Kulturminnevegen i Kviteseid: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kulturminnevegen i Kviteseid'''. Den gamle ferdeselsveien mellom [[Sundbygdi]] og [[Brunkeberg]] ble kåret til Kviteseid kommune sitt kulturminne i [[kulturminneåret]] 1997.
<onlyinclude>{{thumb|Kviteseidbyen 1912.jpg|Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.}}'''[[Kulturminnevegen i Kviteseid]]''' er den gamle ferdselsveien mellom [[Sundbygdi]] og [[Brunkeberg]] i [[Telemark]]. Den ble kåret til [[Kviteseid kommune]] sitt kulturminne i [[kulturminneåret 1997]]. Kulturminnevegen er med i  prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i [[Morgedal]] og Brunkeberg og [[Kviteseid idrettslag|Kviteseid]] står for. </onlyinclude>
Kulturminnevegen er med i  prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i [[Morgedal]] og Brunkeberg og [[ Kviteseid idrettslag|Kviteseid]] står for.
[[Bilde:Kviteseidbyen 1912.jpg|thumb|Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.]]
Veien starter i [[Kyrkjebøbyen]] og går nordover nedenfor [[Kyrkjehamaren|Hamaren]] der [[Kviteseid kirke]] står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907-08.


Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus og i en periode huset [[Kviteseid Seminar]] til det ble lagt ned i 1889. ved kommunehuset ligger det en minnestein om det første [[Dyrsku|rasefesjået]] av [[Telemarkskyri|Telemarksfeet]] i 1856.
<onlyinclude>Veien starter i [[Kyrkjebøbyen]] og går nordover nedenfor [[Kyrkjehamaren|Hamaren]] der [[Kviteseid kirke]] står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907&ndash;08. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset [[Kviteseid Seminar]], til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første [[Dyrsku|rasefesjået]] for [[Telemarkskyri|Telemarksfeet]]. </onlyinclude>
   
   
Tett ved ungdomshuset [[Sundvang]] kan en se spor etter en gammel [[gravhaug]] (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra [[Romertiden]], med en liten gravhaug fra [[Vikingtiden]] oppå.
<onlyinclude>Tett ved ungdomshuset [[Sundvang]] kan en se spor etter en gammel [[gravhaug]] (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra [[romertiden]], med en liten gravhaug fra [[vikingtiden]] oppå. </onlyinclude>


På nordsida av  eiendommen til Rinden hadde futen [[Cloumann]] bygget seg hus som ble kalt [[Eksempelen]]. Det skulle være som eksempel for god byggeskikk, men falt ikke i smak hos bøndene. Futen drev og et teglverk i nærheten på eiendommen Nordbø.
På nordsida av  eiendommen til Rinden hadde futen [[Cloumann]] bygget seg et hus som ble kalt [[Eksempelen]]. Det skulle være som eksempel for god byggeskikk, men falt ikke i smak hos bøndene. Futen drev og et teglverk i nærheten, på eiendommen Nordbø.


Ved eiendommen Ståland var det et gammelt [[rettersted]]. Da plassen senere ble oppdyrket fikk den navnet [[Ljosåker]].
Ved eiendommen Ståland var det et gammelt [[rettersted]]. Da plassen senere ble oppdyrket fikk den navnet [[Ljosåker]].


Ved den gamle skrivergården [[Skibsted]] - Fra (1884) ligger det en stor, firkantet stein; [[skiparsteinen]]. Før Skibsted ble skrivargård der [[Lemmich Wohl]] Kviteseid sin første landhandel på stedet. Nedenfor Skiparsteinen ble det bygget mylle i 1854. i 1884 ble det bygget ny [[mylla|mylle]] et annet sted.
Ved den gamle skrivergården [[Skibsted]] fra (1884) ligger det en stor, firkantet stein; [[skiparsteinen]]. Før Skibsted ble skrivargård drev [[Lemmich Wohl]] Kviteseid sin første landhandel på stedet. Nedenfor Skiparsteinen ble det bygget mylle (mølle) i 1854. I 1884 ble det bygget ny [[kvern|mylle]] et annet sted.


Fra Skiparsteinen går veien videre gjennom tunet på Gotuholtgårdene. Her har det tidligere vært rettersted. På nedre [[Gotuholt]] bodde spelemannen [[Aslak Gotuholt]], som hadde fela [[Kjempa]] som senere ble brukt av [[Leiv Sandsdalen]] og nå befinner seg på [[Bø Bygdemuseum]]. Hovedbølet var på øvre Gotuholt der det både var [[stampe]] og [[sag]], herav navnet Stamperud og Stamperudsvingen. På gården står det et [[loft]] fra [[middelalderen]]. I 1915 ble det gravet ut en gravhaug der de fant mange funn fra Vikingtiden. Disse befinner seg ved [[Oldsaksamlingen]].
Fra Skiparsteinen går veien videre gjennom tunet på Gotuholtgårdene. Her har det tidligere vært rettersted. På nedre [[Gotuholt]] bodde spelemannen [[Aslak Gotuholt]], som hadde fela [[Kjempa (Gotuholt)|Kjempa]] som senere ble brukt av [[Leiv Sandsdalen]]. Fela befinner seg per 2009 på [[Bø Bygdemuseum]]. Hovedbølet var på øvre Gotuholt der det både var [[stampe]] og [[sag]], herav navnet Stamperud og Stamperudsvingen. På gården står det et [[loft]] fra [[middelalderen]]. I 1915 ble det gravet ut en gravhaug der det ble gjort mange funn fra Vikingtiden. Disse befinner seg i [[Oldsaksamlingen]].


Ved foten av gamlevegen står «Gotuholteika» som er svært gammel og har en omkrets på ca 5 m. Veien går videre forbi de to husmannsplassene Slote og Berge til Nedre Groven og plassen [[Rulleteig]] der [[Sterke-Nils]] ble født i 1721. Foreldrene flyttet til Ramskeid på grensen til Seljord. Som voksen ryddet Nils seg plassen Langedal som ligger i Trollebotnen på Seljordshei.
Ved foten av gamlevegen står «Gotuholteika» som er svært gammel og har en omkrets på ca 5 m. Veien går videre forbi de to husmannsplassene Slote og Berge til Nedre Groven og plassen [[Rulleteig]] der [[Sterke-Nils]] ble født i 1721. Foreldrene flyttet til [[Ramskeid]] på grensen til Seljord. Som voksen ryddet Nils seg plassen [[Langedal]] som ligger i Trollebotnen på [[Seljordsheii]].


Ved nedre Groven ligger også Kosi der [[Kviteseid Seminar]] holdt til før den ble flyttet til [[Kyrkjebøen]] i [[Sundbygdi]]. Skolebygningen ble bygd inn i den nåværende bygningen på Kyrkjebøen.  
Ved nedre Groven ligger også Kosi der [[Kviteseid Seminar]] holdt til før det ble flyttet til [[Kyrkjebøen (Sundbygdi)|Kyrkjebøen]] i [[Sundbygdi]]. Skolebygningen ble bygd inn i den nåværende bygningen på Kyrkjebøen.  


Fra Groven går vegen opp til [[Brunkeberg kirke]], som ble vigslet i 1790. På dette stedet sies det at det tidligere hadde stått en [[stavkirke]] ; [[Bruggaberga Kirkja]]
Fra Groven går veien opp til [[Brunkeberg kirke]], som ble vigslet i 1790. På dette stedet sies det at det tidligere hadde stått en [[stavkirke]]; [[Bruggaberga Kirkja]]


==Kilder==
==Kilder==
*Oppebøen, Harald: ''Kulturminnevegen i Kviteseid.'' Kviteseid kommune, 1999.
*Oppebøen, Harald: ''Kulturminnevegen i Kviteseid.'' Kviteseid kommune, 1999.


[[Kategori:Veger i Telemark]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kulturminner]]
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer