Kulturminnevegen i Kviteseid: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Kulturminnevegen flyttet til Kulturminnevegen i Kviteseid: mindre generelt)
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kulturminnevegen i Kviteseid'''. Den gamle ferdeselsveien mellom [[Sundbygdi]] og [[Brunkeberg]] ble kåret til Kviteseid kommune sitt kulturminne i [[kulturminneåret]] 1997.
<onlyinclude>{{thumb|Kviteseidbyen 1912.jpg|Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.}}'''[[Kulturminnevegen i Kviteseid]]''' er den gamle ferdselsveien mellom [[Sundbygdi]] og [[Brunkeberg]] i [[Telemark]]. Den ble kåret til [[Kviteseid kommune]] sitt kulturminne i [[kulturminneåret 1997]]. Kulturminnevegen er med i  prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i [[Morgedal]] og Brunkeberg og [[Kviteseid idrettslag|Kviteseid]] står for. </onlyinclude>
Kulturminnevegen er med i  prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i [[Morgedal]] og Brunkeberg og [[ Kviteseid idrettslag|Kviteseid]] står for.
[[Bilde:Kviteseidbyen 1912.jpg|thumb|Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.]]
Veien starter i [[Kyrkjebøbyen]] og går nordover nedenfor [[Kyrkjehamaren|Hamaren]] der [[Kviteseid kirke]] står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907-08.


Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus og i en periode huset [[Kviteseid Seminar]] til det ble lagt ned i 1889. ved kommunehuset ligger det en minnestein om det første [[Dyrsku|rasefesjået]] av [[Telemarkskyri|Telemarksfeet]] i 1856.
<onlyinclude>Veien starter i [[Kyrkjebøbyen]] og går nordover nedenfor [[Kyrkjehamaren|Hamaren]] der [[Kviteseid kirke]] står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907&ndash;08. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset [[Kviteseid Seminar]], til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første [[Dyrsku|rasefesjået]] for [[Telemarkskyri|Telemarksfeet]]. </onlyinclude>
   
   
Tett ved ungdomshuset [[Sundvang]] kan en se spor etter en gammel [[gravhaug]] (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra [[Romertiden]], med en liten gravhaug fra [[Vikingtiden]] oppå.
<onlyinclude>Tett ved ungdomshuset [[Sundvang]] kan en se spor etter en gammel [[gravhaug]] (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra [[romertiden]], med en liten gravhaug fra [[vikingtiden]] oppå. </onlyinclude>


På nordsida av  eiendommen til Rinden hadde futen [[Cloumann]] bygget seg hus som ble kalt [[Eksempelen]]. Det skulle være som eksempel for god byggeskikk, men falt ikke i smak hos bøndene. Futen drev og et teglverk i nærheten på eiendommen Nordbø.
På nordsida av  eiendommen til Rinden hadde futen [[Cloumann]] bygget seg et hus som ble kalt [[Eksempelen]]. Det skulle være som eksempel for god byggeskikk, men falt ikke i smak hos bøndene. Futen drev og et teglverk i nærheten, på eiendommen Nordbø.


Ved eiendommen Ståland var det et gammelt [[rettersted]]. Da plassen senere ble oppdyrket fikk den navnet [[Ljosåker]].
Ved eiendommen Ståland var det et gammelt [[rettersted]]. Da plassen senere ble oppdyrket fikk den navnet [[Ljosåker]].


Ved den gamle skrivergården [[Skibsted]] - Fra (1884) ligger det en stor, firkantet stein; [[skiparsteinen]]. Før Skibsted ble skrivargård der [[Lemmich Wohl]] Kviteseid sin første landhandel på stedet. Nedenfor Skiparsteinen ble det bygget mylle i 1854. i 1884 ble det bygget ny [[mylla|mylle]] et annet sted.
Ved den gamle skrivergården [[Skibsted]] fra (1884) ligger det en stor, firkantet stein; [[skiparsteinen]]. Før Skibsted ble skrivargård drev [[Lemmich Wohl]] Kviteseid sin første landhandel på stedet. Nedenfor Skiparsteinen ble det bygget mylle (mølle) i 1854. I 1884 ble det bygget ny [[kvern|mylle]] et annet sted.


Fra Skiparsteinen går veien videre gjennom tunet på Gotuholtgårdene. Her har det tidligere vært rettersted. På nedre [[Gotuholt]] bodde spelemannen [[Aslak Gotuholt]], som hadde fela [[Kjempa]] som senere ble brukt av [[Leiv Sandsdalen]] og nå befinner seg på [[Bø Bygdemuseum]]. Hovedbølet var på øvre Gotuholt der det både var [[stampe]] og [[sag]], herav navnet Stamperud og Stamperudsvingen. På gården står det et [[loft]] fra [[middelalderen]]. I 1915 ble det gravet ut en gravhaug der de fant mange funn fra Vikingtiden. Disse befinner seg ved [[Oldsaksamlingen]].
Fra Skiparsteinen går veien videre gjennom tunet på Gotuholtgårdene. Her har det tidligere vært rettersted. På nedre [[Gotuholt]] bodde spelemannen [[Aslak Gotuholt]], som hadde fela [[Kjempa (Gotuholt)|Kjempa]] som senere ble brukt av [[Leiv Sandsdalen]]. Fela befinner seg per 2009 på [[Bø Bygdemuseum]]. Hovedbølet var på øvre Gotuholt der det både var [[stampe]] og [[sag]], herav navnet Stamperud og Stamperudsvingen. På gården står det et [[loft]] fra [[middelalderen]]. I 1915 ble det gravet ut en gravhaug der det ble gjort mange funn fra Vikingtiden. Disse befinner seg i [[Oldsaksamlingen]].


Ved foten av gamlevegen står «Gotuholteika» som er svært gammel og har en omkrets på ca 5 m. Veien går videre forbi de to husmannsplassene Slote og Berge til Nedre Groven og plassen [[Rulleteig]] der [[Sterke-Nils]] ble født i 1721. Foreldrene flyttet til Ramskeid på grensen til Seljord. Som voksen ryddet Nils seg plassen Langedal som ligger i Trollebotnen på Seljordshei.
Ved foten av gamlevegen står «Gotuholteika» som er svært gammel og har en omkrets på ca 5 m. Veien går videre forbi de to husmannsplassene Slote og Berge til Nedre Groven og plassen [[Rulleteig]] der [[Sterke-Nils]] ble født i 1721. Foreldrene flyttet til [[Ramskeid]] på grensen til Seljord. Som voksen ryddet Nils seg plassen [[Langedal]] som ligger i Trollebotnen på [[Seljordsheii]].


Ved nedre Groven ligger også Kosi der [[Kviteseid Seminar]] holdt til før den ble flyttet til [[Kyrkjebøen]] i [[Sundbygdi]]. Skolebygningen ble bygd inn i den nåværende bygningen på Kyrkjebøen.  
Ved nedre Groven ligger også Kosi der [[Kviteseid Seminar]] holdt til før det ble flyttet til [[Kyrkjebøen (Sundbygdi)|Kyrkjebøen]] i [[Sundbygdi]]. Skolebygningen ble bygd inn i den nåværende bygningen på Kyrkjebøen.  


Fra Groven går vegen opp til [[Brunkeberg kirke]], som ble vigslet i 1790. På dette stedet sies det at det tidligere hadde stått en [[stavkirke]] ; [[Bruggaberga Kirkja]]
Fra Groven går veien opp til [[Brunkeberg kirke]], som ble vigslet i 1790. På dette stedet sies det at det tidligere hadde stått en [[stavkirke]]; [[Bruggaberga Kirkja]]


==Kilder==
==Kilder==
*Oppebøen, Harald: ''Kulturminnevegen i Kviteseid.'' Kviteseid kommune, 1999.
*Oppebøen, Harald: ''Kulturminnevegen i Kviteseid.'' Kviteseid kommune, 1999.


[[Kategori:Veger i Telemark]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kulturminner]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. jun. 2017 kl. 17:39

Kyrkjebøbyen eller Kviteseidbyen i 1912.

Kulturminnevegen i Kviteseid er den gamle ferdselsveien mellom Sundbygdi og Brunkeberg i Telemark. Den ble kåret til Kviteseid kommune sitt kulturminne i kulturminneåret 1997. Kulturminnevegen er med i prosjektet «Turkart Kviteseid Nord» som idrettslagene i Morgedal og Brunkeberg og Kviteseid står for.

Veien starter i Kyrkjebøbyen og går nordover nedenfor Hamaren der Kviteseid kirke står, videre forbi den gamle plassen Flaten som ble revet i 1907–08.

Veien passerer det gamle kommunehuset som og var skolehus, og i en periode huset Kviteseid Seminar, til det ble lagt ned i 1889. Her er det reist minnestein over det første rasefesjået for Telemarksfeet.

Tett ved ungdomshuset Sundvang kan en se spor etter en gammel gravhaug (Tinghaug). Oldsaksamlingen har registrert haugen og fant at gravhaugen var fra romertiden, med en liten gravhaug fra vikingtiden oppå.

På nordsida av eiendommen til Rinden hadde futen Cloumann bygget seg et hus som ble kalt Eksempelen. Det skulle være som eksempel for god byggeskikk, men falt ikke i smak hos bøndene. Futen drev og et teglverk i nærheten, på eiendommen Nordbø.

Ved eiendommen Ståland var det et gammelt rettersted. Da plassen senere ble oppdyrket fikk den navnet Ljosåker.

Ved den gamle skrivergården Skibsted fra (1884) ligger det en stor, firkantet stein; skiparsteinen. Før Skibsted ble skrivargård drev Lemmich Wohl Kviteseid sin første landhandel på stedet. Nedenfor Skiparsteinen ble det bygget mylle (mølle) i 1854. I 1884 ble det bygget ny mylle et annet sted.

Fra Skiparsteinen går veien videre gjennom tunet på Gotuholtgårdene. Her har det tidligere vært rettersted. På nedre Gotuholt bodde spelemannen Aslak Gotuholt, som hadde fela Kjempa som senere ble brukt av Leiv Sandsdalen. Fela befinner seg per 2009 på Bø Bygdemuseum. Hovedbølet var på øvre Gotuholt der det både var stampe og sag, herav navnet Stamperud og Stamperudsvingen. På gården står det et loft fra middelalderen. I 1915 ble det gravet ut en gravhaug der det ble gjort mange funn fra Vikingtiden. Disse befinner seg i Oldsaksamlingen.

Ved foten av gamlevegen står «Gotuholteika» som er svært gammel og har en omkrets på ca 5 m. Veien går videre forbi de to husmannsplassene Slote og Berge til Nedre Groven og plassen Rulleteig der Sterke-Nils ble født i 1721. Foreldrene flyttet til Ramskeid på grensen til Seljord. Som voksen ryddet Nils seg plassen Langedal som ligger i Trollebotnen på Seljordsheii.

Ved nedre Groven ligger også Kosi der Kviteseid Seminar holdt til før det ble flyttet til Kyrkjebøen i Sundbygdi. Skolebygningen ble bygd inn i den nåværende bygningen på Kyrkjebøen.

Fra Groven går veien opp til Brunkeberg kirke, som ble vigslet i 1790. På dette stedet sies det at det tidligere hadde stått en stavkirke; Bruggaberga Kirkja

Kilder

  • Oppebøen, Harald: Kulturminnevegen i Kviteseid. Kviteseid kommune, 1999.