Krokkleiva
- Krokkleiva kan også henvise til en vei på Nordstrand i Oslo
Krokkleiva er en bratt kleiv i den gamle Ringeriksveien over Krokskogen mellom Jonsrud i Lommedalen i Bærum og Sundvollen ved Tyrifjorden i Hole. Navnet kommer fra Kroksundet mellom Steinsfjorden og selve Tyrifjorden. Første leddet, «krok» kommer av «krumning».
I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 fram til den nye Ringeriksveien i dagens trase over Sollihøgda åpnet i 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var kongevei. Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning, og veien ble også benyttet til og fra setring.
Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet Kleivstua (392 moh.), nær Kongens utsikt. Fra toppen praktfullt rundskue over Ringerike og Hole.
Kleiva har en stigning på 278 meter og er 1,5 km lang, noe som gjør at stigningen er på mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr.
Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien.
Turistvei
Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i nasjonalromantikken på 1800-tallet. Blant andre har kunstmalere som J.C. Dahl, J.F. Eckersberg, Johannes Flintoe og Thomas Fearnley malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også Henrik Wergeland skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. Kunstnernes oppmerksomhet rundt området gjorde at turismen utover på 1800-tallet ble fremmet og ble en kjent turistattraksjon både i Norge og i utlandet.
Opp kleiva gikk det fra 1948 en stolheis og fra 1958 en tønneheis. Denne virksomheten ble innstilt i 1977.