Larviks kommunale høiere almenskole: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Larvik_Herregaarden.jpg|Skolen startet med lokaler i Herregården (1894-1918).}} | |||
{{thumb|Kristian Fredriks vei 3 (Larvik).jpg|Skolebygningen i Kristian Fredriks vei 3 (1918-1964)|Morten Bakkeli}} | |||
'''[[Larviks kommunale høiere almenskole]]''' er en tidligere skole i [[Larvik]] kommune. | '''[[Larviks kommunale høiere almenskole]]''' er en tidligere skole i [[Larvik]] kommune. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Skolen startet etter sommerferien i [[1894]]. [[Laurvig kommunale pikeskole]] ble opptatt i den. | Skolen startet etter sommerferien i [[1894]]. [[Laurvig kommunale pikeskole]] ble opptatt i den. | ||
Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom | Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom først gradvis med den nye skoleordningen av [[1896]]. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene var foreløpig atskilt. | ||
Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene. | Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene. | ||
Ifølge den nye loven om høyere | Ifølge den nye loven om høyere allmennskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i [[1897]]/[[1898]] til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i [[1901]]/[[1902]]. Fra [[1. januar]] [[1899]] mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000. | ||
Ettersom den høyere | Ettersom den høyere allmennskolen ved reformen av 1896 ble temmelig redusert i omfang, var det et naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 1899 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffet latinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje. | ||
Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården. | Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). I [[1961]] ble ''Larvik realskole'' utskilt fra ''Larviks kommunale høyere almenskole''. | I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). I [[1961]] ble ''Larvik realskole'' utskilt fra ''Larviks kommunale høyere almenskole''. | ||
I [[1964]] skiftet | I [[1964]] skiftet allmennskolen navn til ''Larvik gymnas'', som flyttet over i en ny murbygning ([[Ahlefeldts gate 6]]). Samme år overtok [[Vestfold]] fylke driften av all videregående opplæring. | ||
== Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole ([[1894]]-[[1903]]: Overlærer) == | == Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole ([[1894]]-[[1903]]: Overlærer) == | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
! Periode | ! Periode | ||
|- | |- | ||
|[[Karl Hellner]] | |[[Karl Hellner]] | ||
|[[1961]]-[[1966]] | |[[1961]]-[[1966]] | ||
|} | |} | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references/> | <references/> | ||
==Se også== | |||
* [[Simen Oscar Fredrik Omang]] | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 122-125 og 352 | *Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 122-125 og 352 | ||
*[http://fylkesarkivet.vfk.no/fylkesarkivet/Internett/Vare%20samlinger/Arkivene/Thor%20Heyerdahl%20videregaaende%20skole.aspx Thor Heyerdahl vidergående skole] | *[http://fylkesarkivet.vfk.no/fylkesarkivet/Internett/Vare%20samlinger/Arkivene/Thor%20Heyerdahl%20videregaaende%20skole.aspx Thor Heyerdahl vidergående skole] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Middel- og realskole]] | ||
[[Kategori:Videregående utdanning]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1894]] | [[Kategori:Etableringer i 1894]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1964]] | [[Kategori:Opphør i 1964]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. des. 2022 kl. 12:28
.jpg)
Larviks kommunale høiere almenskole er en tidligere skole i Larvik kommune.
Historie
Skolen startet etter sommerferien i 1894. Laurvig kommunale pikeskole ble opptatt i den. Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom først gradvis med den nye skoleordningen av 1896. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene var foreløpig atskilt.
Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. Bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.
Ifølge den nye loven om høyere allmennskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i 1897/1898 til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i 1901/1902. Fra 1. januar 1899 mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.
Ettersom den høyere allmennskolen ved reformen av 1896 ble temmelig redusert i omfang, var det et naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 1899 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffet latinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.
Larvik bystyre vedtok 28. januar 1901 (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I 1902 framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården.
I 1901 fikk skolen i Larvik en gymnasklasse. Det første kullet til examen artium gikk opp i 1904. I begynnelsen var det kun reallinje. Elever som ville gå engelsklinjen eller latinlinjen måtte gå opp som privatister. I 1923 utvidet også skolen tilbudet med en latinlinje, hvis det ble nok elever, eventuelt at latinen ble kombinert med en engelsklinje. Det viste seg vanskelig å opprettholde latintilbudet. Det siste kullet med latingymnasiaster gikk opp til eksamen i 1934.
En ny lov for den høyere skolen kom i 1935. Hovedlinjen i det nye opplegget var et femårig gymnas bygd på en treårig realskole. Den gamle ordningen med middelskole falt bort
I 1918 ble den nye murbygningen til Larviks kommunale høyere almenskole oppført (nåværende Mesterfjellet skole). I 1961 ble Larvik realskole utskilt fra Larviks kommunale høyere almenskole.
I 1964 skiftet allmennskolen navn til Larvik gymnas, som flyttet over i en ny murbygning (Ahlefeldts gate 6). Samme år overtok Vestfold fylke driften av all videregående opplæring.
Rektorer for Larviks kommunale høiere almenskole (1894-1903: Overlærer)
| Navn | Periode |
|---|---|
| Harald Vilhelm Sommerfelt | 1894-1915 |
| Karl Jens Emil Bødtker[1] | 1915-1921 |
| Hans Thure Eitrem | 1921-1927 |
| Erling Kristiansen | 1927-1932 |
| Jørgen Theodor Hvistendahl | 1932-1957 |
| Karl Kure | 1957-1964 |
Rektor ved Larvik realskole
| Navn | Periode |
|---|---|
| Karl Hellner | 1961-1966 |
Fotnoter
- ↑ Rektor Eitrem overtok først sin stilling i 1922. I skoleåret 1921/1922 fungerte lektor Preuts som rektor
Se også
Kilder
- Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 122-125 og 352
- Thor Heyerdahl vidergående skole