Løvli (Gjøvik)
Løvli, gårdsnummer 51, bruksnummer 17, Stenslivegen 95, er et hus i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune, inntil 1964 i Vardal kommune.
Løvli/Løvlie ble etablert i 1899. Løvli ble solgt av Hans P. Mathisrud til Haaken Larsen den 29. juni 1903 for kr 100,-. Haaken Larsen Løvlie og hans hustru Petrine Løvlie bodde der til de døde (Haaken den 11. oktober 1930, Petrine 27. juni 1939). De hadde da to myndige barn, Laura Ma...srud(?) og Helga Mathiesrud.
Helga og Petrine Løvli bodde i Løvli før Inga Julie Fjeldstad tok over.
I Løvli bodde Inga Julie Fjeldstad (født Paulsberg 20. november 1899),fra 1939 og til hun døde under krigen, cirka 1944. Hun var gift med Reinholdt Fjeldstad. Siden bodde sønnen Rolf Werner Fjeldstad (Gustavsson) (født 21. januar 1923, død 26. mars 1996) der sammen med sin kone Asta Olsen Hørsrud og hennes datter Unni Olsen. Etter at Asta døde flyttet Rolf til Oslo, og giftet seg senere med Edith Richard som var født i Frankrike 21.januar 1939.
Løvli var i en periode utleid til Alfred Korslund med familie.Det var det siste krigsåret og et par år etter 2.verdenskrig.
Elida Syverud (f. 3. mars 1926, d. 25. mars 1991) og Maurits Syverud (f. 10. mai 1919, d. 23. januar 1994) kjøpte Løvli cirka 1950.
I 1993 ble Løvli kjøpt av Øystein Stuldalen og Nina Dammen Stuldalen. De har barna Linda Merethe f. 1992 og Anne Kristine f.1997.
Minner og anekdoter
Inger Paulsberg Hansen husker: "Sommeren 1943 eller 44 hadde Inga et litt spesielt kjæledyr hjemme i Løvli. Hun hadde en gris som hun hadde stelt så godt med at den ble helt tam, og fulgte etter matmor hvor hun gikk og sto. Grisen gikk alltid fritt omkring, og når Inga gikk på kaffebeøk til naboene fulgte grisen med. Dette gjorde dypt inntrykk på en dyreglad 4-åring. Jeg har senere lurt på hvordan det måtte føles for Inga å sende bud etter slakteren det året. Men hun var jo en jordnær og realitetsorientert dame, så slik innfant hun seg sikkert med hvordan virkeligheten måtte være."
"Mens Unni Olsen bodde i Løvli, hadde vi nabobarna mange hyggestunder der. Vi satt ofte på verandaen og spilte plater på Rolf sin sveivegrammofon. Den fikk vi låne mot løfte om å være forsiktige med den. En av yndlingsplatene het "Det humper og går", en annen "The last Waltz". Andre ganger hadde vi høytlesning på verandaen. Unni leste ofte for oss om frk. Detektiv. spennende!"
Unni var flink til å turne og hadde oppvisninger.