Lauritz Lossius Dahl: Forskjell mellom sideversjoner
(opplysninger fra Kristiania adressebok) |
(fant dødsannonsen i Aftenposten 1925) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Lauritz Lossius Dahl]]''' (født 2. april 1869 i [[Hammerfest]], død | '''[[Lauritz Lossius Dahl]]''' (født 2. april 1869 i [[Hammerfest]], død 29. september 1925 i [[Oslo]]) var jurist og embetsmann. Dahl, som var sønn av presten og forfatteren [[Konrad Dahl]] (1843-1931), bodde i førskolealderen i Hammerfest, men rundt 1873 flytta familien til Bergen. Lauritz L. Dahl var elev ved [[Bergen katedralskole]] 1881-85 og ble cand. jur. i 1892. Han arbeidde så i seks år som sakfører-, sorenskriver- og statsadvokatfullmektig. I 1898 ble han ansatt i jernbanestyrets byråavdeling, men året etter kom han inn i Finansdepartementet. | ||
Fra 1903 til 1909 var han amtskonstituert [[Totens fogderi|fogd på Toten]], med kontor på [[Gjøvik]]. Som forgjengerne [[Hans Sverre Sommerfeldt|Sommerfeldt]] og [[Alfred Hagbarth Nærup|Nærup]] var han også magistrat og politimester i mjøsbyen. Han kom til Gjøvik rett etter at [[Gjøvikbanen]] hadde forandra byen på godt og vondt. Sjøl om banen skapte sterk økonomisk vekst, så Dahl at anlegget var negativt for byens utseende. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard siterer et skriv fra Dahl anno 1905: | Fra 1903 til 1909 var han amtskonstituert [[Totens fogderi|fogd på Toten]], med kontor på [[Gjøvik]]. Som forgjengerne [[Hans Sverre Sommerfeldt|Sommerfeldt]] og [[Alfred Hagbarth Nærup|Nærup]] var han også magistrat og politimester i mjøsbyen. Han kom til Gjøvik rett etter at [[Gjøvikbanen]] hadde forandra byen på godt og vondt. Sjøl om banen skapte sterk økonomisk vekst, så Dahl at anlegget var negativt for byens utseende. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard siterer et skriv fra Dahl anno 1905: | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*[http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=el13011860&gardpostnr=632&personpostnr=632#nedre Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929] | *[http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=el13011860&gardpostnr=632&personpostnr=632#nedre Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929] | ||
*Dødsannonse i Aftenposten, 5. oktober 1925. | |||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=23&filnamn=f71301&gardpostnr=34616&merk=34616#ovre Folketellinga 1875 for Bergen] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=23&filnamn=f71301&gardpostnr=34616&merk=34616#ovre Folketellinga 1875 for Bergen] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392017697 Folketellinga 1910 for Kristiania] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392017697 Folketellinga 1910 for Kristiania] | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Futer]] | [[Kategori:Futer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1869]] | [[Kategori:Fødsler i 1869]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1925]] | |||
Sideversjonen fra 21. sep. 2012 kl. 11:33
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Lauritz Lossius Dahl (født 2. april 1869 i Hammerfest, død 29. september 1925 i Oslo) var jurist og embetsmann. Dahl, som var sønn av presten og forfatteren Konrad Dahl (1843-1931), bodde i førskolealderen i Hammerfest, men rundt 1873 flytta familien til Bergen. Lauritz L. Dahl var elev ved Bergen katedralskole 1881-85 og ble cand. jur. i 1892. Han arbeidde så i seks år som sakfører-, sorenskriver- og statsadvokatfullmektig. I 1898 ble han ansatt i jernbanestyrets byråavdeling, men året etter kom han inn i Finansdepartementet.
Fra 1903 til 1909 var han amtskonstituert fogd på Toten, med kontor på Gjøvik. Som forgjengerne Sommerfeldt og Nærup var han også magistrat og politimester i mjøsbyen. Han kom til Gjøvik rett etter at Gjøvikbanen hadde forandra byen på godt og vondt. Sjøl om banen skapte sterk økonomisk vekst, så Dahl at anlegget var negativt for byens utseende. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard siterer et skriv fra Dahl anno 1905:
| Mot Mjøsen er den høye jernbanedemning oppført. Det smukkeste parti sønnenfor elven er planert av jernbanen, som derfra har hentet grus til demningen. Den smukke Keglebanehaug i sydvestkanten er ødelagt av grustak for jernbanen, likesom byens park har måttet vike for jernbanens bygninger og lastetomter. | ||
Dahl ble den siste fogden på Toten, da hele fogdeinstitusjonen ble nedlagt i 1909. Han drog tilbake til Kristiania og Finansdepartementet, der han først var departementssekretær og fra 1919 byråsjef.
Lauritz Lossius Dahl gifta seg 8. oktober 1898 med Kathrine Alexandra Strand, født 1875 i Bodø. Ekteparet, som i 1918 bodde i Huitfeldst gate 13 i Kristiania, hadde ingen barn.
Kilder og litteratur
- Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929
- Dødsannonse i Aftenposten, 5. oktober 1925.
- Folketellinga 1875 for Bergen
- Folketellinga 1910 for Kristiania
- Kristiania Adressebok 1918
- Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 346-347.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 198.
| Forgjenger: Alfred Hagbart Nærup |
Fogd på Toten |
Etterfølger: Ingen (embetet ble nedlagt) |