Lagstolsjordebok: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Jordebøker for lagstolene sønnafjells 1601'''
== Jordebøker for lagstolene sønnafjells 1601 ==
Ved kongebrev 29. mars 1599 ble det nedsatt en kommisjon som skulle forbedre lønnsforholdene til lagmennene sønnafjells i Norge. På dette tidspunkt hadde mange av lagmennene forlatt sine embeder på grunn av for dårlig lønn. Kommisjonen besto av Axel Gyldenstjerne, stattholder og lensherre på Akershus og Hans Pederssen (Litle), Norges rikes kansler. Arbeidet ble avsluttet og alle jordebøkene ble signert av kommisjonen på Akershus 5. januar 1601. Under arbeidet innhentet kommisjonen rapporter og besiktigelser over det eksisterende lagstolsgodset samt gods som ble planlegt lagt ut som nytt lagstolsgods. En av disse rapportene har navngitt opphavsperson, Pros Lauritssen, som skrev for Bratsberg len. Lønnsforholdene ble løst ved at nytt jordegods ble plukket ut fra Kronens lensjordebøker og overført til lagstolene. Straks de nye lagstolsjordebøkene ble signert, ble lagmennene innkalt til Akershus for å undertegne for overtagelsen av jordeboka og hjemmelen til godset. Ved dette tidspunkt var alle 7 lagmennene sønnafjells nyutnevnte. De har kvittert for overtagelsen av jordeboka i slutten av april 1601.


Ved kongebrev 29. mars 1599 ble det nedsatt en kommisjon som skulle forbedre lønnsforholdene til lagmennene sønnafjells i Norge. På dette tidspunkt hadde mange av lagmennene forlatt sine embeder på grunn av for dårlig lønn. Kommisjonen besto av Axel Gyldenstjerne, stattholder og lensherre på Akershus og Hans Pederssen (Litle), Norges rikes kansler. Arbeidet ble avsluttet og alle jordebøkene ble signert av kommisjonen på Akershus 5. januar 1601. Under arbeidet innhentet kommisjonen rapporter og besiktigelser over det eksisterende lagstolsgodset samt gods som ble planlegt lagt ut som nytt lagstolsgods. En av disse rapportene har navngitt opphavsperson, Pros Lauritssen, som skrev for Bratsberg len. Lønnsforholdene ble løst ved at nytt jordegods ble plukket ut fra Kronens lensjordebøker og overført til lagstolene. Straks de nye lagstolsjordebøkene ble signert, ble lagmennene innkalt til Akershus for å undertegne for overtagelsen av jordeboka og hjemmelen til godset. På Akershus ble det arkivert dubletter av lagstolsjordebøkene sammen med lagmennenes kvitteringer. Senere ble dette materialet, etter
På Akershus ble det arkivert dubletter av lagstolsjordebøkene sammen med lagmennenes kvitteringer. Senere ble dette materialet sendt til Danske Kanselli, og mesteparten kom tilbake til det norske Riksarkivet ved arkivavleveringen 1822.
 
'''Skien lagstol'''





Sideversjonen fra 13. okt. 2008 kl. 23:06

Jordebøker for lagstolene sønnafjells 1601

Ved kongebrev 29. mars 1599 ble det nedsatt en kommisjon som skulle forbedre lønnsforholdene til lagmennene sønnafjells i Norge. På dette tidspunkt hadde mange av lagmennene forlatt sine embeder på grunn av for dårlig lønn. Kommisjonen besto av Axel Gyldenstjerne, stattholder og lensherre på Akershus og Hans Pederssen (Litle), Norges rikes kansler. Arbeidet ble avsluttet og alle jordebøkene ble signert av kommisjonen på Akershus 5. januar 1601. Under arbeidet innhentet kommisjonen rapporter og besiktigelser over det eksisterende lagstolsgodset samt gods som ble planlegt lagt ut som nytt lagstolsgods. En av disse rapportene har navngitt opphavsperson, Pros Lauritssen, som skrev for Bratsberg len. Lønnsforholdene ble løst ved at nytt jordegods ble plukket ut fra Kronens lensjordebøker og overført til lagstolene. Straks de nye lagstolsjordebøkene ble signert, ble lagmennene innkalt til Akershus for å undertegne for overtagelsen av jordeboka og hjemmelen til godset. Ved dette tidspunkt var alle 7 lagmennene sønnafjells nyutnevnte. De har kvittert for overtagelsen av jordeboka i slutten av april 1601.

På Akershus ble det arkivert dubletter av lagstolsjordebøkene sammen med lagmennenes kvitteringer. Senere ble dette materialet sendt til Danske Kanselli, og mesteparten kom tilbake til det norske Riksarkivet ved arkivavleveringen 1822.

Skien lagstol


Kilder Norske Rigs-Registranter III s. 561 (1599).