Lars Backer: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Lars Backer - 1911.jpg|Lars Backer - 1911|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
{{Thumb| Lars Backer - 1911.jpg|Lars Backer - 1911|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
'''[[Lars Backer|Lars Thalian Backer]]''' (født 5. januar 1892 i [[Kristiania]], død 7. juni 1930) var en av de ledende funksjonalistiske arkitektene i Norge, og sto bak blant annet [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] og [[Ekebergrestauranten]] i Oslo.  
'''[[Lars Backer|Lars Thalian Backer]]''' (født 5. januar 1892 i [[Kristiania]], død 7. juni 1930) var en av de ledende funksjonalistiske arkitektene i Norge, og sto bak blant annet [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] og [[Ekebergrestauranten]] i Oslo.  


== Familie ==
== Familie ==
Lars Backer var sønn av arkitekt [[Herman Major Backer]] (1856–1932) og [[Elisabeth Christiane Boeck (1868–1958)|Elisabeth Christiane Boeck]] (1868–1958), som var datter av embetsmannen og boksamleren [[Thorvald Boeck]] (1835–1901), sønn av lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Backer ble gift i 1921 med [[Elsa Mustad]] (1899–1970), datter av fabrikkeier [[Ole Mustad (1870–1954)|Ole Mustad]] (1870–1954). Sønnen [[Ole Herman Mustad Backer (1922–1943)|Ole Herman Mustad Backer]] (1922–1943) var militærflyger, og omkom under andre verdenskrig.
Lars Backer var sønn av arkitekt [[Herman Major Backer]] (1856–1932) og [[Elisabeth Christiane Boeck (1868–1958)|Elisabeth Christiane Boeck]] (1868–1958), som var datter av embetsmannen og boksamleren [[Thorvald Boeck]] (1835–1901), sønn av lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Backer ble gift i 1921 med [[Elsa Mustad]] (1899–1970), datter av fabrikkeier [[Ole Mustad (1870–1954)|Ole Mustad]] (1870–1954). Sønnen [[Ole Herman Mustad Backer (1922–1943)|Ole Herman Mustad Backer]] (1922–1943) var militærflyger, og omkom under [[andre verdenskrig]]. Datteren [[Anne-Marie Backer Mohr (1928–2005)|Anne-Marie]] (1928–2005) var keramiker og gift med [[Bjart Faye Mohr]].


Han tilhørte slekta [[Backer]] på farssida og [[Boeck]] på morssida.
Han tilhørte slekta [[Backer]] på farssida og [[Boeck]] på morssida.
Linje 11: Linje 11:
Backer var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania og Tekniska högskolan i Stockholm. Han hadde engasjementer hos flere kjente arkitekter som [[Harald Hals]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]], før han grunnla sitt eget arkitektfirma i Kristiania i 1921. Han regnes som en av banebryterne for funksjonalismen  i Norge.
Backer var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania og Tekniska högskolan i Stockholm. Han hadde engasjementer hos flere kjente arkitekter som [[Harald Hals]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]], før han grunnla sitt eget arkitektfirma i Kristiania i 1921. Han regnes som en av banebryterne for funksjonalismen  i Norge.


I 1921 vant Backer konkurransen om ombyggingen av Stavanger kunstmuseum, som ble fullført i 1930. Han tegnet flere private boliger i hovedstadsområdet, blant annet grosserer Frithjof Larsens villa i Drammensveien 88E, fullført i 1925. Backer vant Sundts premie for god arkitektur i 1926 for denne bygningen (som pr. 2012 huser Irans ambassade). I 1926 innredet han Frogner kino.
I 1921 vant Backer konkurransen om ombyggingen av Stavanger kunstmuseum, som ble fullført i 1930. Han tegnet flere private boliger i hovedstadsområdet, blant annet grosserer Frithjof Larsens villa i Drammensveien 88E, fullført i 1925. Backer vant Sundts premie for god arkitektur i 1926 for denne bygningen (som pr. 2012 huser Irans ambassade). I 1926 innredet han [[Frogner kino]].


Lars Backers mest kjente verk er likevel de tre Oslo-byggverkene [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] (1927, revet 1970), [[Ekebergrestauranten]] (1929, restaurert 2005) og [[Horngården]] på [[Egertorget]] (1930, sammen med [[Frithjof Stoud Platou]]).
Lars Backers mest kjente verk er likevel de tre Oslo-byggverkene [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] (1927, revet 1970), [[Ekebergrestauranten]] (1929, restaurert 2005) og [[Horngården]] på [[Egertorget]] (1930, sammen med [[Frithjof Stoud Platou]]).
Linje 32: Linje 32:
Fil:Horngården Oslo november 2017.jpg|Horngården på [[Egertorget]] (1930) var Backers siste arbeid. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Horngården Oslo november 2017.jpg|Horngården på [[Egertorget]] (1930) var Backers siste arbeid. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Skansen annonse åpning 1927.jpg|Faksimile Arbeiderbladet 14. mai 1927: Annonse for åpningen av Skansen for publikum 15. mai 1927.
Fil:Skansen annonse åpning 1927.jpg|Faksimile Arbeiderbladet 14. mai 1927: Annonse for åpningen av Skansen for publikum 15. mai 1927.
Fil:Per Krohg Lars Backer.png|Portrett av Backer, utført av [[Per Krohg]] i 1930.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
</gallery>
</gallery>


Linje 43: Linje 44:


{{DEFAULTSORT:Backer,Lars}}
{{DEFAULTSORT:Backer,Lars}}
{{bm}}
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Funksjonalisme]]
[[Kategori:Funksjonalisme]]