Kulturminneløyper i Lillesand kommune

Kulturminneløype i Lillesand sentrum

Løypa er laget i anledning kulturminneåret 2009. Den beskriver en rundtur gjennom Lillesand sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.

Bautaen på Springvannsheia

Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.

Meta Hansens hus og have

Meta Hansens hus og have ligger i Rosenberggate 11. Det eies av Lillesand kommune og drives av stiftelsen Meta Hansens hus. Det brukes i dag som lokalt kultur- og forsamlingshus og leies ut til private arrangementer. Lillesand kunstforening arrangerer regelmessig utstillinger her. Kjøpmann Bendix Rosenkilde kjøpte i 1817 et utmarksområde mellom Sandsmyrveien og Julebauan og kalte eiendommen Rosenberg. Huset som ble plassert i nordenden av eiendommen er i empire, kvisten er bygd på seinere. Paviljongen ble flyttet hit på slutten av 1950-tallet. Losoldermann Jacob Svendsen hadde eiendommen og drev den som gårdsbruk en periode. Neste eier var havnefogd Thorvald Hansen som overtok huset i 1905. Hans kone arbeidet opp hagen til det nydeligste parkanlegg. Huset har fått navn etter deres datter Meta som bodde her fram til 1979. Huset ble kjøpt av kommunen i 1976. Det ble seinere ovartatt av stiftelsen Meta Hansens hus som bygde nytt utstillingslokale i 1994.

Stasjonsbygningen til Lillesand-Flaksvandsbanen

Lillesand-Flaksvandsbanen var en dampdrevet smalsporet jernbane som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i Birkenes kommune. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen står der ennå. Lillesand-Flaksvandsbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie.

Lofthusmonumentet

Lofthusmonumentet står på Lillesands tusenårssted Havnetomta og er reist til minne om bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797) som stod i spissen for et folkelig opprør mot embetsmennene og handelsborgerskapet. Monumentet er laget av billedkunstner Gunn Harbitz og ble avduket i 2002 av tidligere statsminister Kåre Willoch. På veggen av Ole Olsen-bygget i Strandgata 13 hvor Lofthus ble tatt til fange i 1787 henger det ei minneplate. På Lofhusjordet, hvor en antar at tunet til Kristian Lofthus har vært, ble det i 1914 satt opp en bauta. Mer om denne i kulturminneløypa for omland øst.

Lillesand Hotel Norge

Lillesand Hotel Norge ligger i Strandgata 3 like ved tusenårsstedet Havnetomta. Bygningen ble oppført som garveri av Robert Major i 1838. Hotelldriften startet i 1870-åra. Bygningen ble rehabilitert i 1994 og er beholdt i sveitserstil. Forfatteren Knut Hamsun oppholdt seg ofte på dette hotellet i 1920- og 1930-åra, og bodde hver gang på rom 302. Det var opprinnelig to bygninger på denne tomta som inneholdt fabrikk, barkemølle, lager, kontor og krambu. Hotelldriften startet i 1870-åra. Rundt 1890 ble de to husene bygd sammen og hotellet stod fram i sveitserstil med en stor veranda med utskjæringer i nygotikk. Denne ble fjernet ved seinere modernisering. Ved hovedinngangen henger ei minneplate om Knut Hamsun.

Lillesand Tollbu

Tollbua ligger i Strandgata 14 og er en fredet bygning. Den ble bygd i 1730-åra som sjøbu og kornlager for eiendommen på andre sida av gata, i dag Strandgata 17. Dette er en av de eldste bygningene i Lillesand sentrum og er et godt eksempel på den lokale byggeskikken på 1700-tallet. Det ble opprettet eget tollsted i Lillesand i 1834, og dette ble nedlagt i 1992. Bygningen ble kjøpt av kommunen året etter. Tollkontoret er tilbakeført til 2. etasje i Tollbua og er en del av samlingene til by- og sjøfartsmuseet. Se på det kraftige og godt bevaret ytterpanelet som har prydet Tollbua helt fra 1730-åra. Dette er hva vi kan kalle en veteranvegg.

"Harald Fjeldal"

Denne bygningen har adresse Strandgata 16 og var opprinnelig sjøbu til Justnæs' eiendom, nå Lillesand Rådhus. Den eldste delen av huset er trolig bygd like etter 1811. I perioden 1890 til 1902 inneholdt det bl.a. "Jomfru Gulbrandsens hotell". Etter 1902 har det vært butikk i huset. Forfatteren Knut Hamsun leide seg inn her i begynnelsen av 1890-åra. Man tror at det er her han fikk inspirasjon til å skrive "Mysterier". Etter initiativ fra Lillesand Rotary er ei minneplate om Hamsun plassert på vestveggen av bygget.

"Grand Hotel"

"Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer. I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var såvidt bygningen unngikk brannen i 1913. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.

Rådhuset

Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Bygningen er fredet. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.

Krigsminnebauta

Bautaen i Rådhusparken ble reist i 1951 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Lillesand kommune. Skulpturen på toppen er laget av Ingemund Berulvsen. Følgende tekst pryder steinen:

Falne fra Lillesand

Krigen 1940-45

(9 navn)

Vi er så få her i landet

hver fallen er bror og venn

Minnestein over Orzel

Steinen i Rådhusparken er til minne om besetningen på den polske U-båten Orzel, som 8. april 1940 senket det tyske troppetransportskipet Rio De Janeiro utenfor Lillesand. Den ble reist 17. mai 1992.

Ballastplanter

Begrepet ballastplanter dukket opp da seilskutetida satte inn. Skuter som fraktet varer til utlandet hadde ofte mindre frakt på hjemturen. For ikke å seile tomme hjem gikk de i ballast, d v s at de tok ombord stein, sand og jord som last. Ofte bestod ballasten av jord av ypperlig kvalitet, og det dukket opp den ene fremmede planten etter den andre. Eksempler på ballastplanter eler -trær i Lillesand er sypress, storrobinia (falsk akasie), villtulipan og torskemunn. Ballasten ble noen steder brakt i land, og andre steder ble den styrtet i havet der det ikke var for grunt. Ofte ble det tatt i land ballast når skutene skulle til et av de mange verftene langs Agderkysten. Dermed ble det liggende ballasthauger langs strendene. Ballasten kom også til nytte. Enkelte foretaksomme sjømenn brukte ballastjorda i hagene sine. Ofte bestod jo ballasten av jord av ypperlig kvalitet, noe som kom godt med når små kjøkkenhager skulle anlegges, f eks i skrinne berghyller på land. Den ble også ofte brukt til fyllmasse på tomter og til brygger. Botanikerne fant mange fine og merkelige arter, og det er vel ikke fritt for at en kan tenke seg at flittige sjømannsfruehender luket bort mang en ugrasplante av ukjent opprinnelse.

Lillesand By- og Sjøfartsmuseum

Ved Rådhusparken ligger by- og sjøfartsmuseet i Carl Knudsen-gården, det såkalte "Nuperellehuset" som ble bygd i 1827 av trelasthandler og skipereder Johannes Grøgaard. Huset er i seinempire, og har halvvalmet tak og engelske skyvevinduer. Hovedbygningen og bakbygningene er fredet. Det ble kjøpt av kommunen i 1963 og tatt i bruk som museum i 1970. Det er i dag et konsolidert museum under Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det er åpent for publikum hver dag i sommerferien fra midten av juni til midten av september. Foreningen Carl Knudsen-gårdens venner driver museumsbutikken. Den rikt dekorerte fasaden med imiterte "steinkvadrer" i hjørnene, og inngangsparti som en tempelgavl med halvsøyler i jonisk stil, viser tydelig påvirkning fra engelsk murarkitektur. Bakbygningene, som skaper en lukket gårdsplass, er oppført om lag samtidig med huset. Grøgaard drev vanlig krambuhandel i hovedbygningen. I 1884 ble eiendommen overtatt av skipsfører, havnefogd og reder Carl Knudsen. Hans datter, Mercedes Knudsen, ga Lillesand kommune forkjøpsrett til eiendommen mot at den ble museum. Lillesand Sjømannsforening har fast tilhold i hovedbygningen.

Sandra Svendsens hus

Bygningen har adresse Strandgata 29. Dette er trolig det eldste bevarte huset i Lillesand sentrum, bygd av matros Søren Beintsen i 1724 og nå fredet. Huset er en god representant for den stedlige byggetradisjonen på 1700-tallet. Både kledningen og de smårutete rokokkovinduene er opprinnelige. Huset har fått navn etter Sandra Svendsen som bodde her fra 1923 til 1974.

Verven på Kokkenes

Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

Dykdalben på Kokkenes

Dykdalbe (duc d'albe) er egentlig et hollandsk kallenavn på en slags fortøyningspåle som inneholder en bunt med lange trepåler, helst av eik. Pålene ble drevet på skrå ned i sjø-eller elvebunnen og bundet sammen med kjettinger, jernringer eller kiler. På toppen ble de gjerne dekket med ei rund jernplate som var klinket fast og som skulle beskytte treverket mot råte. I seilskutetida ble det satt ned slike fortøyningspåler flere steder i havneområdet i Lillesand. Den eneste gjenværende dykdalben vi kjenner til her i Lillesand sentrum står i dag ved Verven like innenfor Dypvannskaia. Navnet dykdalbe er kjent fra Nederland og knyttes til spanskekongens feltherre og stattholder i Nederlandene Don Fernando Alvarez de Toledo, hertug av Alba. Han ble sendt for å tukte frihetsbevegelsen i Nederland i 1567, og han gjorde jobben sin så brutalt at han ble hatet av et helt folk. Betegnelsen "duc d'albe" var ment spottende, og etter tradisjonen skal enhver nederlender som slo pæler ned i elvebunnen ha forestilt seg at det var hertugens hode de slo på, og hver gang de festet tauet rundt en dykdalbe tenkte de seg at de slo tauet rundt halsen på hertugen og strammet til.

Lillesand kirke

Kirka er oppført i 1889 og ligger godt synlig på toppen av Kjerkeheia i Lillesand. Den er bygd i nygotikk-/sveitserstil etter arkitekt Herman Trap-Meyers tegninger. Prekestol, altertavle og døpefont er også tegnet av den samme arkitekten. Kirka gjennomgikk en omfattende reparasjon i 1978-79 og fikk da tilbake sine opprinnelige farger. Den er bygget for 800 sitteplasser og har orgelgalleri. Den har utmerket akustikk for framføring av akustisk musikk. Bildet på altertavla er en kopi av B. Plockhursts "Jesus og den synkende Peter". Originalen finnes i Hannover og kopien er laget av Christian Bruun. Kirka har glassmalerier, og døpefonten er et vakkert stykke treskjærerarbeid. Fram til 1889 var Vestre Moland kirke sognekirke for hele prestegjeldet.

Lillesands Sparebank

Huset som har adresse Storgata 10 er fredet, og ble opprinnelig bygd som bolig ca 1832 av handelsmann Frederik Heyerdahl. Bygningen er typisk for engelskpåvirket empire. Symmetrisk, enkelt og fornemt, med halvvalmet tak og skyvevinduer. Opprinnelig hadde huset brutte hjørner i første etasje mot Østregate. Sparebanken flyttet inn i bygningen i 1868 og kjøpte den i 1875. I 1843 overtok kjøpmann og skipsreder Lars Hammer huset. På hans tid strakte hagen seg helt til Vestregate, og her på hjørnet ble det satt opp en vakker paviljong, datidens form for statussymbol. Den står nå i Meta Hansens have.

Ketil Moes plass

Ketil Moes plass, eller Bankplassen som den het før, fikk sitt nåværende navn i kommunedelplanen for sentrum i 2005. Den var tidligere bebygd, men to hus ble revet her på slutten av 1950-tallet og en paviljong ved banken ble flyttet til Meta Hansens have. Området brukes i dag til parkeringsplass og park. Den ble kåret til Lillesands fineste uformelle møteplass i 2004. Ei minneplate om Ketil Moe er satt opp i parken. Ketil Moe (1966-1999) fra Lillesand hadde sykdommen cystisk fibrose. Hans store visjon var å bringe funksjonsfriske og funksjonshemma sammen, særlig i fysisk aktivitet. Han tok initiativet til Johann Olav Koss’ og Ketil Moes Mosjonsløp som dannet grunnlaget for Ketil Moes Minnefond. Ketil Moe er verdenskjent for sin deltakelse i New York Maraton, og han fikk kineserne til å tilrettelegge Beijing Maraton for funksjonshemma. Ideene hans om et samfunn som er godt tilrettelagt for alle lever videre både her hjemme og internasjonalt.

bildetekst (Magne Haugen)

=== Gammel port med stil ===

Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyerstil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet. Haugen

Engelske skyvevinduer

Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.

Byttestein Stisens kleiv

Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift: Carl Johan 14. 1830. Takknemmeligt Minde af Lillesands Indvaanere. Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.

Tingsakerstemmen

Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser Moelva i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

Kulturminneløype Lillesand omland øst

Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.

Byttesteiner

På Monen på høyre side av RV 402 (retning mot Birkeland) står det en byttestein som stammer fra 1700-tallet. Den er flat og firkantet, står på høykant, og har malt inskripsjonen "FRED over C7 Skov 1783" med krone over, bokstaven "M" og nummeret "85A". Steinen er pyntet med kongekrone, Christian 7.s monogram, årstall og grensepunktnummer. Den skulle vise at skogen var fredet. Byttesteinene vra svært viktige i gammel tid. De fastsatte hvor grensene gikk. De ble betraktet som nærmest hellige og måtte ikke røres. Bare langs prestegården Molands grense mot naboeiendommene fantes det i alt 96 nummererte byttesteiner.

Vestre Moland prestegård

Gården inneholder hovedbygning/bolig, stolpehus, vognskjul, nyere driftsbygning, nyere silobygg og potetkjeller. Hovedbygningen er fra 1714, reist etter en brann i 1713. Stolpehuset er fra 1830, og opprinnelig har det vært trepillarer på dette. Vognskjulet er fra 1850 og ble ombygd i 1993. Potetkjelleren er fra 1831 og ligger på et jorde ca 150 meter ffra gården. Hovedbygningen, stolpehuset og potetkjelleren er fredet. Gården er i dag i privat eie og er i aktiv drift.

Gravhauger på Møglestu

I skogholtet nord for Vestre Moland kirkegård ligger en samling på 16 gravhauger fra yngre jernalder. De er gravmæler over bygdas fremste menn og kvinner. Gravhaugene er en del av ei rekke på 29 gravhauger fra Møglestu til Hesthaven, og denne store samlingen, sammen med det faktum at kirka ble reist her i tidlig middelalder, viser at Møglestu må ha vært edet administrastive og religiøse senteret i distriktet allerede ved Kristi fødsel, kanskje enda tidligere. Gravhaugene er automatisk fredet.

Vestre Moland kirke

Kirka ligger på Møglestu, er oppført ca 1200 og er automatisk fredet. I 1797 ble den utvidet til korskirke ved at den fikk tre korsarmer i tømmer. Middelalderkirka utgjør i dag kirkas langskip. Sakristiet ble bygd i 1749 og innvendig dekorert i 1750. Våpenhuset er fra midten av 1600-tallet, og det nygotiske tårnet er fra 1900. Kirka ble omfattende restauret i 1965-66. Tett ved sørveggens ene pillar ligger en gravstein med romansk dekor fra tiden 1000-1250.

Minnestein over Hans Jacob Grøgaard

Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814.

Krigsminnebauta

Bautaen ved Vestre Moland kirke ble reist i 1950 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Vestre Moland kommune.

«Husmorskolen»

Husmorskolen, også kalt Gamle Møglestu, er en fredet bygning fra 1806. Den ble bygd av Steener Steenersen. Det har tidligere vært fattiggård, kommunehus og husmorskole i bygningen. Lillesand husflidslag og kulturskolen har p d d tilhold i uthuset. Den er i kommunal eie men vedtatt solgt (2009).

Lofthusbautaen

Lofthusbautaen ble reist av bønder fra Nedenes og avduket 12. juli 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Steinen, som er fjæregranitt, står der en antar at tunet til Lofthus har vært. Lofthus gikk i brodden for et folkelig opprør mot embetsmennenes og handelsborgernes klanderverdige framferd. Han ble angitt av en tidligere venn og tatt til fang i Lillesand i 1787. Han ble ført til Akershus festning der han døde i 1797.

Helvedesfossen

Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.

Kaldvellvassdraget og Vestlandske Hovedvei

I Kaldvellområdet vokste det fram et industrisamfunn i 1890-åra basert på produksjon av tremasse og papp. Hele vassdraget bærer preg av tømmervirksomhet, med fine steinsatte stemmer, rester etter vann- og tømmerrenner og andre tekniske kulturminner. Aktiviteten var på sitt største fra ca 1890 og fram til 1960-åra. Kongeveien, eller Postveien fra Christiania til Stavanger, ble opprustet til ridevei allerede på 1600-tallet. Veien ble utbedret til kjørevei rundt 1800 og fikk navnet Vestlandske Hovedvei. Fra tidlig på 1990-tallet og utover ble det gjennomført flere restatureringsprosjekter i dette området. Disse er beskrevet i egne hefter.

Klebersteinsbruddet i Hisåsen

Kleberstein er en bergart som består av kalk sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede mangder magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i steinalderen og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av tidligere statsminister Gunnar Knudsen. Slik finner du fram til bruddet: Parker ved bommen inn til Vatne og gå ca halvannen kilometer.

Byttesteiner

På Monen på høyre side av RV 402 (retning mot Birkeland) står det en byttestein som stammer fra 1700-tallet. Den er flat og firkantet, står på høykant, og har malt inskripsjonen "FRED over C7 Skov 1783" med krone over, bokstaven "M" og nummeret "85A". Steinen er pyntet med kongekrone, Christian 7.s monogram, årstall og grensepunktnummer. Den skulle vise at skogen var fredet. Byttesteinene vra svært viktige i gammel tid. De fastsatte hvor grensene gikk. De ble betraktet som nærmest hellige og måtte ikke røres. Bare langs prestegården Molands grense mot naboeiendommene fantes det i alt 96 nummererte byttesteiner.

Vestre Moland prestegård

Gården inneholder hovedbygning/bolig, stolpehus, vognskjul, nyere driftsbygning, nyere silobygg og potetkjeller. Hovedbygningen er fra 1714, reist etter en brann i 1713. Stolpehuset er fra 1830, og opprinnelig har det vært trepillarer på dette. Vognskjulet er fra 1850 og ble ombygd i 1993. Potetkjelleren er fra 1831 og ligger på et jorde ca 150 meter ffra gården. Hovedbygningen, stolpehuset og potetkjelleren er fredet. Gården er i dag i privat eie og er i aktiv drift.

Gravhauger på Møglestu

I skogholtet nord for Vestre Moland kirkegård ligger en samling på 16 gravhauger fra yngre jernalder. De er gravmæler over bygdas fremste menn og kvinner. Gravhaugene er en del av ei rekke på 29 gravhauger fra Møglestu til Hesthaven, og denne store samlingen, sammen med det faktum at kirka ble reist her i tidlig middelalder, viser at Møglestu må ha vært edet administrastive og religiøse senteret i distriktet allerede ved Kristi fødsel, kanskje enda tidligere. Gravhaugene er automatisk fredet.

Vestre Moland kirke

Kirka ligger på Møglestu, er oppført ca 1200 og er automatisk fredet. I 1797 ble den utvidet til korskirke ved at den fikk tre korsarmer i tømmer. Middelalderkirka utgjør i dag kirkas langskip. Sakristiet ble bygd i 1749 og innvendig dekorert i 1750. Våpenhuset er fra midten av 1600-tallet, og det nygotiske tårnet er fra 1900. Kirka ble omfattende restauret i 1965-66. Tett ved sørveggens ene pillar ligger en gravstein med romansk dekor fra tiden 1000-1250.

Minnestein over Hans Jacob Grøgaard

Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814.

Krigsminnebauta

Bautaen ved Vestre Moland kirke ble reist i 1950 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Vestre Moland kommune.

«Husmorskolen»

Husmorskolen, også kalt Gamle Møglestu, er en fredet bygning fra 1806. Den ble bygd av Steener Steenersen. Det har tidligere vært fattiggård, kommunehus og husmorskole i bygningen. Lillesand husflidslag og kulturskolen har p d d tilhold i uthuset. Den er i kommunal eie men vedtatt solgt (2009).

Lofthusbautaen

Lofthusbautaen ble reist av bønder fra Nedenes og avduket 12. juli 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Steinen, som er fjæregranitt, står der en antar at tunet til Lofthus har vært. Lofthus gikk i brodden for et folkelig opprør mot embetsmennenes og handelsborgernes klanderverdige framferd. Han ble angitt av en tidligere venn og tatt til fang i Lillesand i 1787. Han ble ført til Akershus festning der han døde i 1797.

Helvedesfossen

Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.

Kaldvellvassdraget og Vestlandske Hovedvei

I Kaldvellområdet vokste det fram et industrisamfunn i 1890-åra basert på produksjon av tremasse og papp. Hele vassdraget bærer preg av tømmervirksomhet, med fine steinsatte stemmer, rester etter vann- og tømmerrenner og andre tekniske kulturminner. Aktiviteten var på sitt største fra ca 1890 og fram til 1960-åra. Kongeveien, eller Postveien fra Christiania til Stavanger, ble opprustet til ridevei allerede på 1600-tallet. Veien ble utbedret til kjørevei rundt 1800 og fikk navnet Vestlandske Hovedvei. Fra tidlig på 1990-tallet og utover ble det gjennomført flere restatureringsprosjekter i dette området. Disse er beskrevet i egne hefter.

Klebersteinsbruddet i Hisåsen

Kleberstein er en bergart som består av kalk sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede mangder magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i steinalderen og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av tidligere statsminister Gunnar Knudsen. Slik finner du fram til bruddet: Parker ved bommen inn til Vatne og gå ca halvannen kilometer.