277 588
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bergverksjurisdiksjon'''. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter tysk mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et ''[[Leksikon:regale|regale]]'' ( | '''Bergverksjurisdiksjon'''. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter tysk mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et ''[[Leksikon:regale|regale]]'' (se dette), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien. | ||
Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av 1600-tallet og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved | Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av [[1600-tallet]] og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kongelig [[Leksikon:forordning|forordning]] av 16. august [[1654]] (''NRR'' XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av [[1800-tallet]]. ''[[Leksikon:Bergamtet|Bergamtet]]'' (se dette), også kalt overbergamtet, fra [[1654]] i [[Kristiania]], senere på [[Kongsberg]], skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jamfør ''retterting''). Etter [[1667]] ble ''[[Leksikon:overhoffretten|overhoffretten]]'' (se dette) i Kristiania naturlig appellinstans. | ||
Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/ | Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for [[Leksikon:nordafjelske Norge|det nordafjelske Norge]] med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/ | ||
overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang. | overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang. | ||
Ifølge reskript av 12. februar [[1687]] (Fogtman s. 355) skulle ''overbergamtsretten'' på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. desember [[1689]] kom det et nytt reskript om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en ''underbergamtsrett'' på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker [[Leksikon:sønnafjelske Norge|sønnafjells]]; unntatt var grevskapene (jamfør ''birk''). Overbergamtsretten i [[Trondheim]] skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved [[Røros kobberverk]]. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette, Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til [[1812]], men bergamtet nordafjells ble i [[1711]] til en viss grad underordnet Kongsberg. | |||
Ved berganordningen av 7. | Ved berganordningen av 7. september [[1812]] ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. september [[1830]] ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene. | ||
Bergverksjurisdiksjonen skulle egentlig bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt | Bergverksjurisdiksjonen skulle egentlig bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt med hensyn til strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. Forordning av 7. februar [[1738]] bestemte at dokumenter angående bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells. | ||
Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens ''[[Leksikon:tingbøker|tingbøker]]'' ( | Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens ''[[Leksikon:tingbøker|tingbøker]]'' (se dette) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bergverk|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Bergverk|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]] | ||