Landheim (Vestre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(retter lenke) |
(retter lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Landheim (Vestre Toten)|Landheim]]''' er et nedlagt landhandleri i [[Vestre Toten]] (gnr. 2, bnr. 14), ca. 5 kilometer øst for [[Raufoss]]. Landheim ligger der [[Vestre Totenveg]] krysser [[Øverbyvegen (Vestre Toten)|Øverbyvegen]]/[[Almshøgda (veg i Vestre Toten)|Almshøgda]], altså ved ''Landheimkrysset'', som har fått navn etter butikken. | '''[[Landheim (Vestre Toten)|Landheim]]''' er et nedlagt landhandleri i [[Vestre Toten]] (gnr. 2, bnr. 14), ca. 5 kilometer øst for [[Raufoss]]. Landheim ligger der [[Vestre Totenveg]] krysser [[Øverbyvegen (Vestre Toten)|Øverbyvegen]]/[[Almshøgda (veg i Vestre Toten)|Almshøgda]], altså ved ''Landheimkrysset'', som har fått navn etter butikken. | ||
Forretningen ble starta rundt 1912 av Ole M. Kvaksrud, på tomt utskilt fra garden [[Markestad]] (bnr. 6). Drifta opphørte trulig på slutten av 1970-tallet. De gamle butikklokalene ble i 2000-åra ombygd til leiligheter. | Forretningen ble starta rundt 1912 av Ole M. Kvaksrud, på tomt utskilt fra garden [[Markestad (Vestre Toten)|Markestad]] (bnr. 6). Drifta opphørte trulig på slutten av 1970-tallet. De gamle butikklokalene ble i 2000-åra ombygd til leiligheter. | ||
== Kremmere == | == Kremmere == | ||
Sideversjonen fra 25. aug. 2015 kl. 11:59
Landheim er et nedlagt landhandleri i Vestre Toten (gnr. 2, bnr. 14), ca. 5 kilometer øst for Raufoss. Landheim ligger der Vestre Totenveg krysser Øverbyvegen/Almshøgda, altså ved Landheimkrysset, som har fått navn etter butikken.
Forretningen ble starta rundt 1912 av Ole M. Kvaksrud, på tomt utskilt fra garden Markestad (bnr. 6). Drifta opphørte trulig på slutten av 1970-tallet. De gamle butikklokalene ble i 2000-åra ombygd til leiligheter.
Kremmere
- Ole M. Kvaksrud 1912-18
- Sigvard Ebro 1918-20 (ca.)
- Martinus B. Napstad 1920-32 (ca.)
- Håkon Hansen 1932-37
- Olav Elvesveen 1937-?
Kilder og litteratur
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Totens bygdebok III, s. 673.
