Larviks kommunale høiere almenskole: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Ettersom den høyere almenskolen ved reformen av 1896 ble temmelgi redusert i omfang, var det en naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 199 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffetlatinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje. | Ettersom den høyere almenskolen ved reformen av 1896 ble temmelgi redusert i omfang, var det en naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 199 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffetlatinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje. | ||
Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården. | Larvik bystyre vedtok [[28. januar]] [[1901]] (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I [[1902]] framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården. Det første kullet til examen artium gikk opp i [[1904]]. I begynnelsen var det kun reallinje | ||
I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). | I [[1918]] ble den nye murbygningen til ''Larviks kommunale høyere almenskole'' oppført (nåværende [[Mesterfjellet skole]]). | ||
Sideversjonen fra 4. jan. 2011 kl. 15:22
Larviks kommunale høiere almenskole er en tidligere skole i Larvik kommune.
Historie
Skolen startet etter sommerferien i 1894. Laurvig kommunale pikeskole ble opptatt i den. Sammensmeltingen var ikke så helt enkel og kom førstgradvis med den nye skoleordningen av 1896. I starten ble pikeskolens tiende klasse sammenslått med guttenes sjetteklasse. De tre første klassene i pikeskolen ble også åpnet for gutter og ble nå forberedelsesklasser. De mellomliggende klassene varforeløpig atskilt.
Elevtallet første skoleår lå på 223-245, hvorav 40 i forberedelsesklassene («småskolen») og rundt 100 i hver av gutte- og pikeavdelingene av middelskolen. bortimot 20% av elevene kom fra nabokommunene.
Ifølge den nye loven om høyere almenskoler i 1896 måtte forberedelsesklassene gradvis bli avviklet. Det ble da i virkleigheten kun fire klassetrinn i byens høyere skole (mot tidligere seks i middelskolen og ni i pikeskolen). Dette ledet i første omgang til en reduksjon av antall lærere og i elevtallet, som sank fra 299 (inkludert forberedelsklassene) i 1897/1898 til om lag 170 (hvorav 10 i det begynnende gymnasium) i 1901/1902. Fra 1. januar 1899 mottok skolen et statsbidrag på kr. 5.000.
Ettersom den høyere almenskolen ved reformen av 1896 ble temmelgi redusert i omfang, var det en naturlig ønske å få den utbygd med et gymnasium. Høsten 199 tok overlærer Sommerfeldt opp arbeidet for å få et realgymnasium, på tre år som normalt. Loven av 1896 avskaffetlatinlinjen, men det var adgang til å holde den i gang ved kongelig dispensasjon fra loven. Den språklig-historiske linjen var helt ny og uprøvd. Det var derfor naturlig at man først ønsket et realgymnasium. Skolens lærerråd ønsket å få begge linjer, men forstanderskapet innstilte kun på reallinje.
Larvik bystyre vedtok 28. januar 1901 (mot tre stemmer) å oppføre et realgymnasium. Da den endelige bevilgning til middelskolen og gymnasiet ble gitt, ble det samtidig nedsatt en komité til å utrede spørsmålet om bygging av gymnasium. I 1902 framla komitéen forslag om å oppføre en murbygning øst for Herregården. Det første kullet til examen artium gikk opp i 1904. I begynnelsen var det kun reallinje
I 1918 ble den nye murbygningen til Larviks kommunale høyere almenskole oppført (nåværende Mesterfjellet skole).