'', s. 121-124.
*Karsrud, Eivind: «Penger spart er penger tjent. Husflid som kriseløsning i mellomkrigstida», i årboka ''Totn 1985'', s. 121-124.
*{{folketelling person|pf01037088004322|Kristian Simensen|1900|Fåberg herred}}
*{{folketelling|pf01037088004322|Kristian Simensen|1900|Fåberg herred}}
*{{folketelling person|pf01036435001376|Kristian Tollersrud|1910|Østre Gausdal herred}}
*{{folketelling|pf01036435001376|Kristian Tollersrud|1910|Østre Gausdal herred}}
*Nilsen, Arne Birger: «Fra Totens varemesse 1932», i årboka ''Totn 1985'', s. 125-130.
*Nilsen, Arne Birger: «Fra Totens varemesse 1932», i årboka ''Totn 1985'', s. 125-130.
*Nøkleby, Olaf: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007, s. 88-96.
*[[Nøkleby, Olaf]]: ''Boka og plogen. Landbruksopplæring i Oppland gjennom 150 år'', Lena 2007, s. 88-96.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*{{Totens bygdebok I}}
*{{Totens bygdebok I}}
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036435001376|Kristian Tollersrud}}.


{{DEFAULTSORT:TOLLERSRUD; KRISTIAN}}
{{DEFAULTSORT:TOLLERSRUD; KRISTIAN}}
Linje 60: Linje 65:
{{F1}}
{{F1}}
{{Hundreåringer}}
{{Hundreåringer}}
{{bm}}