Kurt Foss og Reidar Bøe: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Foss og Bøe var klassekamerater Dragefjellet skole og oppdaget raskt at stemmene deres stod godt til hverandre: Bøe sang melodistemmen, Foss over- og annenstemme. De var medlemmer av Bergen Munnspillorkester, med kjenningsmelodien «Lytt til de muntre toner». Foss og Bøe medvirket på innspillinger som «Kjærlighetens melodi» og «Cowboy Jim». I 1939 debuterte de som duo i radioen og i en revy på [[Den Nationale Scene]] i hjembyen.
Foss og Bøe var klassekamerater Dragefjellet skole og oppdaget raskt at stemmene deres stod godt til hverandre: Bøe sang melodistemmen, Foss over- og annenstemme. De var medlemmer av Bergen Munnspillorkester, med kjenningsmelodien «Lytt til de muntre toner». Foss og Bøe medvirket på innspillinger som «Kjærlighetens melodi» og «Cowboy Jim». I 1939 debuterte de som duo i radioen og i en revy på [[Den Nationale Scene]] i hjembyen.


Etter den andre verdenskrig krigen ble duoen heltidsbeskjeftigelse. De platedebuterte med Grønlandsvisa i 1947 på etiketten His Master's Voice. Fra 1949 var de med i flere revyer og lanserte blant annet [[Arild Haga]]s «[[Vi e'kje nokke vi]]» og [[Einar Schanke]]s ''Ro'' på [[Chat Noir]]. I  serien ''Ungdommens Radiomagasin'' på NRK radio dukket de opp på de underligste måter fra «et hull i kjelleren», derav betegnelsen ''Radiofantomene''.
Etter den andre verdenskrig krigen ble duoen heltidsbeskjeftigelse. De debuterte på grammofonplate med «Grønlandsvisa» i 1947 på etiketten His Master's Voice. Fra 1949 var de med i flere revyer og lanserte blant annet [[Arild Haga]]s «[[Vi e'kje nokke vi]]» og [[Einar Schanke]]s ''Ro'' på [[Chat Noir]]. I  serien ''Ungdommens Radiomagasin'' på NRK radio dukket de opp på de underligste måter fra «et hull i kjelleren», derav betegnelsen ''Radiofantomene''.


De var tilknyttet plateselskapet NERA, på etikettene Musica og RCA, 1949-1963. Duoen hadde sammen med [[Jens Book-Jenssen]] også suksesser som «[[Nordlandsnetter]]» og «Det blir atter sol og sommer». Ved siden av de mange elleville «crazy«-innspillingene, til tekster av hovedsakelig [[Erik Diesen]] («Fantomene», «Det ringer, det ringer», «Bestemamma Ravn»), tonesatte de mange av [[Arne Paasche Aasen]]s dikt, som ''Vandringsmenn synger'', ''De nære ting'', ''Lakenmonogram'' og den største suksessen, ''Blåveispiken'' (1950). Den ble solgt i utrolige 100 000 eksemplarer. Kristian Hauger skrev melodien til «Tre yndige små mus».
De var tilknyttet plateselskapet NERA, på etikettene Musica og RCA, 1949-1963. Duoen hadde sammen med [[Jens Book-Jenssen]] også suksesser som «[[Nordlandsnetter]]» og «Det blir atter sol og sommer». Ved siden av de mange elleville «crazy«-innspillingene, til tekster av hovedsakelig [[Erik Diesen]] («Fantomene», «Det ringer, det ringer», «Bestemamma Ravn»), tonesatte de mange av [[Arne Paasche Aasen]]s dikt, som ''Vandringsmenn synger'', ''De nære ting'', ''Lakenmonogram'' og den største suksessen, ''Blåveispiken'' (1950). Den ble solgt i utrolige 100 000 eksemplarer. Kristian Hauger skrev melodien til «Tre yndige små mus».
Administratorer, Skribenter
44 931

redigeringer