Leksikon:Bu f.

Bu, f. (gno. bú∂, f., dansk bod, m.). I. Lite hus, som regel ettroms. B. i denne betydningen har hatt en lang rekke funksjoner, som i skriftlige kilder og i målførene oftest er nærmere angitt ved et forledd. F.eks. kjeller-b. (s.d.), fisker-b. / ror-b. / sjø-b., sove- og oppholdsrom for fiskere i fiske­tiden, av og til kombinert med naust; på strand­steder og i fiskevær langs kysten av Vest- og Nord-Norge har det i nyere tid stått større og mind­re samlinger av slike hus; seter-b./støls-b., hus på setra (stølen), brukt som menneskebolig eller til oppbevaring av seterproduktene; i det ­siste tilfellet kunne det kalles melke-b., men ­denne betegnelsen var også i bruk om et tilsvar­ende hus på gården (se eldhus); salt-b., hus som rommet saltkjelen ved saltkoking (s.d.); øl-b. var enten et hus til oppbevaring av øl eller – i byer og på markeder – til utsalg av øl. Høy-b. betegnet ­oftest ei utløe.

II. I Vest-Agder og på Vestlandet var b. eller senge-b. et hus på gården, i hovedtrekkene med samme funksjon som loft (s.d.) andre steder i landet. B. var oftest et ettroms, laftet hus. Over store deler av Vestlandet hadde b. svalgang ved tverrveggen, der inngangsdøra var, og ved begge langsidene. Innvendig var det veggfaste senger ved én eller ved begge langveggene. B. hadde ikke ildsted og derfor heller ikke ljore, men det var vanlig med lysåpninger. B. var gårdens gjestehus og ble utstyrt med glassvindu langt tidligere (1600-tallet) enn stuebygningen. Også klær ble oppbevart på b. I sjeldnere tilfelle forekom den vestlandske b. i to etasjer. Oftest ble det da oppbevart mat i første etasje (funksjon som bur (s.d.)), mens bualoftet var sengerom.

På Jæren ble b. i nyere tid (i hvert fall fra 1700-tallet) satt inntil stua og forbundet med den ved hjelp av en midtgang. B. var der alltid i én etasje, men det var ofte lagt himling som ga et loftsrom eller en lem oppunder røstet. På lemmen ble bl.a. kornet oppbevart.

III. På flatbygdene østafjells ble betegnelsen b. eller loft-b. brukt om loft (s.d.). Samme terminologi forekom også andre steder, spesielt når første etasje i loftet ikke hovedsakelig var oppbevaringsrom for matvarer.

IV. Betegnelse på første etasje i loftet, også kalt under-b.

V. Dss. bur (s.d.). H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.