Løvenskiold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 48: Linje 48:
******** [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1890–1971)]] til Fossum, jurist, frimurer og verkseier. Gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie [[Wilhelmsen]] (1892-).  
******** [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1890–1971)]] til Fossum, jurist, frimurer og verkseier. Gift i Tønsberg i 1914 med Anna Cecilie [[Wilhelmsen]] (1892-).  
********* [[Herman Leopold Løvenskiold (1915-2006)]], verkseier. Gift i 1941 på Borrestad ved Vittskövle med comtesse Christina Catharina [[De la Gardie]] (1919 Borrestad-), dtr. av Pontus Henrik Axel greve De la G. og Ebba Hedvig Charlotta Tornérhielm.  
********* [[Herman Leopold Løvenskiold (1915-2006)]], verkseier. Gift i 1941 på Borrestad ved Vittskövle med comtesse Christina Catharina [[De la Gardie]] (1919 Borrestad-), dtr. av Pontus Henrik Axel greve De la G. og Ebba Hedvig Charlotta Tornérhielm.  
********** [[Herman Leopoldus Løvenskiold (født 1942)]] (1942 Porsgrunn-), høygradsfrimurer, siviløkonom og godseier
********** [[Herman Leopoldus Løvenskiold (født 1942)]] (1942 Porsgrunn-2015), siviløkonom og høygradsfrimurer, godseier
********** [[Jacob Pontus Løvenskiold (født 1944)]], godseier.  
********** [[Jacob Pontus Løvenskiold (født 1944)]], godseier.  
***** [[Frederikke Løvenskiold (1785–1876)|Frederikke Løvenskiold]] (1785–1876). Gift med sin slektning [[Eggert Christopher Frederik Løvenskiold (1788–1861)|Eggert Christopher Frederik Løvenskiold]] (1788–1861).
***** [[Frederikke Løvenskiold (1785–1876)|Frederikke Løvenskiold]] (1785–1876). Gift med sin slektning [[Eggert Christopher Frederik Løvenskiold (1788–1861)|Eggert Christopher Frederik Løvenskiold]] (1788–1861).

Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 03:37

Løvenskiolds familiegravsted på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Løvenskiold er ei dansk-norsk slekt med tysk aner.

Opprinnelse

Eldste, kjente stamfar er Herman Leopoldus (død 1696), som ser ut til å ha kommet til Christiania i 1674. Sønnen Herman Leopoldus (1677–1750) kjøpte i 1739 adelskap med navnet Løvenskiold ved å betale et beløp til kongens privatkasse, partikulærkassen .[1] . Gjennom hans to sønner Herman Løvenskiold (1701–59) og Severin Løvenskiold (1719–76) ble slekta delt i henholdsvis en norsk og en dansk gren.

Herman Leopoldus den eldre ble en rik og velansett kjøpmann, mens sønnen eide blant annet Bolvik Jernverk og Holden Jernverk. Fossum Jernverk eide han fra 1734 sammen med Peder og Carl Deichman, og fra 1739 som eieeier. Fossum er sammen med flere andre eiendommer fortsatt i slektas eie.

Våpenskjold

Før adlingen hadde Leopoldus-våpenet en løve i skjoldet. Hjelmtegnet var en pelikan som hakker seg i brystet for ungene i et rede. Dette var et såkalt «talende våpen» fordi leo er løve på latin.

Adelsvåpenet kan heraldisk beskrives («blasoneres») slik: I blått en opprett sølv løve med rød tunge og gull klør. På kront hjelm en oppvoksende sølv løve med rød tunge og gull klør. I stedet for hjelmen, hjelmtegnet og hjelmkledet brukes også bare en rangkrone på toppen av skjoldet.

Slektsvåpenet er malt, i siste del av 1700-årene, på brystninger i Solum kirke og Mælum kirke ved Skien.

Den danske friherregren hadde et sammensatt våpen med hjerteskjold og flere skjoldfelter.

Kjente medlemmer av slekta Løvenskiold

Fotnote

  1. Albert Fabritius: Danmarks Riges Adel, København, 1946, side 52.

Kilder

  • Løvenskiold i Store norske leksikon
  • J.L. Quisling: Gjerpen – En bygdebok – Gaardshistorie I, Kristiania 1921, med bl.a. avskrift av adelspatentet: Om slekten
  • Danmarks Adels Aarbog, København 1949, s. 297-312.
  • Axel Løvenskiold og Herman L. Løvenskiold: Slekten Løvenskiold, Oslo 1974 (tegnet stamtre)
  • Axel Løvenskiold og Herman L. Løvenskiold: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, Oslo 1974
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 31 (fargebilde) og 161 (omtale og skjold)