Leirsund meieri

Leirsund stasjon. Meieriet bak til høyre

Leirsund meieri ble bygget i 1913. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet Christiania. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved jernbanestasjonen, og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester Martin Jacobsen og bøndene Johan Kjus Enger, Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte Ganle Leirsund Landhandleri som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller.

Isblokker til kjøling

Iskjøring på Nitelva.

I de første fem årene var melkeleveransen 376 000 kg pr år, og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld, og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra Leirelven. Det var en dyp kulp nedenfor Leirsund gård hvor det ble skåret store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk da isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.

Melkelapper i butikkene

Stedets befolkning gikk på meieriet og hentet melken sin i spann. Den første tiden måtte de først kjøpe melkelapp i en av butikkene. På lappen var det angitt antall liter. Kjøpmennene hadde terminvise oppgjør med meieriet. Senere betalte forbrukeren melken direkte på meieriet.

Melkebil

Meieriet fungerte som mottaksstasjon og utsalg frem til 1948 da det hadde utspilt sin rolle. Melken ble fra da av hentet med melkebil og kjørt dirkekte til Oslo, og konsumentene fikk melken på flasker. Melken ble ennå i noen år transportert på spann. En stor opplevelse for oss smågutter på 1950-tallet var å være med melkebilen til Oslo. Vi fikk sitte i førerhytta på veien til og fra byen, men da tomspannene skulle leveres på de forskjellige melkebukkene, satt vi på lasteplanet og lempet av spann. Mjølkebilsjåfør Jon var blant oss smågutta en populær kar.

Fryseri

I slutten av 1940-årene ble det vanlig å dypfryse matvarer i stedet for salting og hermetisering. Det ble da anlagt fryseri i kjelleren på meieriet, og frysebokser var til leie for enhver.

Melkeutsalg

Som alle andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyreren var Heggen, og fru Heggen solgte melk i utsalget. En gang som barn ble jeg sendt til meieriet for å kjøpe melk på et treliters spann. Uheldigvis snublet jeg i trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen syns nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa, for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV i 2010. Øvrige bestyrere har vært Hans Gran, M. Birkeland og Gunhild Finstad.

Bakeri

1.april 1949 startet Egil Johansen bakeri i meieriets underetasje. Det nyinnredete bakeriet omfattet alt innen bakeri- og konditoribransjen. I første etasje over bakeriet var det eget utsalg med kafé, og bakeriet hadde engross-salg til kjøpmenn i Skedsmo, Lillestrøm og Gjerdrum. Som spesialitet ble det laget dansk isvaffel som ble omsatt over hele landet gjennom grossister. Til denne produksjonen hadde bakeriet en spesialmaskin. Om sommeren var det 14 personer ansatt og om vinteren fem. Senere ble bakeriet overtatt av Knutsen og Dylling. Driften ble nedlagt på 1960-tallet. Kafeen var et populært sted for oss barn på 1950-tallet, for der var det både flipper- og ishockyspill.

Kilder og literatur

• Faller, Hans Martin: Leirsund før og nå. Foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996.
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952.