2 411
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I [[jernalderen]] ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på [[Vestlandet]] helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden <ref>Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Side 198. ISBN 82-530-2611-0</ref>. Først rundt årene [[536]] e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser <ref>Forskning.no: ''Graver i fortida...''</ref>. | I [[jernalderen]] ble arden skodd med jernbeslag, noe som effektiviserte bearbeidelsen av jorda, og i yngre jernalder ble plogen introdusert, og deretter plog med veltefjøl. Det er funnet sigd, ljå og lauvkniver. I løpet av jernalderen var jordbruket godt etablert og drevet langt til fjells, seterbruk, og på [[Vestlandet]] helt til 1 100-1 200 meters høyde, noe som er unikt i Norden <ref>Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Side 198. ISBN 82-530-2611-0</ref>. Først rundt årene [[536]] e.Kr. er det en markant nedgang i jordbruksaktivitet da Norge gikk inn i en kjølig periode, «årene uten sommer», noe som vises i sedimentene ved pollenanalyser <ref>Forskning.no: ''Graver i fortida...''</ref>. | ||
I [[middelalderen]] kom en befolkningsvekst i [[Europa]] som hadde sin bakgrunn i en klimatisk varmeperiode mellom [[900-tallet]] og [[1300-tallet]] før den endte i [[Den lille istid]]. Varmetiden gjorde det mulig for bøndene å høste hvete i [[Norden]] og vindruer i England. | |||
I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, som er en nedgang i forhold til tiden før [[den industrielle revolusjon]]. Arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006</onlyinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/laeiby/tab-2007-08-28-02.html Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting. 2006], SSB</ref><onlyinclude>, var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til [[folketellingen 1835]].</onlyinclude> | I dag er i underkant av 3% av arealet brukt til landbruk, som er en nedgang i forhold til tiden før [[den industrielle revolusjon]]. Arealnedgangen er imidlertid ikke like dramatisk som nedgangen i andelen av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Mens i underkant av 10% av befolkningen var bosatt på landbrukseiendommer i 2006</onlyinclude><ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/laeiby/tab-2007-08-28-02.html Landbrukseiendommer, bebyggelse og bosetting. 2006], SSB</ref><onlyinclude>, var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til [[folketellingen 1835]].</onlyinclude> | ||