Leksikon:Åttingsting: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Åttingsting'''. På Vestlandet, dvs. i det gamle Gulatings lagdømme, finner man ennå på 1600-tallet såkalte å. Det dreier seg i disse tilfellene om vanlige bygdeting (s.d.) som ett...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Åttingsting'''. På Vestlandet, dvs. i det gamle Gulatings lagdømme, finner man ennå på 1600-tallet såkalte å. Det dreier seg i disse tilfellene om vanlige bygdeting (s.d.) som etter rettskretsen, åtting, har fått betegnelsen å. Disse åttingene var ikke levende i datidens administrasjon, men bør snarere betraktes som reminisenser av en lengst forgangen samfunnsordning. Det er antatt at  
'''Åttingsting'''. På Vestlandet, dvs. i det gamle Gulatings lagdømme, finner man ennå på 1600-tallet såkalte åttingsting. Det dreier seg i disse tilfellene om vanlige ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]'' (s.d.) som etter rettskretsen, åtting, har fått betegnelsen åttingsting. Disse åttingene var ikke levende i datidens administrasjon, men bør snarere betraktes som reminisenser av en lengst forgangen samfunnsordning. Det er antatt at  
åttingene kan ha hatt en funksjon i den gamle l
åttingene kan ha hatt en funksjon i den gamle leidangsordningen. S.I.
eidangsordningen. S.I.


{{nhl}}
{{nhl}}

Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 12:27

Åttingsting. På Vestlandet, dvs. i det gamle Gulatings lagdømme, finner man ennå på 1600-tallet såkalte åttingsting. Det dreier seg i disse tilfellene om vanlige bygdeting (s.d.) som etter rettskretsen, åtting, har fått betegnelsen åttingsting. Disse åttingene var ikke levende i datidens administrasjon, men bør snarere betraktes som reminisenser av en lengst forgangen samfunnsordning. Det er antatt at åttingene kan ha hatt en funksjon i den gamle leidangsordningen. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.